Smertefulle gjenforening

Den tyske gjenforeningen skrider langsomt fram. På universitetene har den skjedd relativt smertefritt, mens tilpasningen til den vesttyske markedsøko-nomien har skapt store skiller blant østtyskerne. Med en reell arbeids-ledighet på 25 prosent i øst har DDR-nostalgien gode kår, noe som gir seg utslag i en økende oppslutning om ekskommu-nistene i PDS (Partiet for demokratisk sosialisme).

I likhet med resten av Øst-Europa fantes ikke statsvitenskap som eget fag i DDR. Det var enten en del av geografifaget Länderkunde eller det hørte direkte inn under diplomatutdanningen.

Det vi i Vesten forstår med profesjonell statsvitenskap, nemlig studiet av politiske systemer og menneskers atferd innenfor disse, ble til en viss grad dekket av faget marxismen-leninismen. Dette faget hevdet å være vitenskapelig, men var det ikke i vår betydning av ordet. Først etter omveltningene høsten 1989 forsøkte man å endre på dette forholdet ved å importere det vestlige statsvitenskapskonsep-tet. Samtidig ble de gamle lærerne byttet ut med vesttyskere. På Av-deling for internasjonal politikk i Leipzig var det bare halvparten av staben som fikk bli. Resten var for politisk belastet, sier Medick-Krakau.

Hun er født i Hamburg i 1946, oppvokst i Dortmund og har etter endt studium vært tilknyttet ulike fredsforskningsinstitutter i hjemlandet. Hun flyttet i 1992 til Leip-zig, der hun to år senere fikk et professorat i statsvitenskap. I 1995 kom hun til Dresden, Sachsens vakre hovedstad. Hun kaller seg i dag en «Wossie» et ordspill på de mer kjente betegnelsene «Wessie» (vesttysker) og «Ossie» (østtysker) altså et blandingsprodukt av vest og øst i det gjenforente Tyskland.

Marx og Lenin ut statsvitenskap inn

Det tidligere så egalitære DDR-samfunnet er nå preget av skarpe klasseskiller. Én del av befolkningen har gjort karriere og oppnådd vestlig levestandard, en annen del har hatt omstillingsproblemer, men greier seg økonomisk, mens den siste tredjedelen lever på trygd. Denne situasjonen, sammen med det faktum at det mangler et egent-lig venstreparti i det forbundstyske partisystemet, har gjort sitt til at ekskommunistene i PDS nå får rundt 30 prosent i velgeroppslut-ning, sier Monika Medick-Krakau.

Hun er professor i internasjonal politikk ved Institutt for stats-vitenskap på Det tekniske universitet i Dresden og kommer opp-rinnelig fra Vest-Tyskland. Instituttet, som først ble opprettet etter den tyske gjenforeningen i 1990, ligger i en tidligere sovjetisk militærleir som var så hemmelig at den i DDR-tiden ikke var avmerket på kartet over Dresden.

Upopulært å spørre

Å begynne som lærer på et østtysk universitet, bød også på en del praktiske problemer, kan Medick-Krakau fortelle.

Det tok meg ett år å fatte hvordan man deltok i et rollespill her. Man fikk åpenbart ikke lov til å spørre i DDR. Det var virkelig hardt arbeid å få studentene til å spørre når det var noe de ikke forsto. Problemet var at jeg ikke visste hva de ikke forsto. Jeg vet sånn noenlunde hva studentene kan lure på ved universitetene i vest, men i øst var alt annerledes. I begynnelsen visste jeg ikke at vi benyttet en terminologi hvor studentene knapt forsto halvparten av begrepene. Ingen hadde noen gang forklart dem hva begrepet détente avspenning betyr. Dette ordet fantes ikke i DDR-tidens Øst-Tyskland, det var ideo-logisk forbudt. Når man foreleser over øst-vest-konflikten, snakker man jo hele tiden om détente. I stedet for at noen spurte «hva betyr det ordet?», hørte studentene i timevis om et tema hvor de ikke engang hadde forstått nøkkelbegrepet.

