Nettsider med emneord «Litteraturvitenskapelige fag»

Publisert 1. mars 1995 00:00
Egil Børre Johnsen: Den andre litteraturen. Hva sakprosa er. Cappelen Akademisk Forlag, 1995
Publisert 1. jan. 1996 00:00
Trond Berg Eriksen, Nordmenns nistepakke. En kritikk av den norske kanon, Cappelens upopulære skrifter, 1995
Publisert 5. apr. 1995 00:00
Hans H. Skei På litterære lekeplasser. Studier i moderne metafiksjonsdiktning Universitetsforlaget 1995
Publisert 1. mars 1998 00:00
Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750 til 1995Redigert av Egil Børre Johnsen og Trond Berg Eriksen Universitetsforlaget, 1998
Publisert 1. mars 1998 00:00
Jean Paul Sartre: Hva er litteratur? Oversatt av Knut Stene-Johansen Pax forlag 1998
Publisert 1. juni 1996 00:00
Det er gått mer enn hundre år siden Henrik Ibsens internasjonale gjennombrudd. I 1878/79 gikk Samfundets støtter sin seiersgang på mange av Europas store scener. Internasjonaliseringen av Ibsens diktning, både som scenekunst og forsk-ningsobjekt, har økt gjen-nom hele vårt århundre. I dag står utenlandske forskere i kø for en plass som gjesteforsker ved Senter for Ibsenstudier i Oslo.
Publisert 1. apr. 1998 00:00
- Eg kjenner ganske stor avstand til det vitskaplege personalet også etter fleire år som heiltidsstudent. Mange studentar blir nok skuffa over undervisninga, og dette at ho er forskingsbasert, som det står i festtalane, merkar ein ofte ikkje så mykje til.
Publisert 10. des. 2004 00:00
Gjeteren under treet spillende på en fløyte. Motivet har vært umåtelig populært i litteratur og malerkunst fra antikken og like fram til vår egen tid. Hvorfor? – Kanskje fordi hyrdemotivet forteller om det gode liv, sier postdoc i latin, Mathilde Skoie.
Publisert 1. feb. 2012 12:08
Bokmelding
Publisert 1. feb. 2012 12:22
Romanen er en sjanger som er fantastisk godt egnet til å gjenspeile, fortolke og skape den menneskelige virkelighetens mangfold, mener professor Juliette Frølich ved Klassisk og romansk institutt.
Publisert 1. feb. 2012 12:07
– 68-generasjonen blant litteraturforskerne har sett det som sin oppgave å restaurere Knut Hamsun ved å hevde at han var modernist og ved å underbygge todelingen av ham som poetisk geni og politisk idiot. Dette perspektivet synes jeg det er på høy tid å markere avstand til, sier Ståle Dingstad. Han har skrevet doktoravhandling om forbindelsen mellom litteraten og politikeren Hamsun.
Publisert 1. feb. 2012 12:09
Bokmelding
Publisert 1. feb. 2012 12:21
Mange ser i dag ut til å meine at biografiar ikkje kan oppfattast som anna enn mindreverdig fiksjonsdikting. Men dette har på ingen måte redusert talet på biografiar som kjem ut eller den appellen dei har hos svært mange lesarar. Kva er det som bestemmer forteljinga som biografane må gje til beste?
Publisert 1. feb. 2012 12:13
Da Norske Selskab ble offisielt etablert i 1774, uttalte et av medlemmene, Ole Gjerløw Meyer, at hovedmålet var "… ved bekjente venners hjelp forjage den fortredelige kjedsomhet". Lystighet og uhøytidelige vers preger vårt bilde av de myteomspunne dikter- og svirebrødrene som slo seg ned i København på slutten av 1700-tallet. Hvem de var og hva de skrev, er det likevel ikke mange som vet stort om i dag.
Publisert 1. feb. 2012 11:42
Forfattaren er primært opptatt av korleis historia er ein vital dimensjon i dei tekstane ho studerer, seier Atle Kittang, professor i allmenn litteraturvitskap ved Universitetet i Bergen. Han melder boka Et nesten historisk preg. Essays om fransk litteratur av Gro Bjørnerud Mo, professor i fransk litteratur ved Universitetet i Oslo.
Publisert 1. feb. 2012 12:00
Tolstoj tok nesten knekken på ham. Dostojevskij har gjort ham populær som foredragsholder. Tsjekhov har han forlatt mellom to permer, mens Pusjkin er hans siste kjærlighet. ”Liv og diktning” heter hans nye bok om Anton Tsjekhov. Boken om professor Geir Kjetsaas eget liv kunne ha hett ”Liv og diktere”. Russiske, vel å merke.
Publisert 1. feb. 2012 12:04
Johan L. Tønnesson (red.): Den flerstemmige sakprosaen. Fagbokforlaget, 2002. 250 s. og Kjell Lars Berge (red.): Teksthistorie. Tekstvitenskapelige bidrag. Skrifter fra projektmiljøet Norsk Sakprosa, 2002. 267 s.
Publisert 1. feb. 2012 12:22
Sophus Bugges hus breier seg lavt mellom høyblokkene på Øvre Blindern. Bygningen vender sine vinduer mot alle kanter.
Publisert 1. feb. 2012 11:55
Fonetiker Wencke Ophaug hjelper sangere med den rette uttalen. Nå jakter hun på hvordan den tyske sanguttalen var på syttenhundretallet, den gangen barokkomponist Telemann skrev kantatene sine.
Publisert 1. feb. 2012 12:19
Ivar Aasen likte ikkje å stå i noko rampelys med han levde, og han ville nok ha halde seg like mykje i bakgrunnen i dag om han hadde fått høve til å vera mellom dei fedrane som han ein gong tenkte seg skulle sjå att på jordi, om dei kjende sitt folk og sitt land. Det får no vera som det vil, vi kan ikkje gjera han til viljes i alt, heller ikkje ved eit hundreårsminne.
Publisert 1. feb. 2012 12:02

Retorikken er en av de mest seiglivede kunnskapstradisjonene i Vesten. I 2500 år har læren om talekunsten vært en sentral del av lærdomskulturen. Men hva var egentlig antikkens retorikk og er det noen vits i å studere dette i dag?

Publisert 1. feb. 2012 12:02
Hvordan kan det ha seg at det plutselig oppstod et demokrati i historien? Var det utilsiktet eller lå det en tanke bak? La oss se på bystaten Athen.
Publisert 1. feb. 2012 11:49
Ole Robert Sunde har skrevet bokessay om Johan L. Tønnessons bok: hva er SAKPROSA som kom ut på Universitetsforlaget i 2008.
Sunde (f. 1952) er skjønnlitterær forfatter. Han har utgitt dikt, essays, prosatekster og romaner. Hans siste utgivelse er: Jeg er et vilt begrep. Essays 2007.
Publisert 1. feb. 2012 11:52
Professor Karin Gundersen ble allerede frankofil på landsgymnaset i Steinkjer. Livsnyteren elsker den franske dannelsen, Paris, katten Sophus og samtaler over et langt måltid. Prispengene fra det svenske akademiet ble brukt på champagne til gode venner.
Publisert 1. feb. 2012 12:06
68-erne gjorde det til en kampsak å droppe latinen fra forberedende. De siste årene har Klassisk og romansk institutt merket en økende interesse for faget. – Latin er en viktig nøkkel til å forstå den antikke verden - og antikkens kultur er selve grunnen vi står på, sier postdoc i latin Mathilde Skoie.