Gledeslæring

- Vi har lett for å skape en motsetning mellom basiskunnskap og effektivitet på den ene siden og frihet, kreativitet og selvutfoldelse på den andre siden, som om det skulle være umulig å oppnå begge deler i samme skolesystem. Barn trenger alt dette, og det er fullt mulig å skape en skole som tar vare på helheten. Gudrun Fleischer Eckblad, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, har skrevet boka Det andre landet, der hun skisserer en alternativ skole. Kjernen er å ta vare på barns nysgjerrighet og glede ved å lære, og hun tar utgangspunkt i sitt begrep "vekstsone" som er inspirert av blant andre den sveitsiske psykologen og filosofen Jean Piaget (1895-1980):

- Vekstsonen ligger i grenselandet mellom det som er velkjent for oss og det som er helt ukjent. I denne sonen fins de nye ideene eller ferdighetene som vi har mulighet til å gripe ved hjelp av det vi kan fra før. Vi har alle observert barns intense lærelyst og appetitt for å lære og kjenner vel alle den sterke drivkraften det kan være å ville forstå eller lære noe nytt. Den italienske barnelegen og pedagogen, Maria Montessori (1870 -1952) bygger på dette drivet hos barna, og utviklet en skolemodell som både var basert på stor grad av frihet og som samtidig var strukturert.

Nettopp fordi hver elev har sin vekstsone, må de arbeide individuelt. I en skoletime fins det like mange vekstsoner som elever, og det er umulig å gi felles oppgaver som interesserer og engasjerer alle elevene på samme tid. Dette betyr at barna arbeider i sitt eget tempo. De kommer ikke videre før de behersker det de holder på med, og slipper smerten av å bli avbrutt og med å forlate et stoff før det er forstått og mestret. Dessuten arbeider flere aldersgrupper sammen, og det betyr at elevene ikke sammenlikner seg med andre i samme grad som i en klasse der alle arbeider med det samme.

"Barn er biologisk utstyrt med en læremotor: Barnet tennes gjennom lek, så utforsker de verden, og gjennom den prosessen skjer det læring."

Selvtillit og læreglede

- Min skolemodell bygger på at barn og unge har et sterkt behov for å lære, og dette er tanker som går helt tilbake til Aristoteles. I hans tenkning er det et grunnleggende menneskelig gode å bruke sine muligheter, helt uavhengig av hvilke andre belønninger en kan oppnå ved det, sier Eckblad.

- Fins det forskning som dokumenterer at barn lærer bedre hvis lyst og personlig engasjement er utgangspunktet for læringen?

- Det fins mye forskning som klart tyder på at arbeid som gjøres med en sterk opplevelse av valg og selvstyring, både oppleves som mer meningsfylt og gir kvalitativt bedre resultatet enn hvis det frie valget ikke er til stede. De amerikanske forskerne R.M. Ryan og J.P. Connell fant for eksempel i en undersøkelse fra 1989 at skolebarn som opplevde at de utførte skolearbeidet med høy grad av indre motivasjon og selvstyrthet, viste større tilfredshet med skolearbeidet, var mer utholdende og aktive, mer empatiske og hadde mer positive relasjoner til andre. Liknende studier, så langt tilbake som i 70-årene, synes å vise at kvaliteten av barns innsats blir bedre jo mer selvstyrt den er. Det synes å eksistere et grunnleggende menneskelig behov for selvstendig læring, og dette må skolen ta utgangspunkt i, sier Eckblad.

- Samfunnet stiller bestemte krav til hva som skal læres i skolen: Vil det lett oppstå en motsetning mellom elevenes interesser og det samfunnet krever at elevene skal lære?

- Obligatoriske emner og fag kan i stor grad legges opp slik at de svarer til elevenes interesser og behov på ulike alderstrinn. Kunnskapsinnholdet i skolen ser ut som et tre, fortsetter Eckblad. - Stammen er minstekrav, og når minstekravene er oppfylt, står det elevene fritt å velge etter ønsker og interesse utover i treet.

En annen lærerrolle

- I denne skolen blir lærerne veiledere og må være tilgjengelige for elevene. I og med at det brukes minst tid til klasseromsundervisning, frigjøres tid for lærerne til å ta seg av den enkelte elev. Kjernen i denne skolen er respekt for barn. Læreren får en annen rolle og et annet blikk. Det var ved å observere barn i Montessori-førskoler at Eckblad ble klar over den enorme betydningen indremotivert læring kan ha for barn, og hun innførte begrepet "gledeslæring".

"Lærelyst vil si glede ved å lære. Kanskje det også betyr behov for å lære. At barn blir tilfredse og lykkelige ved å lære stadig mer, og at de kanskje blir ulykkelige og utilfredse, ved ikke å lære nok."

- Piaget har påvist barnets enestående innsats i å lære seg, helt på egen hånd, grunnlaget for all logikk og matematikk, før de begynner på skolen. Erfaringer fra en Montessoriskole i Nederland tyder på at barn som lærer seg bokstavene allerede i fireårsalderen, ut fra sin egen lyst og glede, ikke får problemer med å lese og skrive.

- Hemmeligheten er det som kalles "det forberedte miljø": Et rom fylt av spennende materialer og redskaper. Med lærere som har respekt for barn og tar utgangspunkt i barns glede, og et miljø hvor alle lærer å ta hensyn til andres arbeid.

Gudrun Fleischer Eckblad er imidlertid skeptisk til at barn skal styre sin egen læring i samme utstrekning som på den engelske Summerhill-skolen: - Den sovjetiske psykologen Lev S. Vygotskij (1896-1934) snakket om at du skal bygge et stillas rundt barna slik roser vokser rundt et klatrestativ. Barn er fra starten av kreative og evnerike, men trenger forbilder og noe å strekke seg mot. Pedagogens kunnskap må til for å strukturere læringen. Innenfor den strukturen kan barna ha stor grad av frihet.

Sitatene er hentet fra ulike skrifter av Gudrun Fleischer Eckblad.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Pedagogiske fag, Psykologi Av Unn Christensen
Publisert 1. jan. 2000 00:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere