Ny teknologi – ny sosial praksis

Det finnes ingen enkle mekanismer der kunnskap overføres mellom ”hoder”. Forskningen på nettbasert læring viser at gode læringssituasjoner ikke kan forstås bare ut fra sosiale aspekter eller teknologiske egenskaper, men oppstår i samspillet mellom dem. Men med ny teknologi oppstår også ny sosial praksis innen høyere utdanning.

Foto: Ståle Skogstad (©)

Forskning på nettbasert læring.

Nettbasert læring – såkalt eLæring – har vært lansert med store perspektiver. Det har til og med vært spådd at universitetene vil ’dø’ ut. Men dette virker lite sannsynlig. Det er heller ikke sannsynlig at amerikanske eliteuniversiteter vil overta store andeler av studentene verden over. Det er en rekke grunner til dette. En grunn er prisen for tilgang til studieprogrammene. Ved Stanford og Harvard koster det minimum 300 000 kroner for ett studieår. En annen grunn er tilgang til lærerressurser. Hvilke toppforskere vil veilede hundrevis av studenter på nettet? Det er grunn til nøkternhet i framtidsvyene. Like fullt er det grunn til å følge de endringer som knyttes til nettbasert læring som universitetene drives inn i.

Sten R Ludvigsen

Sten R Ludvigsen . Foto: Ståle Skogstad (©)

Skaper nettverk

Fokuset på læring og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i høyere utdanning følger framveksten av Internett. Betydningen av Internett i vår tid kan sammenliknes med hva elektrisiteten var for den industrielle utvikling. Med Internett endres betingelsene for organisering, distribusjon og lagring av informasjon. Teknologien skaper nye muligheter for nettverk som en grunnleggende organiseringsform. Nettverk i seg selv er ikke noe nytt i menneskelig organisering, men med Internett kan informasjon ’flyte’ fritt mellom for eksempel forskere, organisasjoner og over landegrenser. Tradisjonelle hierarkier settes dermed under press. Nettverksdannelser gir bevegelse mellom de lokale og globale aspektene ved universitetenes virksomhet. Når mangfold og kompleksitet i informasjonstilgangen øker, blir samtidig behovet for sammenheng av økt betydning.

Knut Lundby

Knut Lundby . Foto: Ståle Skogstad (©)

IKT representerer ikke en ’ting’, men et sett av ulike funksjons- og framstillingsmåter som for eksempel simuleringer, animasjoner, lyd, bilde, video og mobil teknologi. Heller ikke i læring kan IKT betraktes som en ’ting’. Når vi beskriver internasjonale tendenser og nye typer av strategiske allianser innen høyere utdanning, er det IKT som idé og visjon om framtiden vi framholder. For det andre kan IKT forstås som medier, det vil si som midler og mellomledd i kommunikasjon og samhandling mellom mennesker. Den tredje betraktningsmåten er å se IKT som en kulturell modell. Her forstår vi IKT som en del av den sosiale orden, for eksempel om hvordan undervisning organiseres og gjennomføres. Det siste aspektet er knyttet til IKT som verktøy, et verktøy som vi kan utføre bestemte operasjoner med, samtidig som vi kan delta i verdensomspennende nettverk med det samme verktøyet. Det er forholdet mellom disse fire ulike aspektene ved IKT som gjør bruken av IKT i forskjellige former for sosial praksis, til et viktig fenomen for tverrfaglig forskning. Dette hjelper oss også til å forstå læring, utvikling og innovasjon, både i avgrensede sammenhenger og i samfunnet.

Kultur og teknologi

Når man oppsummerer forskningen om læring og IKT, er det rimelig å trekke fram noen grunnleggende prinsipper for når man kan forvente at bruk av ulike typer IKT bidrar til læringssituasjoner med høy kvalitet, det som kalles produktive interaksjoner. Fire viktige forutsetninger er: aktivt engasjement (1), arbeid i grupper (2), regelmessig interaksjon og tilbakemelding (3) og forankring i realistiske og motiverende arbeidsoppgaver (4).

Læringssituasjoner med høy kvalitet kan ikke tilskrives sosiale aspekter alene, heller ikke egenskaper ved teknologien, men samspillet mellom dem. Disse faktorene er gjensidig avhengige. Grunnlaget for studier av disse forholdene finner vi i kognisjonsforskning gjennom 30 år og i forskning om læring fra disipliner og fagfelt som pedagogikk, psykologi, antropologi, sosiologi, kommunikasjonsstudier og sosiolingvistikk.

Denne forskningen peker mot at kunnskap må konstrueres av individene gjennom deltakelse i bestemte former for sosial praksis. Med dette menes typer av virksomhet der studentene har tilgang til hvordan kunnskap konstrueres. Dette kan for eksempel være produksjon av informasjon og data gjennom ulike typer instrumenter, der tolkningene og samtalene om informasjonen viser om studentene forstår spesifikke forhold ved sitt fag. Det finnes ingen enkle mekanismer der kunnskap kan overføres mellom ’hoder’, fra lærer til student.

Utvikling av produktive interaksjoner er i høy grad avhengig av hvordan utdanningsinstitusjonen er organisert. Dette innebærer at tilrettelegging for produktive interaksjoner ofte vil være del av reformer innen utdanning, noe som inkluderer endring av studieplaner (læreplaner), pensum, arbeidsformer, vurderingsformer og læreres profesjonelle utvikling.