Hun har spurt sine studenter hvorfor det har vært slik og kun motvillig fått et svar. I DDR-tiden konkurrerte de små seminargruppene, hvor man kom sammen for å sette seg inn i et emne, mot hverandre. Og man kunne ikke åpent diskutere hva man ikke visste. Det gikk kanskje an innenfor seminaret, men aldri utenfor. Da skadet man seminargruppen sin. Spørsmål ble ikke betraktet som et tegn på nysgjerrighet, en måte å få rede på ting, men som et tegn på at man ikke visste, altså noe svært negativt.

I dag er det annerledes. De fleste studenter er modige nok til å spørre om ting de lurer på, påstår hun.

Hver fjerde østtysker arbeidsløs

Har det vært problemer med om-stillingen til vestlige vitenskapelige normer på universitetene, så har problemene med å tilpasse seg den vestlige markedsøkonomien vært enda større i det østtyske samfunnet. Manfred Stolpe, statsminister-en i Brandenburg, mener at mange østtyskere i dag føler seg som annenrangs borgere i Forbunds-republikken: «Man må ikke glem-me at hver annen østtysker har mistet sin tidligere arbeidsplass og at bare halvparten har greid å finne seg nytt arbeid. Mange opp-lever at de kommer til kort når de søker nytt arbeid fordi deres ut-danning ikke blir godkjent. Dertil kommer angsten for å miste egen eiendom og usikkerheten rundt pensjonsutbetalingene», uttalte han til nyhetsmagasinet Der Spiegel i våres.

25prosent arbeidsledighet i de nye delstatene. Det er et høyt tall.

Ja, det er den reelle arbeids-ledigheten. Det offisielle tallet ligger på mellom 14 og 18 prosent i de nye delstatene. I tillegg til de helt arbeidsledige kommer de med korttidsarbeid, folk på omskoler-ings- og videreutdanningskurs og andre arbeidsmarkedstiltak og de som er blitt førtidspensjonerte helt ned i en alder av 55 år. Alt dette er jo i virkeligheten skjult arbeids-ledighet.

I visse strøk av Brandenburg finnes det landsbyer og mindre byer hvor 65 prosent av befolkningen er uten arbeid. Dette henger sammen med at DDR var så skrekkelig umoderne i økonomisk henseende. Landet slet i 1990 fortsatt med det gammeldagse produksjonssamfunnet fra 1950-tallet, og den østtyske industrien kunne ikke konkurrere med den vestlige etter gjenforeningen. Vi har derfor fått fenomenet med de-industrialisering, og den tjenesteytende sektoren har ikke greid å erstatte de bortfalne arbeidsplassene. I tillegg kommer at andelen av yrkesaktive kvinner i DDR lå på hele 80 prosent, men kun på 50 prosent i Vest-Tyskland. Og kvin-nene i øst ønsker ikke å bli hus-mødre, de vil fortsette å arbeide, sier Medick-Krakau.

Oppbyggingen av en kon-kurransedyktig økonomi må nød-vendigvis ta tid, kommenterer Harald Baldersheim. Han er pro-fessor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og har forsket på lokaldemokrati og forandringsprosessene i Øst-Europa på 1990-tallet. Han var visiting scholar ved Die Freie Universität i Berlin høsten 1991.

Hovedproblemet er å holde på den vesttyske «business-klassen» som har etablert seg i øst. Sannsynligvis vil de nye delstatene være et permanent underutviklet område i Tyskland, ikke ulikt Sicilia i Italia. Øst-Tyskland og Øst-Europa har ennå ikke trådt inn i den tredje industrielle revolu-sjon med vekt på kunnskapsindus-tri. Det er vanskelig å se hvordan Øst-Europa skal kunne ta igjen Vestens forsprang på dette området.

Mistro til demokratiet?

Kan ikke den økonomiske krisen og den store arbeidsledigheten i øst bidra til å svekke østtyskernes tiltro til det parlamentariske demokratiet?

