I soppens eget rike

Soppen er verken dyr eller plante, men herre i sitt eget rike. Carl von Linné likte overhodet ikke soppen fordi den ikke passet inn i hans verdensbilde med blomster og dyr. Han var ikke engang sikker på om soppen tilhørte de levende arter. I dag er soppen fokus for forskere som kaller seg mykologer. Noen av dem sitter på Universitetet i Oslo og forbereder seg til den sjuende verdenskonferansen i mykologi som de er vertskap for i august.

DNA-ARKIV: Trond Schumacher med dypfrosne sopprøver.  Foto: Ståle Skogstad (©)

På sine gamle dager snudde von Linné totalt og plasserte soppen i dyreriket, istedenfor planteriket som var gammel praksis. Han hadde mer rett enn han ante. I dag forteller moderne DNA-tester at soppen har mer til felles med dyr enn med planter. Men mest av alt er den seg selv.

– Tenker man mangfold, er det bare insekter som overgår soppen i omfang. Når soppforskere fra ulike biologiske fagområder kommer sammen, blir det mange av oss, forteller mykolog og professor i biologi, Trond Schumacher.

Mykologi er læren om alt som har med sopp å gjøre. Schumacher leder en forskningsgruppe på Universitetet i Oslo som jobber med systematikk (taksonomi og evolusjon) og økologi innenfor soppriket. Gruppen er ledende på verdensbasis, og på økologisiden er de for tiden særlig opptatt av mykorrhizaen, de symbiotiske organene mellom sopp og planterøtter som er så viktige for plantene.

Mykologi er mindre kjent enn mange andre områder innenfor biologi, men er i vinden for tiden likevel. – Vi opplevde det som en like stor prestasjon å få den sjuende internasjonale mykologiske konferanse hit til Universitetet i Oslo som at Norge fikk sitt Lillehammer-OL, sier Schumacher stolt. 1500 forskere fra en lang rekke land er ventet i august for å legge fram og diskutere resultatene av pågående forskning, og å knytte og videreutvikle internasjonale nettverk i ulike mykologiske fagfelter. Konferansen holdes hvert fjerde år.

– Hvorfor er det meningsfylt å drive med sopp?

– Blant annet fordi det er viktig å forstå hva andre organismer enn menneskene bidrar med på vår klode, svarer Trond Schumacher. Han forteller at soppforskning også har en direkte nytteverdi, blant annet når det gjelder landbruk, mat, medisin, inneklima, råte og allergi. Mange sopper produserer også livsviktig antibiotika. For ikke å snakke om vin og øl. Mykologer har som andre biologer opplevd to teknologiske revolusjoner som begge har påvirket forskningen kraftig de siste 20 årene. Først datamaskinen og så den molekylære revolusjonen, som ga muligheten til å spore DNA og få helt ny kunnskap om levende vesener.

– Molekylærbiologien ga oss nye metoder og muligheter for innsyn i soppens genetiske egenskaper, noe vi også kan bruke i systematikken. Ved å se på DNA kunne vi også flytte fokus fra soppenes fruktlegemer til soppens mycel, det vil si det som er under bakken. Vi kunne klassifisere soppene på en ny og trolig mer korrekt måte. Det er omtrent som når politiet ved hjelp av DNA finner ut at en person var et helt annet sted enn han sier og må starte detektivarbeidet på nytt, forklarer Schumacher.

DNA-analyser tvinger forskerne til å gå tilbake og sjekke ting de tidligere har "mistolket".

Schumacher sier at innsikten i DNA har gitt mange a-ha-opplevelser for mykologene. Før DNA-analysene regnet man med 60 000 sopparter på Jorden. Nå tror man det dreier seg om mer enn 1 million arter. At DNA er blitt et så viktig redskap for forskerne, har betydd at biologer stadig har måttet bygge opp ny egenkompetanse for å henge med. Schumacher påpeker også viktigheten av et sterkt samspill med unge studenter. I framtiden må soppforskerne i tillegg forholde seg til ny kunnskap fra genomanalyser, der man kartlegger egenskaper ved de funksjonelle genene i genomet.

– Er soppen bare en snylter eller kan den også være nyttig?

