Barns helse avhengig av sosial status

Vi liker å tro at vi lever i en del av verden hvor rike og mindre rike har samme tilgang på velferdsgoder som helse og medisin. Men slik er det ikke. En ny studie viser at forekomsten av kroniske sykdommer blant barn er høyere i familier der foreldrene har lav inntekt og lav utdanning. Det er også slik at de øverste sosiale lagene er de ivrigste brukerne av medisinsk ekspertise.

HELSEPROBLEMER: Selv i vestlige velferdsstater, spiller sosiøkonomiske forhold inn på barns helse. De vanligste problemene er kroniske lidelser, mage- eller hodesmerter og plager som er relatert til moderne livsstil, som for eksempel astma. Foto: Eva C. Simensen (©)

– Sett fra et folkehelseperspektiv er det mange grunner til å ta barns helse på alvor. Barn er en sårbar gruppe i samfunnet, fordi de er prisgitt sine omgivelser uten egen innflytelse. Helsen i barnealder betyr dessuten mye for helsen i voksen alder, sier lege Else-Karin Grøholt.

Hun har disputert for doktorgraden med studien: Health and well-being of children in the Nordic countries og kan slå fast at barns helse er avhengig av hvilken sosial og økonomisk status foreldrene har. Jo mer velstand hjemme – jo mindre sjanse for kronisk sykdom hos barna. Avhandlingen er en del av en stor studie i regi av Nordiska Hälsovårdshögskolan i Göteborg, der 10 000 barn i alderen 2-17 år fra alle de fem nordiske land deltok. Grøholt gjorde sine analyser på bakgrunn av resultatene i denne undersøkelsen.

Foreldres mestring

– Ved siden av å se på sammenhengen mellom kroniske sykdommer hos barn og de sosioøkonomiske faktorene hos foreldrene deres, ville jeg se på hvordan de forskjellige sosio-økonomiske gruppene bruker helsetjenestene. I tillegg ville jeg se på mestring hos foreldrene.

– Hva menes med mestring i denne sammenhengen?

– I sosiologien spør man seg ofte hvorfor noen klarer seg bra etter å ha opplevd noe traumatisk, mens andre ikke klarer seg godt. Svaret er ofte at de som klarer tilværelsen etterpå, føler en overordnet mening med livet, de har forståelse for det som har skjedd og takler situasjonen. Det er dette vi tenker på når vi skal måle mestring – i dette tilfellet hos foreldrene i forhold til syke barn, forklarer Grøholt.

Hun fant at flere foreldre i familier med barn som har sykdommene diabetes, epilepsi og psykiske problemer, har lav mestring. Grøholt beskriver i avhandlingen hvordan de siste 20 årene har vist dramatiske endringer i Europa når det gjelder folkehelsen. På tross av store medisinske fremskritt på enkelte områder, er det i dag mange barn som lider under de politiske og økonomiske forholdene i landet sitt.

– Dette går utover helsen – og de vanligste helseproblemene er kroniske lidelser, mage- eller hodesmerter og plager som er relatert til moderne livsstil, som for eksempel astma, forklarer Grøholt. Hun fant at 14,5 prosent av alle barna i undersøkelsen hadde kroniske lidelser. Det vil si flere enn hvert tiende barn.

– Hvorfor er det slik at de laveste klassene har dårligst helse?

– Det finnes flere ulike teorier som søker å forklare dette. Noen mener ulikhetene i helse handler om seleksjon; det vil si at de som er syke, faller nedover i et sosialt hierarki, mens de som er friske, klatrer opp. Andre hevder at det er større forekomst av helseskadelig atferd i de lavere sosiale klassene, for eksempel røyking. Problemet kan også bunne i ujevn fordeling av goder, sier Grøholt.

Ulik bruk av tilbud

At fattigdom og dårlig helse henger sammen, ble vist allerede for to århundrer siden, blant annet av Eilert Sundt i Norge og av Friedrich Engels i England. Internasjonal litteratur som sammenlikner helse med sosial status i dag, er også i samsvar med konklusjonene til Grøholt. Dette er imidlertid en av de første studiene som er gjort i Norden, og som setter fokus på barn.

– Hvorfor fungerer ikke velferdsstaten slik at alle har samme muligheten innenfor helse?

– Det viser seg å være forskjell på tilgang og bruk. Vi har en velferdsmodell som tilstreber et likt tilbud til alle, men i avhandlingen min ser jeg på hvem som faktisk bruker tilbudene vi har. Jeg spurte meg: Er tilbudet virkelig likt for alle på den måten at tilbudet blir brukt på samme måte i de forskjellige gruppene? Et av de funnene som overrasket Grøholt mest, var at det var de øverste sosiale lagene som brukte medisinske spesialister mest.

– Hvorfor overrasket dette deg?

– I undersøkelsen spurte vi alle foreldrene hva de syntes var viktig når barna skulle få medisinsk behandling, og det viste seg da at en stor andel foreldre i de laveste sosiale lagene mente det var svært viktig at legen var spesialist. Derfor forundrer det meg at spesialistene blir mindre brukt av de lavere sosioøkonomiske gruppene, sier Grøholt.

Hun spekulerer på om dette kan ha noe å gjøre med at de øverste sosiale gruppene er flinkere til å overtale allmennpraktikere til å henvise videre til spesialister, eller at de går rett til spesialistene. Den økende privatiseringen av helsevesenet gjør dette lettere enn tidligere, mener Grøholt. Undersøkelsen viste også at familiens økonomi spiller en rolle. Tidligere undersøkelser har vist at høye egenandeler er en hindring når utsatte grupper søker legehjelp.

– Er det huller i helsetjenestene våre som har skyld i at fattigere barn er sykere enn rike?

– La meg understreke at nordiske barn har det veldig godt, både i forhold til tidligere tider og i forhold til barn andre steder i verden. Men det er enkelte ting som kan gjøres bedre. 1990-tallet var en turbulent tid for mange barnefamilier i Norden. Alle land opplevde, på ulik tid, arbeidsledighet eller økonomiske problemer. Men det burde ikke finnes ulikheter når det gjelder barnas helse, avslutter Grøholt.

Emneord: Helsefag, Sosiologi, Samfunnsvitenskap, Samfunnsmedisin, sosialmedisin, Økonomi, Medisinske fag, Sosialøkonomi/samfunnsøkonomi Av Linn Stalsberg
Publisert 1. feb. 2012 12:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere