Nettsider med emneord «Nordisk kulturvitenskap»

Da dr.philos. Ørnulf Hodne skulle samle stoff til boka Folk og fritid, om arbeiderbevegelsen og fritiden i mellomkrigsårene, hendte det at informantene ikke følte seg helt vel. Glemselens slør hadde lagt seg over røde faner, gamle kampsanger, folkemøter og Sovjet-tro agitasjon. Og så kommer denne vennlige, men nysgjerrige professortypen og vil rippe opp i det alt sammen.

Som arkeolog graver Brit Solli fram historier om et annet folkeslag i en annen verden, ikke historien om våre forfedre. Hun er redd for at den statlige holdningen til arkeologi kan føre til økende frykt for det som er fremmed.

Diskusjonen om hvordan stedsnavn skal skrives, ser ut til å være like aktuell i dag som for 50 eller 100 år siden. Uenighet oppstår på flere plan, og særlig i møtet mellom normert skrift og lokal uttale blir det lett problemer. I tillegg er det i dag langt flere personer som engasjerer seg i diskusjonen om navneformer enn det var på 1800-tallet eller før.

Okser blir ofte oppkalt etter store krigere, sagafigurer, vikingkonger og norrøne guder, men noen okser får navn etter moren.

Alle lovpriser eventyrene til H.C. Andersen, men bare de færreste kjenner til skuespillet Mulatten som gir et bilde av samfunnets negerfordommer på attenhundretallet.

Den samiske fortellertradisjonen er en utømmelig kilde for å få innsikt i hvordan den samiske kulturen og religionen var før norske misjonærer begynte å formidle den samiske kulturen gjennom et kristent verdensbilde.

Dei fleste norske etternamna er gardsnamn. Namneforskarar lurer no på kor sterkt etternamnet knyter oss til garden, og om identiteten blir svekka viss gardsnamnet får ei moderne språkdrakt.