Nettsider med emneord «Historie» - Side 5

Publisert 1. feb. 2012 12:19
Dagens studier i vikingtid gir nye innfallsvinkler til historien. Forskningen tegner risset av et rikt internasjonalt handelsnett på 700-tallet og avliver forestillingen om ville vikinger som kaster seg over et ukjent Europa i 790-årene.
Publisert 1. feb. 2012 12:06
Innvandring er ofte gjenstand for heftig debatt. Men fenomenet er på ingen måte nytt. Til Norge har mennesker vandret gjennom hele historien. Det har endret innvandrerne selv og folket de kom til. I fem år har historikere ved Universitetet i Oslo studert møtene mellom dem som kom og dem som var.
Publisert 1. feb. 2012 11:48
Sjøsamene og den norske kystbefolkningen har i flere hundre år hatt hevd på saltvannsfisket i Finnmarksfjordene. Den særegne hevden reddet den norske fiskerigrensen mot England i 1951. Nå kan de historiske argumentene brukes for å verne de kystnære områdene over hele landet den dagen Norge måtte bli EU-medlem.
Publisert 1. feb. 2012 12:06
Legenden om den hellige Sunniva er trolig modellert etter liknende helgenfortellinger i gælisk tradisjon. Dette hevder språkforskeren Jan Erik Rekdal som mener Sunniva-myten viser en sterk og vedvarende innflytelse fra det gæliske området på norrøn kultur.
Publisert 1. feb. 2012 12:06
For svenskene var Norge en gang et slags ”reserve-Amerika”. På 1800-tallet krysset de grensen i tusentall. Landet i vest lokket med jobber og høyere lønninger.
Publisert 1. feb. 2012 12:13
Da Norske Selskab ble offisielt etablert i 1774, uttalte et av medlemmene, Ole Gjerløw Meyer, at hovedmålet var "… ved bekjente venners hjelp forjage den fortredelige kjedsomhet". Lystighet og uhøytidelige vers preger vårt bilde av de myteomspunne dikter- og svirebrødrene som slo seg ned i København på slutten av 1700-tallet. Hvem de var og hva de skrev, er det likevel ikke mange som vet stort om i dag.
Publisert 1. feb. 2012 12:06
De siste årene er de multikulturelle miljøene i Norges storbyer blitt sterkt fokusert. Men i landets nordligste deler har befolkningen vært sammensatt i århundrer. Kvenene skiller seg ut ved å bevare sin innvandrerstatus i generasjoner.
Publisert 1. feb. 2012 12:02
I høst feirer Historisk museum i Oslo 100 år. Hva har skjedd med forskning og formidling siden den monumentale bygningen åpnet dørene for publikum i 1904?
Publisert 1. feb. 2012 12:12
I et mannsdominert forskermiljø der de fleste har beskjeftiget seg med konger, kriger og statsdannelser, har professor i historie, Sølvi Sogner (68), gått sine egne veier. Hennes forskerhjerte har, siden det ble vekket, banket for historiens hverdagsmennesker og for hvordan disse levde sine liv.
Publisert 1. feb. 2012 12:17
«På Blindern, og bare der, kan det fremtidige universitet vi trenger, skapes. (...) Anlegget vil i seg selv virke samlende for dem som vanker der; det vil gi arbeidsfred og tankero; det vil være den naturlige ramme om studier og fritid.» (Fra Peter H. Rokseths bok Universitetet på Blindern.)
Publisert 1. feb. 2012 12:09
Lærebøkene i vin og lærebøkene i avhold stod på hver sin side av den norske kulturkampen i første halvdel av 1900-tallet. Mens vinbøkene representerte det fallerte borgerskapets idealer, var avholdslitteraturen preget av vitenskapelighet, streng arbeidsetikk og framskrittstro.
Publisert 1. feb. 2012 12:02

Retorikken er en av de mest seiglivede kunnskapstradisjonene i Vesten. I 2500 år har læren om talekunsten vært en sentral del av lærdomskulturen. Men hva var egentlig antikkens retorikk og er det noen vits i å studere dette i dag?

