Nettsider med emneord «Pedagogiske fag» - Side 2

De fleste lærere ved norske universiteter og høgskoler er positive til ny teknologi, men oppfatter likevel bruk av IKT som en ekstra byrde. Dette viser de foreløpige resultatene fra en undersøkelse om IKT i høyere utdanning.

«Store naturvitere har ofte bekjent: «Jeg valgte vitenskapen til tross for undervisningen – ikke på grunn av den! » Kanskje er ungdommens møte med vitenskapens kunnskaper, verdier, idealer og ideologier slik at det fungerer som en vaksine mot videre studier – og ikke som en appetittvekker?»

Omkring 1. februar i år var Verdikommisjonens postkasse stappfull hver dag. Foreldre, lærere og (noen) elever landet over hadde tatt utfordringen: Diskutér viktige verdivalg i skolen, og send resultatet inn til kommisjonen!

Kunnskap er makt. Men kva hjelper det å vite om ein ikkje forstår? Å formidle forsking skal ikkje berre handle om faktakunnskap, men òg gi ei forståing som folk kan ta med seg. Kva den enkelte borgar skal meine om til dømes gasskraft og genmodifiserte matvarer eller radioaktivitet langs norskekysten, er avhengig av den forskingsformidlinga dei får.

Nyskapning innen utdanningssektoren er nødvendig for økonomisk vekst, konkluderer

Om vitenskapelig og demokratisk dannelse. Artikkelforfatteren er førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Oslo og leder innsatsområdet etikk.

Solveig Sehlin (27) fra Askim hadde aldri sendt en e-post før hun begynte på den praktisk-pedagogiske utdanningen. Nå har hun lært seg de digitale verktøyene, men er usikker på hvor mye av denne kunnskapen hun vil få bruk for som lærer.

- Det flerkulturelle samfunn og Internett gjør det nødvendig å tenke nytt om dannelse. Det er skolens oppgave å forenkle en komplisert verden og lære elevene å gjøre et pedagogisk begrunnet utvalg i informasjonsflommen, sier professor i pedagogikk, Lars Løvlie. Lars Løvlie har blant annet ledet det nasjonale prosjektet Skole-KULT under forskningsrådets forrige kulturforskningsprogram.

Det faglige innholdet har større plass i samtaler som skjer ansikt-til-ansikt enn samtaler på nett. Det går mer tid til organisering i nettgrupper enn i grupper som møtes fysisk. Veilederne er langt mer aktive i ansikt-til-ansikt-grupper enn i distribuerte grupper. Det er noen av resultatene fra et nylig gjennomført forskningsprosjekt om nettbasert læring i medisinstudiet.

Ved bruk av ny teknologi er det foretatt en grunnleggende omstilling av den praktisk-pedagogiske utdanningen ved Universitetet i Oslo. Fra kommende høst vil alle de over 300 lærerstudentene være knyttet til det IKT-baserte opplegget.

- En stor del av kritikken mot skolen er lite nyansert, teoretisk fordomsfull og svakt empirisk fundert. Ikke minst mitt eget forskningsfelt – pedagogikk – har vært for lite empirisk nysgjerrig, åpent og sensitivt overfor de endringene som har foregått i skolen.

UiO er det første universitetet i verden der nybegynnerstudentene
i en rekke realfag har tatt i bruk avanserte beregninger
på datamaskinen for å eksperimentere med virkeligheten.

- Herons formel for utrekning av arealet av ein trekant er utruleg vakker, seier Ragnar Solvang ved Senter for lærarutdanning og skuleteneste (SLS). Nyleg vart han utnemnd til æresdoktor ved Univerzita J.E. Purkyne i Den tsjekkiske republikk.

Det kan synes halsbrekkende å nærme seg kjærligheten som emne for undervisning i videregående skole. Den er jo så fortersket som tema, så banalisert i «Bay Watch», så trivialisert i tegneseriene, så pinlig gjennom pornografien.

Pedagogikk er sett på som et av de mest sentrale forskningsbaserte styringsredskapene i samfunnet. I Norge har Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo en særstilling innenfor den pedagogiske vitenskapen.

Den tradisjonelle samiske storfamilien kan forstås ut fra et flerforeldre-prinsipp. Barna inngår ikke bare i et skjebnefellesskap med foreldrene i kjernefamilien, men støttes av flere voksne som i prinsippet har foreldreansvar. Ordningen med rituelle slektninger øker barnas evne til å håndtere smerte, hevder forsker Vegard Nergård.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologien er på full fart inn i undervisning og læring ved universitetet. Med stadig ny og bedre teknologi er det lett å tenke at læringen blir tilsvarende god og effektiv. Men er det så enkelt?

- I pedagogisk debatt dukker det fra tid til annen opp overskrifter av typen: «Gjenreis kunnskapsskolen», «Ut med sosialpedagogikken» eller «Legg ned matematikken». Tilsynelatende er pedagogiske «kunnskapsidealer» og sosialpedagogiske «omsorgsidealer» skolepolitiske motsetninger, men utgangspunktet er politisk-historiske og vitenskapelige traumer som ligger skjult ieldre historie.

Utsett punktskriften! Det er langt viktigere for nyblinde å gjenkjenne former. Da kan en frustrerende læringsprosess forkortes fra tre år til tre kvarter.

Det finnes ingen enkle mekanismer der kunnskap overføres mellom ”hoder”. Forskningen på nettbasert læring viser at gode læringssituasjoner ikke kan forstås bare ut fra sosiale aspekter eller teknologiske egenskaper, men oppstår i samspillet mellom dem. Men med ny teknologi oppstår også ny sosial praksis innen høyere utdanning.

Svar til Rand-Hendriksen: Apollon har bede tre universitetsprofessorar med særskilt engasjement i spørsmål om studiekvalitet (Rolv Mikkel Blakar, Karen Jensen og Bernt Hagtvet) om å kommentere student Morten Rand-Hendriksens artikkel.

Fra nyttår av ble de pedagogiske miljøene på Universitetet i Oslo samlet i et nytt fakultet. Det ut-danningsvitenskapelige fakultet (UV) er et av de største i sitt slag i Europa.

Avisene melder det ofte, men det er ingen nyhet lenger: Elevene velger vekk realfagene i skolen. I alle fall de 'harde', de med mye teori, mange formler og mye matematikk. Bølgen av bortvalg brer seg oppover i systemet, færre velger naturfaglige og tekniske studier og yrker. Hvorfor? Svein Sjøberg er professor i naturfagenes didaktikk ved Universitetet i Oslo. Han er utdannet fysiker og pedagog

Påstand: En stor andel av elevene i vår 13-årige enhetsskole kjeder seg i de fleste timer, og mange har med god grunn følelsen av å være faglige tapere. Mye av årsaken ligger i en læreplan-, pensum- og prestasjonsfiksering som hindrer elevene i å bli sett og møtt som unike individer. Det samme gjelder universitetets studenter.