Nettsider med emneord «Samfunnsvitenskap» - Side 9

Marginaliseringa og iscenesettinga av døden i vårt samtidssamfunn skyldes uten tvil i stor grad at den er u- eller motproduktiv for økonomiske formål. Etter mitt syn bør døden gjeninnsettes helt i sentrum av vår oppmerksomhet, fordi den er en kjernefaktor i alles liv, og fordi et usminka og fortrøstningsfullt forhold til den er ei forutsetning for et godt liv, skriver

– Det er grunn til å hevde at utryddelsen av fattigdommen i verden moralsk sett er viktigere for oss enn det var for de allierte å stoppe nazistenes forbrytelser. Ved å opprettholde fattigdommen i verden, begår de rike landene det største menneskerettighetsbruddet i historien, sier den tyske moralfilosofen Thomas Pogge.

Etter tre års kamp har forsker Elisabet Rogg ved Universitetet i Oslo klart å dra i gang et kvinne– og kjønnsstudium i det patriarkalske Montenegro.

– Fred er ikke bare et spørsmål om enighet mellom stridende parter. Den må også ha mekanismer som sikrer respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Det sier Midtøsten-ekspert Nils A. Butenschøn om hvorfor Oslo-avtalen ikke førte til fred mellom israelere og palestinere.

I 1995 kom Unni Wikan til å uttale at det var respektløst å ikke stille krav til innvandrere – at det norske samfunnet hadde sviktet ved å tilby sosialhjelp i stedet for jobb og språkopplæring. Professoren i sosialantropologi ble øyeblikkelig stemplet som rasist og moralsk suspekt. Det skulle ta henne nesten ti år og en pris fra Fritt ord før hun hadde ristet beskyldningene av seg.

Vil politikere som sannsynlighvis taper valget neste gang, på tampen av sin styringstid iverksette store, offentlige investeringer som deres etterfølgere dermed tvinges til å fullføre?

Egentlig var det lærer hun skulle bli, Frøydis Hertzberg. Så ble det i stedet til at hun forsket på det skoleverket hun aldri kom til å undervise ved.

Ståle Eskeland sørger for å gi oss en bok som er langt mer enn en tørr, deskriptiv gjennomgang av andres forbrytelser andre steder.

Flere yrkesaktive småbarnsmødre og mer ustabile samliv til tross: Mye tyder på at det står ganske bra til med kulturformidlingen i dagens småbarnsfamilier. Mødre rapporterer blant annet om at de leser mer for sine barn enn foreldrene gjorde i mødrenes barndom.

Religionssosiologen Pål Repstad, professor ved Høgskolen i Agder og professor II ved Universitetet i Oslo, har diktet og kommentert ytterligere to portretter av typiske religiøse personer i dag.

I høst feirer Historisk museum i Oslo 100 år. Hva har skjedd med forskning og formidling siden den monumentale bygningen åpnet dørene for publikum i 1904?

Mange kvinner sliter seg gjennom hverdagen for å leve opp til forventninger fra arbeidsgiver og familie. Resultatet blir helseproblemer som legene ikke ser og som kvinnene selv overser. Nå tar samfunnsforskere tak i problemet.

Barn lurer gjerne på hvorfor det dogger på baderomsvinduet eller hvorfor skyggen alltid følger etter dem, men de vet ikke at denne undringen handler om fysikk. Senere i livet møter de fysikkfaget i skolen, men da er ofte undringen borte, og faget framstår som vanskelig og fjernt fra hverdagen. Norske skoleelever velger ikke fysikk hvis de kan få slippe.

Da det senhøstes 1809 skulle utlyses Præmie for den beste avhandling om et universitet i Norge, ble det strid om hvordan utlysningen skulle utformes. J.C. Herman Wedel Jarlsberg ønsket en slags teknisk folkehøyskole et helt annet syn enn det han senere på nasjonens vegne forfektet i København. Beholdt han likevel noen av sine opprinnelige synspunkter?

”Kulepunkt-språket” er i bruk på møter, seminarer og konferanser verden over: – Framfor sammenhengende resonnementer, tenkes det mer og mer i lister av ord. Begrepene flyter nærmest motstandsløst over landegrensene.

Store ungdomskull øker risikoen for politisk ustabilitet, opptøyer, terrorisme og borgerkrig. Faren for borgerkrig er størst i Afrika sør for Sahara.

Njål Høstmælingen (red.): Hijab i Norge - Trussel eller menneskerett?, Abstrakt forlag (2004), 274 s.

Bokanmeldelse av: Tian Sørhaug: Managementalitet og autoritetens forvandling – Ledelse i en kunnskapsøkonomi, Fagbokforlaget (2004), 353 s.

Fingeren er symbol for én, hånden for fem og kroppen for tjue. Og madrassen ... for førti! Vi befinner oss i Afrika, nærmere bestemt Nigeria, og det er amanuensis Torgeir Onstad ved Senter for lærerutdanning og skoletjeneste som guider oss rundt i etnomatematikkens univers.

Litteraturprofessor Shuja’a Muslim al’Ani i Bagdad håper universitetene i Irak kan gjenoppstå som frie og uavhengige institusjoner. Men han frykter press både fra okkupasjonsmaktens administrasjon og de religiøse bevegelsene. I dette innlegget i Apollon ber han om hjelp fra utenlandske kolleger.

Under feltarbeidet i Mongolia delte sosialantropolog Benedikte Victoria Lindskog telt med et gammelt mongolsk nomadeektepar i åtte måneder. De fryktet ulver, fulle menn og løse hunder. Derfor fikk hun ikke bevege seg alene mer enn 30 meter fra teltet.

EU-parlamentsmedlemmene stemmer vanligvis partilojalt i saker med politiske konsekvenser. Derimot er partipisken meget svak i symbolske saker.

Over halvparten av alle ekteskapene i Panamdalen i Tibet er mellom én kvinne og flere menn. Fem ektemenn er ikke unormalt. Oppblomstringen av flermanneri er blitt langt vanligere de siste årene.

I Europa vokser det nå fram et politisk system verden aldri har sett maken til. Fra Universitetet i Oslo ledes et internasjonalt prosjekt som kan fortelle oss hva EU kommer til å bli.

Jon Hustad: Skolen som forsvann, Det Norske Samlaget, 2002, 160 s.