Nettsider med emneord «Matematikk og naturvitenskap»

Publisert 1. jan. 1996 00:00
Bjørn Westlie: Drømmen om det perfekte mennesket. Fra arvehygiene til genhygiene. Gyldendal Norsk Forlag, 1995
Publisert 1. jan. 2001 00:00
Bokmelding
Publisert 1. jan. 2000 00:00
Thomas Hylland Eriksen & Dag O. Hessen: Egoisme. Aschehoug 1999.
Publisert 4. mars 2000 00:00
Anmeldelse av Geir Hestmark: Vitenskap og nasjon: Waldemar Christopher Brøgger 1851-1905. Oslo 1999 (862 s.)
Publisert 5. apr. 1996 00:00
Harald Beyer Brochs kommentarer til min artikkel «Krigens bio-logiske røtter» (Apollon nr. 3/96) bekrefter at bio-loger og enkelte antropologer fortsatt befinner seg på forskjellige steder i det vitenskapelige landskapet.
Publisert 1. jan. 1996 00:00
«Bærekraftig utvikling» er blitt stående som det store fyndordet fra Brundtland-kommisjonens rapport Vår felles framtid (1987). Men begrepet har en umulig dobbeltrolle: Alle berørte parter skal akseptere meningsinnholdet, samtidig som det skal ha et bærekraftig budskap.
Publisert 5. apr. 1996 00:00
Det er gledelig å konstatere at mye har skjedd på 20 år i tilnærmingen mellom biologer og sam-funnsvitere. Harald Beyer Brochs konstruktive innlegg i dette nummeret vitner om at «tøværet» som smelter isen i konflikten mellom disse leir-ene, spesielt i USA, nå også har nådd vårt land.
Publisert 1. jan. 1999 00:00
Vi viser til artikkelen ”Kritisk sollys på klimadebatten” av astrofysikerne Pål Brekke og Oddbjørn Engvold (heretter forkortet til B og E) i Apollon 3/98. Vi kan i hovedsak slutte oss til de kommentarene som er gitt i tilsvaret fra Seip og Fuglestvedt i Apollon 4/98, men vi vil gjerne være mer spesifikke på noen punkter.
Publisert 1. jan. 1999 00:00
I boken Klima for alle pengene! etterlyser Øystein Noreng, Svein S. Andersen og Per Anker-Nilssen en mer nyansert klimadebatt der spesielt den vitenskapelige usikkerheten kommer klarere frem. Bokens retorikk og hang til å mistenkeliggjøre sentrale aktører i klimadebatten vanskeliggjør imidlertid en saklig debatt.
Publisert 1. apr. 1998 00:00
Norske biologer i fronten: - Det begynte med at vi ville studere partnervalget hos svarthvit fluesnapper. Dette førte oss over i nye og spennende fagområder, forteller professor i biologi, Tore Slagsvold og forskerkollega Glenn-Peter Sætre.
Publisert 1. feb. 1998 00:00
Det er i år ti år siden den store oppblomstringen av planktonalgen Chrysochromulina polylepis. Store algeoppblomstringer har forekommet både før og senere. Men denne oppblomstringen var langt mer dramatisk enn andre, den var enestående i sitt slag, og den hadde viktige konsekvenser.
Publisert 1. apr. 1998 00:00
Bestyreren ved Biologisk institutt, Norbert Roos, hevdet i forrige Apollon at det er «stor allmenn interesse for den såkalte IT-revolusjonen, mens det virkelig interessante skjer innenfor biologi».
Publisert 1. apr. 1998 00:00
I vår gruppes forskning har vi benyttet arvestoffet (DNA) til å avdekke nye deler av utviklingshistorien. Forskningen har også resultert i ny, matnyttig kunnskap og teknologi. Men utgangspunktet er hele tiden noen spørsmål som pirrer vår nysgjerrighet.
Publisert 1. mars 1998 00:00
Idet jeg er i ferd med å pakke ryggsekken for noen dager i felt (populasjonsundersøkelser av antatt sjeldne plantearter i Oslofjorden), mottar jeg manuskriptet «Fargerik urokråke», en presentasjon av liv og lære formidlet av instituttbestyrer ved Biologisk institutt, professor Norbert Roos. Apollon har pekt ut biologi som tema. Den nye redaktør ønsker debatt, og han ante at synet på hva biologisk forskning er og bør være, kanskje ikke er fullkomment homogent og harmonisk innen MN-fakultetets største institutt. Han hadde på forhånd spurt meg om jeg ville lese intervjuet før det gikk i trykken og eventuelt kommentere og opponere. Norbert Roos er laboratorie-biokjemiker, og jeg er hovedsakelig feltbotaniker. Jeg sa ja.
Publisert 4. okt. 2004 00:00
Hva er hva?
Publisert 15. des. 2004 00:00
Det kan ta 15 år fra bølgeforskerne får ideen om en matematisk formel til industrien tar den i bruk. Bølgeforskerne utvikler derfor formler som er tilpasset fremtidens regnekraft.
Publisert 6. okt. 2004 00:00
Geologer tok i bruk simuleringer som en av mange puslespillbrikker for å slå fast at vulkanutbrudd har ført til klimaendringer.
Publisert 14. mars 2005 00:00
Har du tenkt på hvorfor en brødskive som oftest lander med pålegget ned eller hvilken vei vannet renner ut av badekaret? Her er svarene!
Publisert 1. feb. 2012 12:07
Global oppvarming er et minefelt innenfor klimadebatten. Hva skyldes oppvarmingen? Er det oss mennesker som har skylden eller er det andre faktorer vi ikke kan kontrollere?
Publisert 1. feb. 2012 12:08
Soppen er verken dyr eller plante, men herre i sitt eget rike. Carl von Linné likte overhodet ikke soppen fordi den ikke passet inn i hans verdensbilde med blomster og dyr. Han var ikke engang sikker på om soppen tilhørte de levende arter. I dag er soppen fokus for forskere som kaller seg mykologer. Noen av dem sitter på Universitetet i Oslo og forbereder seg til den sjuende verdenskonferansen i mykologi som de er vertskap for i august.
Publisert 1. feb. 2012 12:05
Da kjemiprofessor Karl Petter Lillerud hadde forskningstermin ved Universitetet i Santa Barbara i California, gjorde han et eksperiment han selv betegner som ”far fetched”. Resultatet er ikke desto mindre oppsiktsvekkende: et molekyl med en struktur som verden aldri før har sett. Det kan få svært stor betydning for legemiddelindustrien.
Publisert 1. feb. 2012 12:05
Ved å sette sammen atomer på nye måter kan forskerne skape nye materialer med helt nye egenskaper. Mikro- og nanoteknologi handler om å kontrollere naturens minste byggesteiner. Denne kunnskapen er helt nødvendig for framtidens teknologiske utvikling.
Publisert 1. feb. 2012 11:58
Låvesvalene er ikke bare utro mot samlivspartnerne sine. De parer seg villig med slektningene sine. Ny forskning viser at hver tredje låvesvaleunge har en av mors nære slektninger som far.
Publisert 1. feb. 2012 11:58
Om femti år er sykdomsgenene dine så bra kartlagt at du kan ta en forebyggende kur mot sykdommer. Da får du kanskje beskjed om å spise mat med syntetisk sammensetning.
Publisert 1. feb. 2012 11:48
For noen år siden fikk Leif Aarvik omtale i media da han oppdaget en ny sommerfugl i Finnmark. Nå har han funnet flere hundre ukjente nattsommerfugler i Afrika. Han klassifiserer dem ved å studere underlivet deres.