Publisert 1. feb. 2012 12:23
«Har du to brød, så sel det eine og kjøp ei bok.» Det var mottoet til eventyraren Bjarne Kroepelien. Han samla 5000 bøker om Polynesia, ein skatt Universitetsbiblioteket eig i dag. For Thor Heyerdahl vart møtet med denne boksamlinga starten på eit livsverk.
Publisert 1. feb. 2012 12:22
Da dr.philos. Ørnulf Hodne skulle samle stoff til boka Folk og fritid, om arbeiderbevegelsen og fritiden i mellomkrigsårene, hendte det at informantene ikke følte seg helt vel. Glemselens slør hadde lagt seg over røde faner, gamle kampsanger, folkemøter og Sovjet-tro agitasjon. Og så kommer denne vennlige, men nysgjerrige professortypen og vil rippe opp i det alt sammen.
Publisert 1. feb. 2012 12:22
Rettsprotokoller med gotisk håndskrift, skrevet ned i høyt tempo under møter på tinghuset; håndskrift som endrer seg for hver ny referent; mørke kopier med overstrykninger og gjennomslag fra trehundre år gamle tingbøker.
Publisert 1. feb. 2012 12:19
Diskusjonen om hvordan stedsnavn skal skrives, ser ut til å være like aktuell i dag som for 50 eller 100 år siden. Uenighet oppstår på flere plan, og særlig i møtet mellom normert skrift og lokal uttale blir det lett problemer. I tillegg er det i dag langt flere personer som engasjerer seg i diskusjonen om navneformer enn det var på 1800-tallet eller før.
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Før fotografiet ble illustrasjonene til vitenskapelige verker ofte utført av framtredende kunstnere. Samspillet mellom kunst og vitenskap er tema for en utstilling og bok som Dag Hofseth, Guttorm Guttormsgaard og Øivind Larsen har jobbet fram. Kunstverkene er hentet fra universitetets bokskatter.
Publisert 1. feb. 2012 12:10
Universitetets rolle er til debatt. Skal det bygge på den humboldtske dannelsestradisjon eller bli strømlinjeformet og markedsorientert?
Publisert 1. feb. 2012 12:06
For svenskene var Norge en gang et slags ”reserve-Amerika”. På 1800-tallet krysset de grensen i tusentall. Landet i vest lokket med jobber og høyere lønninger.
Publisert 1. feb. 2012 12:06
Innvandring er ofte gjenstand for heftig debatt. Men fenomenet er på ingen måte nytt. Til Norge har mennesker vandret gjennom hele historien. Det har endret innvandrerne selv og folket de kom til. I fem år har historikere ved Universitetet i Oslo studert møtene mellom dem som kom og dem som var.
Publisert 1. feb. 2012 12:06
De siste årene er de multikulturelle miljøene i Norges storbyer blitt sterkt fokusert. Men i landets nordligste deler har befolkningen vært sammensatt i århundrer. Kvenene skiller seg ut ved å bevare sin innvandrerstatus i generasjoner.
Publisert 1. feb. 2012 12:06
Jens Braarvig og Bent Natvig m.fl. (red.), To kulturer? Pax Forlag: Oslo 2002, 155 s.
Publisert 1. feb. 2012 12:04
Kan Norge regnes som den 51. amerikanske delstat? Eller er ”amerikaniseringen” av norske samfunnsforhold bare et resultat av prosesser som foregår i alle vestlige land? Dette forsøker samtidshistorikerne å gi svar på i prosjektet ”Amerika i våre hjerter?” som starter denne høsten.
Publisert 1. feb. 2012 12:04
I høst blir Observatoriet, universitetets eldste bygning, museum. Dette er starten på en omfattende vitenskapshistorisk museumsvirksomhet ved Universitetet i Oslo.
Publisert 1. feb. 2012 12:04
Debatten har rast fra den første studentuniformen i 1820 til studentlua døde stille ut etter 1968: Skal studenten skille seg fra øvrige samfunnsborgere med ytre kjennetegn?