Ser vi på norsk høyere utdanning, finner vi denne typen reformer innen medisinerutdanningene i Oslo (se egen sak) og Trondheim, og innen ulike typer helseutdanninger. Reformarbeidet ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo (se egen sak), har også denne innretning.

Fra individ til kollektiv

Begrepet praksisfellesskap (communities of practice) er blitt svært sentralt innen læringsforskningen de siste 10-15 årene. Med praksisfellesskap menes hvordan en gruppe mennesker er organisert, hvordan de arbeider sammen, hva de produserer og hvordan deres forhold til omgivelsene blir håndtert. Begrepet brukes for å beskrive hva som læres og i hvilke sammenhenger læring skjer i. En analogi til læring som del av praksisfellesskap er de forskningsfellesskap som ofte er drivkraften for den enkelte forsker.

Studenter med laptop, sittende i ring, sett ovenfra, ser opp.

NETTVERK: Den nye teknologien skaper muligheter for at nettverket blir den grunnleggendee organiseringsformen. Foto: Ståle Skogstad (©)

Innen læringsforskningen innebar bruk av begrepet praksisfellesskap et brudd med den enerådende posisjon kognisjonsforskningen hadde hatt siden 1960-tallet. Kognisjonsforskingens fokus var på utvikling av kognitive strukturer, der man for eksempel studerte studenters problemløsning og mestring av begreper. Sosiale aspekter ved læringsprosessene var ikke del av kognisjonsforskningens forklaringer. Det ensidige fokus på individuelle aspekter kan ikke lenger betraktes tilfredsstillende.

Skal vi forstå hvordan komplekse oppgaver i vitenskapelig kunnskapsproduksjon løses, må man inkludere sosiale og materielle forhold. Hvis man ensidig fokuserer på individets utvikling, vil man ikke forstå hvordan grupper og organisasjoner over tid løser komplekse oppgaver. Kollektiv problemløsning er en forutsetning for løsningen av de fleste problemer innen vitenskapelig virksomhet og innen kompleks kunnskapsproduksjon.

På bakgrunn av de studier som er gjort i kognisjonsforskning og av praksisfellesskap, kan følgende prinsipper fungere retningsgivende for design av læringsomgivelser:

  • kunnskapen må ha en tett relasjon til studentenes kulturelle bakgrunn og forkunnskaper
  • aktivitetene må være tett relatert til primære kilder og materiale som studentene selv kan arbeid med
  • problem- og aktivitetsorientert undervisning
  • individuelt arbeid og systematisk arbeid i grupper
  • evaluering i form av prosjektpresentasjoner og portefølje
  • IKT som ressurs: Informasjon og kommunikasjon – som må omformes ved hjelp av refleksjon i læringsfellesskapet

Studenters læring lokaliseres ikke bare til læringsomgivelser som for eksempel forelesninger eller seminarer, men også til andre fellesskap som studentene inngår i. IKT har aktualisert denne utviklingen. Når IKT tas i bruk, forflyttes deler av læringsaktivitetene ut i andre ’rom’ enn de samlokaliserte. Hvis studietilbudene er knyttet til distribuerte omgivelser uten fysiske møter, vil læringsaktivitetene skje mediert av ulike former av teknologi, som e-post, gruppevaresystemer der kommunikasjonen primært er skriftlig, videokonferanser der kommunikasjonen er muntlig og visuell, og mobil teknologi der man kombinerer muntlighet og skriftlighet.

I samlokaliserte og distribuerte kontekster vil grunnleggende forhold som sosial organisering, tilgang til teknologi, sosiale relasjoner, studenters og læreres antagelser om læring og kunnskap, typer av kunnskap, eksamens- og vurderingsformer påvirke læringsaktivitetene. Dette er opplagt i en samlokalisert kontekst, men det er like sentralt i en distribuert kontekst.

Sentrale utfordringer

Den sosiale kompleksiteten som IKT er del av utgjør et fundamentalt forhold for å forstå hvordan studenter lærer når de bruker IKT. Når IKT kan bidra til å skape nye utdanningstilbud, må dette knyttes til spørsmål om organisering av utdanningstilbud, innen og mellom institusjoner.

Forskningen vil måtte rettes mot spørsmål som omhandler de institusjonelle vilkårene for læring og undervisning, og mot samspillet mellom lærere, studenter og ulike typer av IKT. Vi kan med utgangspunkt i begreper som læringsfellesskap og produktive interaksjoner beskrive og forstå samspillet mellom læring og IKT.

I høyere utdanning må studentene sette seg inn i kunnskap som allerede er utviklet. Hvis denne kunnskapen ikke settes i samspill med studentens kunnskap og erfaringer, kan dette føre til et lukket system. Ved de ’designprinsipper’ som er frqmhevet her, prøver man å skape en balanse mellom studentenes erkjennelsesinteresser og hva det fagfellesskapet de møter, har å tilby. Det mest sentrale spørsmålet er hvordan man skal skape læringsprosesser som makter å variere mellom lukkede og mer åpne arbeidsformer.

Fakta: InterMedia ved Universitetet i Oslo er et tverrfaglig kompetansesenter for forskning, undervisning og formidling om forholdet mellom informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), kommunikasjon og kultur. Senteret skal fungere som en drivkraft innad på universitetet og utad mot samfunn og næringsliv.

Emneord: Teknologi, Pedagogiske fag, Samfunnsvitenskap, Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Av Sten R. Ludvigsen og Knut Lundby
Publisert 1. feb. 2012 12:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere