Nettsider med emneord «Språk og kultur»

Publisert 1. feb. 2012 12:23
Egentlig var det lærer hun skulle bli, Frøydis Hertzberg. Så ble det i stedet til at hun forsket på det skoleverket hun aldri kom til å undervise ved.
Publisert 1. feb. 2012 12:23
Snart vil hele verden nynne på norske middelalderballader. De skal legges ut i det verdensomspennende informasjonssystemet World Wide Web med både lyd, tekst og noter. Informasjon som det tidligere tok dager å finne fram til, vil kunne hentes ut med et lite klikk.
Publisert 1. feb. 2012 12:23
Henrik Ibsen i multimediautgave? Institutt for medier og kommunikasjon har begynt arbeidet med en slik produksjon og går i bresjen for en ny forskerrolle for humanister og samfunnsvitere.
Publisert 1. feb. 2012 12:23
Professor Anne-Lise Børresen er en av Norges fremste forskere innen medisinsk kreftgenetikk, men ingen talskvinne for grenseløs genforskning. - Ikke rør ved kjønnscellene, sier hun.
Publisert 1. feb. 2012 12:23
- Den moderne vitenskap og teknologi er stadig mer involvert og integrert i en kultur som truer livet på jorden. Vitenskapen og teknologien kan ikke lenger bare betraktes som leverandør av løsninger på verdens kriser, men som del av problemet selv.
Publisert 1. feb. 2012 12:23
Albert Einstein er en av verdens mest kjente menn. I dag ville han nok blitt betegnet som superkjendis. Einstein revolusjonerte verdensbildet med sin relativitetsteori. Han var en beskjeden mann som dyrket musikk som hobby. Den lille mannen med fiolinkassen, kalte noen ham. Hva gjorde han i Drøbak?
Publisert 1. feb. 2012 12:23
- Kristine Bonnevie har bare én feil, nemlig at hun er dame, ti da kan ikke universitetet få utnyttet henne nok! mente engang en professor.
Publisert 1. feb. 2012 12:23
«Har du to brød, så sel det eine og kjøp ei bok.» Det var mottoet til eventyraren Bjarne Kroepelien. Han samla 5000 bøker om Polynesia, ein skatt Universitetsbiblioteket eig i dag. For Thor Heyerdahl vart møtet med denne boksamlinga starten på eit livsverk.
Publisert 1. feb. 2012 12:23
- Tukthuset i Christiania ble på midten av 1700-tallet ikke bare brukt til å straffe forbrytere, men like mye som forbedringsanstalt for folk som førte et uønsket levesett, sier historiker Marit Slyngstad som har deltatt i Tingbokprosjektet ved Institutt for kultur- og samfunnsfag ved Universitetet i Oslo.
Publisert 1. feb. 2012 12:22
Da dr.philos. Ørnulf Hodne skulle samle stoff til boka Folk og fritid, om arbeiderbevegelsen og fritiden i mellomkrigsårene, hendte det at informantene ikke følte seg helt vel. Glemselens slør hadde lagt seg over røde faner, gamle kampsanger, folkemøter og Sovjet-tro agitasjon. Og så kommer denne vennlige, men nysgjerrige professortypen og vil rippe opp i det alt sammen.
Publisert 1. feb. 2012 12:22
Som arkeolog graver Brit Solli fram historier om et annet folkeslag i en annen verden, ikke historien om våre forfedre. Hun er redd for at den statlige holdningen til arkeologi kan føre til økende frykt for det som er fremmed.
Publisert 1. feb. 2012 12:22
Rettsprotokoller med gotisk håndskrift, skrevet ned i høyt tempo under møter på tinghuset; håndskrift som endrer seg for hver ny referent; mørke kopier med overstrykninger og gjennomslag fra trehundre år gamle tingbøker.
Publisert 1. feb. 2012 12:22
«Hun holdt seg litt i bakgrunnen. Var han med? Jo, bak i løftingen så hun ham. Hun hev etter pusten. Denne lumre fjordluften! Der så han henne.»
Publisert 1. feb. 2012 12:22
Sophus Bugges hus breier seg lavt mellom høyblokkene på Øvre Blindern. Bygningen vender sine vinduer mot alle kanter.
Publisert 1. feb. 2012 12:22
Medlem av Helsingforsgruppen i Moskva, aktiv i Movement Without Frontiers i Moskva, æresmedlem i Rådet til forsvar for menneskerettigheter og friheter i Prishtina, medlem i PEN-klubben og Nansen-komiteen i Norge.
Publisert 1. feb. 2012 12:22
Politikerne henter argumentene sine fra ekspertene, men hvilke eksperter de lytter til, varierer. I dag ser det ut til at samfunnsviterne er i ferd med å miste sin posisjon som politikkens veivisere, hevder historikeren Kjetil A. Jakobsen.
Publisert 1. feb. 2012 12:22
Med vandringsstaven i handa gjekk haugianaren Elling Eielsen omkring og delte ut dei første norske skulebøkene i Amerika. Han vandra frå Fox River til New York for å få trykt katekisma, ein avstand tilsvarande Oslo-Tromsø. Smeden frå Voss gjekk seg samstundes rett inn i norsk utvandrarhistorie.
Publisert 1. feb. 2012 12:22
Romanen er en sjanger som er fantastisk godt egnet til å gjenspeile, fortolke og skape den menneskelige virkelighetens mangfold, mener professor Juliette Frølich ved Klassisk og romansk institutt.
Publisert 1. feb. 2012 12:22
Det medisinske fakultet prioriterer ikke latinundervisning når ressursene skal fordeles. Per Holck, professor i anatomi, er redd norske leger skal sakke akterut i internasjonale sammenhenger.
Publisert 1. feb. 2012 12:22
En ettertraktet modell for velstand, opplysning, demokrati. En representant for en egennyttig, arrogant og aggressiv kolonialisme. Synet på Europa blant arabiske og muslimske intellektuelle har vært preget av en grunnleggende ambivalens. Det gjenspeiler erfaringer som store deler av den muslimske verden har hatt med Europa i moderne tid.
Publisert 1. feb. 2012 12:22
Det er blitt sagt at Niels Treschow er den betydeligste norske filosofen fra tiden før 1900. Men det var ikke bare som filosof han hadde noe å formidle.
Publisert 1. feb. 2012 12:21
Siden 1950-tallet har en musikalsk bevegelse formet sine framføringsidealer under overskriften «autentisk oppførelsespraksis». Bevegelsens naive drøm om å rekonstruere barokkmusikk slik den «egentlig» var, har ført til helt nye versjoner av musikken.
Publisert 1. feb. 2012 12:21
Vi trenger en ny etikk i vårt forhold til naturen. Det er bare når en foss blir lagt i rør og utnyttet til produksjon av kraft, at den får verdi for oss. Teologen og filosofen K.E. Løgstrup har tatt opp utfordringene fra den økologiske krisen. Mange av hans synspunkter spiller en viktig rolle i dagens forsøk på en etisk nyorientering.
Publisert 1. feb. 2012 12:21
Teologer har tradisjonelt lagt vekt på å finne den riktige tolkningen av skriftene. Representanter for den nyeste utviklingen i nytestamentlig forskning ser det som en viktigere oppgave å åpne fortellingene for ulike lesemåter.
Publisert 1. feb. 2012 12:21
Møtet med andre religioner tvinger en til å stille spørsmål ved egen kristentro. Samtidig åpner religionsmøtet for muligheten til å oppdage dybdedimensjonen i egen tro. Jeg har oppdaget at kristendommen er et mye større landskap enn hva vi i Norge stort sett har gjort det til.