– Det er lett å tro at sopper bare gjør ugagn og stjeler fra matfatet. Den deler jo matfat med oss mennesker også, det er derfor den kan forgifte oss. Men ute i naturen er soppen, sammen med bakterier, de viktigste nedbryterne. Mange sopper lever også i harmoni med for eksempel planter og gjør masse nytte for seg, sier Schumacher.

– Kan du gi et eksempel på oppdagelser forskningsgruppen din har gjort?

– Som systematikere var vi i utgangspunktet dyktige til å gjenkjenne sekksporesoppen som en av de største og vanskeligste soppgruppene. I lærebøkene ble de framstilt som fæle parasitter med få positive bidrag. Gjennom den molekylære mykorrhiza-forskningen har vi funnet ut at de er viktige bidragsytere i røttene hos planter. Selv om de ikke viser seg fram med fruktlegemer over jorden, er de svært viktig i mycelfasen under jorden. Nå er vi nødt til å skrive om lærebøkene.

– Er det fordeler ved å være soppforsker nettopp i Norden?

– Ja, jeg tror det. Våre sterke bånd til naturen gjør at vi har mange observasjoner fra felten. Spørsmål som hvorfor soppen vokser der den gjør, blir problematisert og utforsket. Den kombinerte feltrettede og laboratorieorienterte forskningen kjennetegner nordisk mykologi. USA for eksempel, er blitt svært urbanisert i sin forskning og problematiserer i langt mindre grad observasjoner fra naturen i sin forskning. Dessuten er det stor interesse for sopp i Norge, og vi har mange gode amatørgrupper som hjelper oss.

Mange biologer finner forskning på sopp interessant også fordi det er et relativt nytt og forsømt forskningsområde som ikke fikk fart på seg før etter annen verdenskrig. Det dukker derfor stadig opp nye overraskelser, og forskerne har en god sjanse til å gjøre en spennende ny oppdagelse. Særlig hot for tiden er mykorrhiza-forskningen. Mykologene på Blindern ser det som en særlig viktig oppgave å ivareta grunnforskningen i faget, og Schumacher fortviler over de unge talentene som ikke får tilbud om jobb i forskningen og i stedet forsvinner til andre læringsinstitusjoner eller næringslivet.

Mycelet, den delen av soppen som vokser og breier seg under bakken, kan bruke tusenvis av år på å bre seg utover. Soppen har sterke livsstrategier og overlever også der hvor andre biologiske vesener gir tapt. Men om den har bevissthet? Den diskusjonen tilhører parabiologien, et område soppforskerne ikke innlater seg på.

Verdens soppforskere samles

1500 mykologer fra omtrent 60 land ventes til Oslo og Blindern 11. august for seks dagers kunnskapsutveksling om sopp.

I fire år har arrangørene av den 7. Internasjonale Mykologikongressen visst at nettopp Oslo skulle være arrangører, etter å ha ligget i skarp konkurranse med blant andre København. Å få tildelt konferansen, er en verdensbegivenhet i miljøet.

– At vi har fått konferansen, viser at vi har faglig tyngde, og selvsagt fungerer det veldig stimulerende på miljøet, forteller Leif Ryvarden , professor i mykologi og konferansens president.

Først og fremst skal deltagerne utveksle kunnskap med hverandre og kanskje avsløre ny forskning som ikke engang har vært på trykk ennå. For unge forskere er det alltid stas å møte de som har skrevet lærebøkene. Men det blir også tid til sosialt samvær.

– Jeg blir svært fornøyd om det kommer 1500 deltagere. Vanligvis er det mellom 700 og 1500 deltagere på de internasjonale konferansene, sier Ryvarden. Dette er første gang konferansen legges til Skandinavia. Ryvarden selv pensjonerer seg fra professorlivet etter konferansen, og avslører at han endelig skal få tid til å drive med sopp.

Også for det allmenne soppinteresserte publikum blir det aktivitet på Blindern de dagene konferansen varer. Norsk soppforening – amatørene i faget – stiller med Skandinavias største sopputstilling og annen opplysning.

Her er hjemmesiden til mykologikongressen: www.uio.no/conferences/imc7/

Emneord: Økologi, Zoologiske og botaniske fag, Systematisk botanikk, Matematikk og naturvitenskap, Basale biofag, Molekylærbiologi Av Linn Stalsberg
Publisert 1. feb. 2012 12:08
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere