2001 - Side 2

Hoen-skatten er vikingtidens største funn av gullsmykker og en av de viktigste samlingene profane smykker fra 800-tallet i Europa overhodet. Nå er skatten fra Øvre Eiker undersøkt på ny av 13 eksperter fra inn- og utland.

Dette er den vanlige kronologien som brukes av arkeologer i norsk sammenheng. Andre steder i Europa er inndelingen annerledes og har ofte andre navn.

Et livlig håndverks- og handelssenter med helårs bosetning på i underkant av 1000 mennesker. Et internasjonalt miljø med gode forbindelser til liknende tettsteder i Skandinavia og Europa for øvrig. Slik ser førsteamanuensis Dagfinn Skre for seg vikingbyen Kaupang utenfor Larvik.

Blodige biffer og saftige fileter har preget forskningen til Mona Pedersen. Hun har undersøkt hvorfor kjøttet blir seigt.

På Paleontologisk museum i Oslo sitter Øyvind Hammer og studerer fossiler. Ikke bare fordi fossilene er interessante i seg selv, men fordi de hjelper ham til å forstå evolusjon.

I 30 år har førsteamanuensis Arne Røkkum vært opptatt av samfunnet på noen bortgjemte japanske øyer – kulturer hvor kvinnelige sjamaner spiller en nøkkelrolle. Gjennom deltakende observasjon har Røkkum fått innsikt i et samfunn som få, heller ikke japanere flest, vet noe særlig om.

Enorme mengder gener fra dyr, planter og mennesker er blitt kartlagt de siste årene. Nå kan forskerne søke gjennom gendataene opptil ni ganger raskere enn før, ved hjelp av en vanlig PC og dataprogrammene til UiO-forsker Torbjørn Rognes. Programmene er verdens raskeste og mest nøyaktige når en skal finne likheter mellom gener, ifølge professor Erling Seeberg ved Instituttgruppe for laboratoriemedisin.

Lærebøkene i vin og lærebøkene i avhold stod på hver sin side av den norske kulturkampen i første halvdel av 1900-tallet. Mens vinbøkene representerte det fallerte borgerskapets idealer, var avholdslitteraturen preget av vitenskapelighet, streng arbeidsetikk og framskrittstro.

Et universitet har en status som muliggjør at ansvarsbevisste, men ofte uhyre upopulære holdninger kommer klart og velartikulert frem i den offentlige debatt. Høstsemesteret ved Universitetet i Oslo 1945 eksemplifiserer denne universitetenes viktige funksjon, skriver filosofen Arne Næss.

Hvert 30. minutt brekker en lårhals eller et håndledd i Norge. Førti prosent av alle norske kvinner over femti år rammes av benskjørhet, osteoporose, og antallet øker stadig. Til nå har behandlingen vært begrenset til å forhindre videre bentap. Ved Universitetet i Oslo jakter forskerne på genene som kan bygge den tapte benmassen opp igjen.

MOSKVA/OSLO: – Det er naudsynt med likeverd mellom russiske og norske forskarar om eit forskingssamarbeid med Russland skal bli vellukka. Det seier styreleiar Frode Lærum ved UiOs Senter for medisinske studiar i Moskva. Senteret blei etablert for å hindra hjerneflukt frå Russland. Samarbeidsmodellen Universitetet i Oslo har valt, er heilt unik og har vekt interesse hos andre universitet i Europa.

Én av 200 nordmenn har cøliaki – de tåler ikke gluten i mel. Forskere ved Universitetet i Oslo er i ferd med å rulle opp årsakskjeden bak denne utbredte tarmsykdommen. Det kan få avgjørende betydning for også å løse gåten bak sukkersyke, leddgikt og multippel sklerose.

Kroniske nervesmerter innebærer store lidelser for mange mennesker og er ofte vanskelig å behandle. Nå har forsker ved Rikshospitalet, Torhild Warncke, tatt doktorgrad på emnet. Hun håper resultatene gir grunnlag for å utvikle nye og bedre behandlingsmetoder for denne pasientgruppen.

Tibetstudier er mer populært enn noen gang. Kanskje skyldes det Dalai Lama eller at Richard Gere er kjendis-buddhist, men interessen for Tibet kan også være en genuin fascinasjon for en alternativ kultur. Forskningsfronten innen tibetologi er i utvikling, og ved Universitetet i Oslo arbeider blant andre religionhistorikeren Hanna Havnevik, som er en av verdens ledende eksperter på tibetanske nonner.

ROMA: Hva skjedde i Roma da kristendommen ble den dominerende religionen ved overgangen fra antikken til middelalderen? Dette har vært problemstillingen i et tverrfaglig forskningsprosjekt som Det norske institutt i Roma avsluttet nå i høst.

Ideen om at etnisitet alene er hovedårsak til vold og krig, har forskeren Evelin Gerda Lindner liten tro på. Hun tror at ydmykelse ofte er en viktigere drivkraft.

Datasystemer er en ung oppfinnelse. Software er hittil blitt utviklet av unge, smarte hoder, litt tilfeldig og veldig individuelt. Dette gjør det vanskelig å utvikle systemene videre, fordi ingen har oversikt over hvordan store software-systemer fungerer, selv ikke innenfor samme bedrift og samme program. Nå har Lars Bratthall (29) kanskje funnet deler av løsningen på problemene.

– Vi tror vi vet hvorfor jordskjelv oppstår og hva som forårsaker et vulkanutbrudd. Likevel mangler vi kunnskap om

Ved å følge sporene i språket kan forskerne fortelle mye om taternes og sigøynernes historie. Professor i allmenn lingvistikk ved Universitetet i Oslo, Rolf Theil Endresen, er en av de få i Norge som kan noe om denne ukjente delen av vår kultur.

Senter for utvikling og miljø (SUM) feirer sitt tiårsjubileum, og fokuset er tilbake til utgangspunktet: Verdens fattigdom.

Det fantes ingen politisk nasjonalisme i Norge før skjebneåret 1814, men det var ansatser til nasjonal kulturell bevissthet, sier historiker

Norge har i mange tiår fremstått som et foregangsland når det gjelder kampen for menneskerettighetene - i andre land. Det er typisk norsk å være god, men hvor gode er vi egentlig når det gjelder menneskerettigheter her hjemme? Det forskes som aldri før over emnet.