Nettsider med emneord «Språk og kultur» - Side 4

Publisert 1. feb. 2012 11:53
Kryss i taket for denne boken! For nå er det ikke lenger bare pedagogikken som henvender seg til filosofien. Nå kommer også filosofien til pedagogikken. Og dermed er det åpning for fruktbar utveksling på tvers av fagmiljøer og fakulteter og til beste for den skole, de lærere og den elevflokk som opptar oss.
Publisert 1. feb. 2012 12:17
I 30 år har professor Otto Hageberg halde førelesingar om nordisk litteratur med brennande entusiasme. Og stadig snakkar og skriv han om litteratur på ein slik måte at både akademiske kollegaer, norsklærarar og folk utan så mykje som grunnfag i norsk ikkje berre heng med, men ofte også let seg rive med. Hageberg er litteraturprofessoren som påstår at han har eit uteoretisk gemytt og at han eigentleg ikkje er interessert i litteratur ...
Publisert 1. feb. 2012 12:18
Da Torill Steinfeld fylte 16 år, fikk hun Camilla Colletts bok Amtmandens Døttre av sine foreldre. Den var lang og tung, men hun leste den. I dag har hun lest alt fra fru Colletts hånd og nylig utgitt biografien om den unge Camilla. Den er blitt historien om et kvinnehjerte.
Publisert 1. feb. 2012 12:05
Hessen, Dag O. og Thore Lie: Mennesket i et nytt lys. Darwinisme og utviklingslære i Norge, J.W. Cappelen Forlag, 2002, 377 s.
Publisert 1. feb. 2012 11:54
"1968" er ikkje eit årstal; det er eit symbol. Bare få av dei hendingar og haldningar som blir samla under merkelappen, høyrer heime i 1968, men noen i åra før, og dei fleste utover på 70-talet. 68-generasjonen fekk si hittil mest livskraftige kulturelle tolking i 1984 med boka til petit-sosiologen Nils-Fredrik Nielsen: "Ekte sekstiåttere spiser ikke seipanetter".
Publisert 1. feb. 2012 12:21
«Alma mater», den nådige mor: Hennes navn brukes ofte på universitetet. I mange år fostret Alma Mater bare sønner. Hvordan har døtrene hatt det i hennes favn? Alma Maters døtre er tittelen på boken om kvinners historie ved universitetene. Den kommer ut nå i høst.
Publisert 1. feb. 2012 12:22
En ettertraktet modell for velstand, opplysning, demokrati. En representant for en egennyttig, arrogant og aggressiv kolonialisme. Synet på Europa blant arabiske og muslimske intellektuelle har vært preget av en grunnleggende ambivalens. Det gjenspeiler erfaringer som store deler av den muslimske verden har hatt med Europa i moderne tid.
Publisert 1. feb. 2012 12:17
Romavlytting kan bli blant politiets nye offentlig godkjente våpen mot grov kriminalitet. Finnes det en grense for hvilke midler som er etisk og moralsk forsvarlige for politiet å bruke? - Med tanke på at politiet har monopol på lovlig bruk av fysisk makt, er det forbausende lite debatt om hvor grensen for politiets arbeidsmetoder bør gå, sier stipendiat Vidar Halvorsen ved Institutt for rettssosiologi.
Publisert 1. feb. 2012 12:17
Hvis familien bryter sammen, fører det til at samfunnet bryter sammen. Det mener Kristelig Folkeparti-politikerne. Men er det virkelig slik at familien kan gå i oppløsning? Familien er ifølge sosialantropologien en institusjon som finnes i alle samfunn, om enn i forskjellige former. Førsteamanuensis Trygve E. Wyller ved Det teologiske fakultet er enig med sosialantropologene. For ham er familien et nødvendig fenomen, som også skaper muligheter for det enkelte menneske.
Publisert 1. feb. 2012 12:03
– Vitenskapelige framskritt har ført til at vi trenger ny forståelse av forholdet mellom kropp og sjel, mener filosofene Bjørn Ramberg og Olav Gjelsvik.
Publisert 1. feb. 2012 12:02

Utdrag fra den såkalte Herennius-retorikken, bok I, kap. 2.8, oversatt av Øyvind Andersen.

Publisert 1. feb. 2012 11:49
Ole Robert Sunde har skrevet bokessay om Johan L. Tønnessons bok: hva er SAKPROSA som kom ut på Universitetsforlaget i 2008.
Sunde (f. 1952) er skjønnlitterær forfatter. Han har utgitt dikt, essays, prosatekster og romaner. Hans siste utgivelse er: Jeg er et vilt begrep. Essays 2007.
Publisert 1. feb. 2012 12:23
Snart vil hele verden nynne på norske middelalderballader. De skal legges ut i det verdensomspennende informasjonssystemet World Wide Web med både lyd, tekst og noter. Informasjon som det tidligere tok dager å finne fram til, vil kunne hentes ut med et lite klikk.
Publisert 1. feb. 2012 12:22
Det er blitt sagt at Niels Treschow er den betydeligste norske filosofen fra tiden før 1900. Men det var ikke bare som filosof han hadde noe å formidle.
Publisert 1. feb. 2012 12:18
To forskningsetiske komiteer utreder for tiden forhold omkring uredelighet i norsk forskning. Om kort tid foreligger resultatene av en spørreundersøkelse som omfatter universitetene. Fusk i forskningen bryter med akademias mest grunnleggende idealer om redelighet og sannhetssøking. De forskningsetiske komiteene er opptatt av å unngå å mistenkeliggjøre norske forskningsmiljøer gjennom undersøkelsen. Samtidig mener de at forskersamfunnet må se det som en viktig oppgave å rydde opp i egne rekker ved forskningsetiske overtramp.
Publisert 1. feb. 2012 12:17
Den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag har i sommer avsagt sine første dommer mot krigsforbrytere fra det tidligere Jugoslavia. Blant tiltalepunktene har vært «forbrytelser mot menneskeheten». Hva er nå det for et begrep, og hvor henter en slik domstol sin legitimitet fra? Tanken om at noen moralske prinsipper står over hva som måtte være i staters nasjonale interesse, stammer fra en årtusen gammel moralfilosofisk tradisjon, nemlig naturrettstradisjonen, hevder filosofen Henrik Syse.
Publisert 1. feb. 2012 12:10
Steinaldermennesket på Svinesund hadde et godt liv. Klimaet var varmt og tilgangen på mat så god at det kanskje holdt med et par timers arbeid daglig. Nå graves boplassene til forfedrene ved svenskegrensen ut.
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Hvorfor skal teologien ha en plass på et universitet? Spørsmålet har vært stilt like siden Universitetet i Oslo ble etablert med Det teologiske fakultet som det første. I løpet av 1900-tallet – ”modernitetens hundreår” – har teologisk forskning arbeidet mye med dens vitenskapelige legitimitet.
Publisert 1. feb. 2012 12:05

Etter at miljøkritikeren Bjørn Lomborg ble dømt for brudd på god vitenskapelig skikk av det danske Utvalg Vedrørende Videnskabelig Uredelighet (UVVU), kommer debatten hit. Trenger vi et slikt utvalg i Norge? Blir det i så fall en inkvisisjon mot politisk ukorrekte forskere? Eller er det nødvendig med en objektiv instans for å avsløre juks i forskningen

Publisert 1. feb. 2012 12:02
Sviktende dømmekraft og dårlig moral har vært kjernen i en lang rekke skandaler i næringslivet de siste årene. Hvorfor går det galt?
Publisert 1. feb. 2012 11:59
De religiøse skillelinjene i Albania kan splitte nasjonens enhet hvis de religiøse lederne spiller på fordommene og setter folk opp mot hverandre. For fordommene florerer og landet er fullt av konspirasjonsteorier.
Publisert 1. feb. 2012 11:56
Han gir ikke inntrykk av å være noen verbal slugger. Ingen tøffing heller. Likevel var han raskt ute med kommentarer både i Sudbø-saken og den såkalte Kristina-saken og klarte å erte på seg både deler av akademia og Den norske Lægeforening. De anklager professoren i medisinsk etikk for å komme med giftige personangrep og utidige utspill i media. Med Albert Schweitzer som sitt store forbilde ønsker Jan Helge Solbakk aldri å såre noen, men må ikke for enhver pris bli likt. Bare respektert.
Publisert 1. feb. 2012 12:23
- Den moderne vitenskap og teknologi er stadig mer involvert og integrert i en kultur som truer livet på jorden. Vitenskapen og teknologien kan ikke lenger bare betraktes som leverandør av løsninger på verdens kriser, men som del av problemet selv.
Publisert 1. feb. 2012 12:09
Tibetstudier er mer populært enn noen gang. Kanskje skyldes det Dalai Lama eller at Richard Gere er kjendis-buddhist, men interessen for Tibet kan også være en genuin fascinasjon for en alternativ kultur. Forskningsfronten innen tibetologi er i utvikling, og ved Universitetet i Oslo arbeider blant andre religionhistorikeren Hanna Havnevik, som er en av verdens ledende eksperter på tibetanske nonner.
Publisert 1. feb. 2012 11:59
Dagens barnebøker er langt mer avanserte enn tidligere. Nå er fortellingene bygd opp på en slik måte at barn og voksne oppdager forskjellige ting i teksten. Da kan de utfylle leseopplevelsen for hverandre.