2002 - Side 2

En ny maktutredning på rekordtid var bestillingen fra Stortinget, en maktutredning som kan skape offentlig debatt. Debatten er kommet, utløst av en ramsalt kritikk mot hele utredningens profil, innhold og forhold til offentligheten. I dette dobbeltintervjuet møter utredningens leder, Øyvind Østerud, sin argeste opponent, Espen Søbye.

– Kjemi blir ofte forbundet med forurensende stoffer, giftig røyk fra industrien eller skumle ting som eksploderer. Men kjemi er ikke hva du tror! konstaterer professor Einar Uggerud og viser til at faget nå utvikler seg i retninger som både er miljøvennlige og på andre måter framtidsrettet.

Soppen er verken dyr eller plante, men herre i sitt eget rike. Carl von Linné likte overhodet ikke soppen fordi den ikke passet inn i hans verdensbilde med blomster og dyr. Han var ikke engang sikker på om soppen tilhørte de levende arter. I dag er soppen fokus for forskere som kaller seg mykologer. Noen av dem sitter på Universitetet i Oslo og forbereder seg til den sjuende verdenskonferansen i mykologi som de er vertskap for i august.

En arkeologisk sensasjon kan være i ferd med å avdekkes ved Universitetets kulturhistoriske museer. Gjenstanden er en sju centimeter høy gullstatuett av keiser Augustus som er i privat norsk eie. Det er tidligere bare gjort to liknende funn i verden.

Når vår nære fortid skal granskes med friske blikk, velger samtidshistorikerne ved Historisk institutt samarbeidets vei: de forener krefter innad på instituttet, og de inngår i nært samarbeid med forskere på andre fag: folkloristikk, idéhistorie og statsvitenskap. Dét er i seg selv historisk.

Sopp fra hele verden samles i sirlig orden i sin egen bank på Tøyen. Banksjef er Gro Gulden, som et helt yrkesliv har hatt oversikt og orden over de mange tusen soppartene som finnes her i landet.

Hver påske strømmer over 4500 ungdommer til Vikingskipet ved Hamar. Med tungt datautstyr og sovepose som bagasje foretar de et årlig ritual fjernt fra påsketurer på fjellet og hyttekos med familien. De er på The Gathering (TG), en gigantisk datafest som professor Birgit Hertzberg Kaare har tatt en nærmere titt på. Selv tror hun noen av disse ungdommene er framtidspilotene våre.

Mykolog Trude Vrålstad ved UiO har gjort soppfunn i sin doktoravhandling som med litt flaks vil kunne hjelpe oss med å rense og beplante jord som er ødelagt av industri og tungmetaller. Nå reiser hun til en ekspertgruppe i Belgia for å forske videre, og går det som Vrålstad håper, kan sopp gi oss direkte miljøhjelp i framtiden.

– 68-generasjonen blant litteraturforskerne har sett det som sin oppgave å restaurere Knut Hamsun ved å hevde at han var modernist og ved å underbygge todelingen av ham som poetisk geni og politisk idiot. Dette perspektivet synes jeg det er på høy tid å markere avstand til, sier Ståle Dingstad. Han har skrevet doktoravhandling om forbindelsen mellom litteraten og politikeren Hamsun.

Skyer er et av de største usikkerhetsmomentene i dagens klimamodeller. Professor i meteorologi,

Et regnfullt og varmere Norge venter oss sannsynligvis i fremtiden som følge av økt drivhuseffekt. Det er særlig Vest- og Nordvestlandet som vil få mer nedbør. Kanskje bør østlendinger forberede seg på våte klimaflyktninger fra Vestlandet?

Kyoto-protokollen har minimal virkning på verdens utslipp av klimagasser. Snart starter imidlertid internasjonale forhandlinger om nye mål.

Astrofysikere er ikke som de fleste andre i klimadebatten. De er tvilerne som stiller spørsmål ved tesen om at klimaforandringene på Jorda skyldes menneskelig forurensning og utsetter seg dermed for mye kritikk fra motparten. Professor

Hvordan aerosolpartikler påvirker klimaet globalt og regionalt, er for tiden et viktig tema innen klimaforskningen. Professor Trond Iversen ved Institutt for geofysikk forsker på nettopp disse små partiklene som skaper mye usikkerhet i klimaberegningene.

- Selv om mediene ynder å hevde det motsatte: Det råder overraskende stor enighet blant verdens klimaforskere om at vi er inne i en rask global oppvarming og at menneskenes utslipp av klimagasser sannsynligvis må ta en stor del av skylden for dette.

Samarbeid på globalt plan er eneste vei når klimavitenskap skal legge grunnlag for politiske avgjørelser, mener professor Ivar Isaksen, som selv deltar på verdensarenaen innen klimaforskning.

Global oppvarming er et minefelt innenfor klimadebatten. Hva skyldes oppvarmingen? Er det oss mennesker som har skylden eller er det andre faktorer vi ikke kan kontrollere?

Klimaendringer, med økt temperatur og mer nedbør, gjør at antall arter av planter og dyr vil øke i Norge, mens noen trolig vil forsvinne helt.

Hvilke effekter får klimaendringer på det norske samfunnet? På CICERO Senter for klimaforskning gjøres det nå en stor innsats for å besvare dette spørsmålet.

Det nære samarbeidet mellom geologer og fysikere ved Universitetet i Oslo, er enestående i internasjonal forskning. Ingen andre land har gjort noe liknende. Samarbeidet har mange års erfaring å bygge videre på, når forskergruppen nå er kommet gjennom nåløyet og fått status som Senter for fremragende forskning (SFF).

Nettverk for forskning om homoseksualitet er 10 år og kan tillate seg en liten feiring. Men er forskning om homoseksualitet nå akseptert i det gode akademikerselskap?

For å skape norsk grunnforskning i internasjonal toppklasse, er det etablert 13 Sentre for fremragende forskning (SFF). Universitetet i Oslo fikk tre av sentrene som nå er sikret langsiktig finansiering.

Mye av dagens kjemiske forskning foregår på datamaskiner og ikke i tradisjonelle laboratorier. Kjemiske reaksjoner kan i mange tilfeller beskrives mer nøyaktig med datamaskiner enn ved vanlige eksperimenter. Kvantekjemi er blitt et eget forskningsfelt hvor virtuelle kjemiske systemer bygges opp og studeres ved hjelp av gigantiske beregninger uten at et eneste reagensrør blir skittent.

Det nyeste innenfor kjønnsforskning er ”queer theory” eller hva man på norsk kan kalle

En rekke etablerte forskningsgrupper innen medisin og biofag ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet utgjør nå ett Senter for fremragende forskning. Målet er å få ny kunnskap om signalformidling i nervesystemet og mekanismer for celledød ved nevrologiske lidelser.