Publisert 1. feb. 2012 12:03
Det moderne samfunnet er basert på et vitenskapelig verdensbilde. I norsk sammenheng er det Universitetet i Oslo som i snart 200 år har vært den viktigste leverandøren av vitenskapelig kunnskap og refleksjon. Når en gruppe forskere nå skriver universitetets historie på nytt, er det nettopp for å undersøke en nøkkelinstitusjon i utviklingen av det norske samfunnet.
Publisert 1. feb. 2012 12:02
I kjelleren på Vikingskipshuset ligger rundt 200 fragmenter etter en småbåt fra Gokstadfunnet. Hvordan så denne båten ut? Hvordan tenkte og arbeidet de som bygde den for 1000 år siden? For å svare på disse spørsmålene blir det nå laget to forskjellige rekonstruksjoner som begge skal være like ”sanne”.
Publisert 1. feb. 2012 12:02
Retorikken er en av de mest seiglivede kunnskapstradisjonene i Vesten. I 2500 år har læren om talekunsten vært en sentral del av lærdomskulturen. Men hva var egentlig antikkens retorikk og er det noen vits i å studere dette i dag?
Publisert 1. feb. 2012 12:01
I dag skifter moter og trender i rasende fart. Men motene endret seg i middelalderen også - om enn i langt saktere tempo.
Publisert 1. feb. 2012 12:01
Etter 1736 ble ingen konfirmert hvis de ikke kunne lese: en analfabet var ikke lenger et fullverdig medlem av samfunnet. Vel 100 år senere ble lesning og skriving viktig for å møte det moderne samfunnets krav til ferdigheter. I nyere tid er fokuset også blitt rettet mot de elevene som har spesielle lese- og skriveproblemer.
Publisert 1. feb. 2012 12:00
Hva er lykke og hvordan leve et godt liv? Vin, golf og sydenferie, svarer den kulørte presse. Mest mulig sex, istemmer Dagbladet. Men når forskerne søker lykkens vesen, er det til grekerne og romerne de går. For ingen har reflektert så godt og grundig om lykke som dem.
Publisert 1. feb. 2012 11:57
Kyskheten stod ikke akkurat i høysetet i Rendalen på attenhundretallet. De fleste hoppet i høyet før bryllupsnatten. Rundt 1850 hadde allerede halvparten av brudene fått barn. En av fem var gravide under vielsen.
Publisert 10. des. 2004 00:00
Gjeteren under treet spillende på en fløyte. Motivet har vært umåtelig populært i litteratur og malerkunst fra antikken og like fram til vår egen tid. Hvorfor? – Kanskje fordi hyrdemotivet forteller om
det gode liv, sier postdoc i latin,
Mathilde Skoie.
Publisert 1. feb. 2001 00:00
Ved å følge sporene i språket kan forskerne fortelle mye om taternes og sigøynernes historie. Professor i allmenn lingvistikk ved Universitetet i Oslo, Rolf Theil Endresen, er en av de få i Norge som kan noe om denne ukjente delen av vår kultur.
Publisert 1. jan. 2001 00:00
Publisert 1. juni 1996 00:00
For snart 40 år siden pekte den engelske naturviteren og forfatteren Charles P. Snow på det dype skillet mellom dem som er utdannet i natur-vitenskapene og dem som er utdannet i humanist-iske fag. I boken The Two Cultures hevdet han at det er en høy mur mellom «de to verdenene» og at få interesserer seg for hva som skjer på den andre siden av det insti-tusjonelle skillet i akademia. Er det annerledes i dag? Hva oppnår man med bedre kommunikasjon over faggrenser? Apollon har invitert tre universi-tetsforskere med ulik fag-lig forankring til en dialog om forholdet mellom tradisjonelt atskilte kulturer og fagdisipliner ved universitetet.