Jo, men nå utgjør ikke øst-tyskerne en enhetlig gruppe. DDR-samfunnet var svært egalitært. Bortsett fra partieliten var de materielle godene jevnt fordelt gjennom arbeidet alle som øns-ket det, fikk arbeid. Professoren bodde ved siden av søppelkjøreren og tjente ikke særlig mye mer. Dette samfunnet er nå blitt splittet i tre til dels svært ulike grupper, hevder Medick-Krakau.

Den første består av de litt yngre, som gjennom utdanning og yrkesvalg er blitt integrert i det nye arbeidsmarkedet og som gjør karriere. De er blitt i stand til å ta del i den vestlige levestandarden i fullt omfang. Så finnes det en mellomgruppe som har hatt pro-blemer med å omstille seg fordi de ikke er så mobile, men hvor i det minste én i familien har arbeid og barna skaffer seg utdanning. I denne gruppen har de funnet seg til rette, selv om de kan ha hatt det besværlig. Til slutt har vi dem som verken har lykkes materielt eller greid den mentale omstillingen som kreves for å passe inn i det nye samfunnet. Disse er blitt helt avhengige av arbeidsledighetstrygd eller sosialhjelp.

Er det denne gruppen som ut-gjør velgerne til PDS?

Nei, PDS er på ingen måte et parti bare for taperne i samfunnet. Og det er bestemt ikke et arbeiderparti. De som arbeider i industri og annen produksjon, velger for det meste ikke PDS. PDS er derimot partiet for det gamle mellomsjiktet. Partiet har en uforholdsmessig stor oppslutning blant de 30 prosentene av befolkningen som befinner seg i gruppen som må slåss for tilværelsen, men som greier seg. Man finner også mange PDS-velgere blant høytlønnede akademikere. PDS henter i første rekke stemmer blant pensjonistene, men også forbløffende mange blant 30-åringene. Det er særlig folk som nøt fordelene i det gamle systemet og som hadde mye å takke DDR-staten for.

Er alle PDS sine velgere fiendtlig innstilt til det parlamentariske demokratiet?

Nei. Meningsmålinger viser at blant PDS sine velgere, som nå utgjør ca. 30 prosent i øst, er bare halvparten negativt innstilt til demokratiet. Den andre halvparten består av protestvelgere eller folk som virkelig er tilhengere av den demokratiske sosialismen. I det forbundstyske partisystemet mangler det jo et venstreparti. SPD (sosialdemokratene) er det ikke i en slik forstand. Og heller ikke De Grønne. De klassiske venstre-temaer som fordelingstemaene, tar de i liten grad opp, men heller likestilling og økologiske temaer. Vi har ikke et sosialistparti som i Frankrike, og PDS har derfor kunnet finne seg en nisje, sier Medick-Krakau.

Lukter østlig

PDS er entydig et østlig parti. De har nesten ikke velgere i vest fordi de representerer noe fremmed, de lukter østlig. Jeg selv kan forstå hvorfor så mange østtyskere velger PDS. Mange østtyskere er lei av den arrogante holdningen som mange vesttyskere bærer med seg overfor alt som er østtysk, mener Medick-Krakau.

Folk jobbet riktignok ikke så effektivt i det tidligere DDR. Men når vesttyskere kommer og forteller dem at nå skal de lære å arbeide, da går man naturlig nok i forsvarsposisjon: «Alt var jo ikke så galt i DDR», sier de.

Professor Baldersheim ved Universitetet i Oslo tror at den økonomiske krisen i øst vil kom-me til å skape en ny spenningssituasjon i tysk politikk, noe som vil kunne føre til en ny form for føderalisme. Enten ved at de rike delstatene i vest får mer å si eller ved at forbundet tiltar seg større makt for å kunne gjennomføre en mer hardhendt fordelingspolitikk, slik at ikke forskjellene mellom øst og vest i Tyskland vokser.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Internasjonal politikk, Statsvitenskap Av Lars Hoff
Publisert 1. feb. 2012 12:18
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere