Nettsider med emneord «Sosialantropologi» - Side 2

Marginaliseringa og iscenesettinga av døden i vårt samtidssamfunn skyldes uten tvil i stor grad at den er u- eller motproduktiv for økonomiske formål. Etter mitt syn bør døden gjeninnsettes helt i sentrum av vår oppmerksomhet, fordi den er en kjernefaktor i alles liv, og fordi et usminka og fortrøstningsfullt forhold til den er ei forutsetning for et godt liv, skriver

I 1995 kom Unni Wikan til å uttale at det var respektløst å ikke stille krav til innvandrere – at det norske samfunnet hadde sviktet ved å tilby sosialhjelp i stedet for jobb og språkopplæring. Professoren i sosialantropologi ble øyeblikkelig stemplet som rasist og moralsk suspekt. Det skulle ta henne nesten ti år og en pris fra Fritt ord før hun hadde ristet beskyldningene av seg.

”Kulepunkt-språket” er i bruk på møter, seminarer og konferanser verden over: – Framfor sammenhengende resonnementer, tenkes det mer og mer i lister av ord. Begrepene flyter nærmest motstandsløst over landegrensene.

Njål Høstmælingen (red.): Hijab i Norge - Trussel eller menneskerett?, Abstrakt forlag (2004), 274 s.

Bokanmeldelse av: Tian Sørhaug: Managementalitet og autoritetens forvandling – Ledelse i en kunnskapsøkonomi, Fagbokforlaget (2004), 353 s.

Unni Wikans ”Generous Betrayal” er et anklageskrift mot mislykket integrasjonspolitikk og overgrep i minoritetsgrupper, med fokus på unge kvinner. Wikan gir dertil et spennende og ubeskjedent innblikk i en sjelden intellektuells politiske prosjekt.

Barn adopteres fra det fattige Sør til det rike Nord. Motsatt vei ”flyter’” vestlige ideer og begreper om barndom, familieliv og ”barnets beste”, påpeker Signe Howell, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo.

I høst feirer Historisk museum i Oslo 100 år. Hva har skjedd med forskning og formidling siden den monumentale bygningen åpnet dørene for publikum i 1904?

Under feltarbeidet i Mongolia delte sosialantropolog Benedikte Victoria Lindskog telt med et gammelt mongolsk nomadeektepar i åtte måneder. De fryktet ulver, fulle menn og løse hunder. Derfor fikk hun ikke bevege seg alene mer enn 30 meter fra teltet.

Over halvparten av alle ekteskapene i Panamdalen i Tibet er mellom én kvinne og flere menn. Fem ektemenn er ikke unormalt. Oppblomstringen av flermanneri er blitt langt vanligere de siste årene.

På landsbygda i Gambia er de fleste gift med nære slektninger. Flerkoneri er vanlig. Rekorden er over 100 familiemedlemmer. Målet
er en sterk og motstandsdyktig familieenhet.

Hvis familien bryter sammen, fører det til at samfunnet bryter sammen. Det mener Kristelig Folkeparti-politikerne. Men er det virkelig slik at familien kan gå i oppløsning? Familien er ifølge sosialantropologien en institusjon som finnes i alle samfunn, om enn i forskjellige former. Førsteamanuensis Trygve E. Wyller ved Det teologiske fakultet er enig med sosialantropologene. For ham er familien et nødvendig fenomen, som også skaper muligheter for det enkelte menneske.

Organisasjonen Norsk Raudt Fe (NFR) er ein av etterkrigs-Noregs store suksessar. Ved å nyte godt av lojalitet frå bøndene og overvake så å seie kvar eineste norske ku, har NFR ein unik "storfedatabase" resten av kuverda drøymer om. Ei norsk ku er ikkje det ho ei gong var.

I 30 år har førsteamanuensis Arne Røkkum vært opptatt av samfunnet på noen bortgjemte japanske øyer – kulturer hvor kvinnelige sjamaner spiller en nøkkelrolle. Gjennom deltakende observasjon har Røkkum fått innsikt i et samfunn som få, heller ikke japanere flest, vet noe særlig om.

Thomas Hylland Eriksen og Finn Sivert Nielsen: Til Verdens Ende og Tilbake, Fagbokforlaget: 2002, 297 s.

Sosialantropologen - en moralist med en nedlatende holdning til moderne, urban kultur? Den pasjonerte tangotolkeren og fotballforskeren, Eduardo P. Archetti, vitner om at det er lenge siden de harde 70-årene.

Universitetets rolle er til debatt. Skal det bygge på den humboldtske dannelsestradisjon eller bli strømlinjeformet og markedsorientert?