Publisert 1. feb. 2012 12:04

Kan Norge regnes som den 51. amerikanske delstat? Eller er ”amerikaniseringen” av norske samfunnsforhold bare et resultat av prosesser som foregår i alle vestlige land? Dette forsøker samtidshistorikerne å gi svar på i prosjektet ”Amerika i våre hjerter?” som starter denne høsten.

Publisert 1. feb. 2012 12:00
Hva er lykke og hvordan leve et godt liv? Vin, golf og sydenferie, svarer den kulørte presse. Mest mulig sex, istemmer Dagbladet. Men når forskerne søker lykkens vesen, er det til grekerne og romerne de går. For ingen har reflektert så godt og grundig om lykke som dem.
Publisert 1. feb. 2012 11:57
Kyskheten stod ikke akkurat i høysetet i Rendalen på attenhundretallet. De fleste hoppet i høyet før bryllupsnatten. Rundt 1850 hadde allerede halvparten av brudene fått barn. En av fem var gravide under vielsen.
Publisert 1. feb. 2012 11:54
"1968" er ikkje eit årstal; det er eit symbol. Bare få av dei hendingar og haldningar som blir samla under merkelappen, høyrer heime i 1968, men noen i åra før, og dei fleste utover på 70-talet. 68-generasjonen fekk si hittil mest livskraftige kulturelle tolking i 1984 med boka til petit-sosiologen Nils-Fredrik Nielsen: "Ekte sekstiåttere spiser ikke seipanetter".
Publisert 1. feb. 2012 12:02
De olympiske lekene gir Hellas en unik mulighet til å presentere sin kulturelle kapital, men ønsket om å vise fram kulturarven kan komme i konflikt med kravene til vern og beskyttelse.
Publisert 1. feb. 2012 12:01
Etter 1736 ble ingen konfirmert hvis de ikke kunne lese: en analfabet var ikke lenger et fullverdig medlem av samfunnet. Vel 100 år senere ble lesning og skriving viktig for å møte det moderne samfunnets krav til ferdigheter. I nyere tid er fokuset også blitt rettet mot de elevene som har spesielle lese- og skriveproblemer.
Publisert 1. feb. 2012 11:56
Professor Trygve Helgaker ved Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo, fikk fredag 1. september tildelt universitetets forskningspris. Overrekkelsen skjedde tradisjonen tro på universitetets årsfest. Professor Kari Vogt fikk formidlingsprisen og prisen for godt læringsmiljø ble tildelt Gründerskolen.
Publisert 1. feb. 2012 11:56
Vær kritisk til de historiske beskrivelsene av pest! Datidens pest kan ha vært andre epidemier. Og det som ble beskrevet som andre sykdommer, kan etter våre begreper likevel ha vært pest.
Publisert 1. feb. 2012 11:56
Svartedauden var ikke alene om å drepe. Frem til midten av 1600-tallet ble Norge rammet av ytterligere et tjuetalls epidemier som kan ha vært pest. Lokalt drepte de opptil 40 prosent av befolkningen.
Publisert 1. feb. 2012 11:57
Jødehat er en dyptpløyende bok om et urgammelt fenomen som nå er på fremmarsj igjen, også i Vest-Europa, etter å ha vært tabubelagt siden krigen. Det er en bok man blir innvendig dårlig av å lese – og som effektivt knuser myten om europeerne som særlig rasjonelle eller humanistiske.
Publisert 1. feb. 2012 12:21
Han var den første som avla doktorgraden ved et universitet i Norge. Frederik Holst var en foregangsmann i synet på det norske fengselsvesenet og behandlingen av sinnslidende.
Publisert 1. feb. 2012 12:02
Hvordan kan det ha seg at det plutselig oppstod et demokrati i historien? Var det utilsiktet eller lå det en tanke bak? La oss se på bystaten Athen.
Publisert 1. feb. 2012 12:23
«Har du to brød, så sel det eine og kjøp ei bok.» Det var mottoet til eventyraren Bjarne Kroepelien. Han samla 5000 bøker om Polynesia, ein skatt Universitetsbiblioteket eig i dag. For Thor Heyerdahl vart møtet med denne boksamlinga starten på eit livsverk.