Lomborg og et norsk redelighetsutvalg

Hvordan skal man avgjøre om et verk er vitenskapelig eller ikke? Og når er vitenskapelig uredelighet forsettelig? Med utgangspunkt i ”dommen” mot Bjørn Lomborg, diskuterer cand.real. Jan M. Döderlein hvilke problemer et eventuelt norsk uredelighetsutvalg står overfor.

Les også Bjørn Lomborg: Redelig eller juksemaker?

1. Lomborgs vitenskapelighet

Bjørn Lomborgs bok The Sceptical Environmentalist (2001) er behandlet av det danske Utvalg for vurdering av vitenskapelig uredelighet (UVVU) etter tre klager på boken. I sine vurderinger som underlag for hovedkonklusjonen, bygger UVVU blant annet på den avgjørende slutning at Lomborgs bok er ”et videnskabelig værk”. Her har UVVUs mandat gjort at utvalget innledningsvis måtte ta stilling til følgende spørsmål:

”Kan en bog af denne karakter begrunde en vurdering om videnskabelig uredelighed ud fra de normer, der i øvrigt anvendes på videnskabelige værker?”

UVVU fikk vanskeligheter med dette, og tar ikke direkte stilling til spørsmålet. Utvalget valgte istedet formuleringen ”...har alle medlemmer av de tre UVVU- udvalg herefter tilsluttet sig, at UVVU ikke blot avviser at tage stilling til klagerne”. Her oppnår utvalget å sikre at klagesaken faller innenfor utvalgets mandat uten å utdype realiteten om bokens vitenskapelighet. Som en delbegrunnelse for sin endelige uttalelse oppgir utvalget følgende:

”UVVU finder det på baggrund af det af klagerne fremlagte materiale, herunder i særlig grad bedømmelsen i Scientific American, tilstrækkelig godtgjort, at indklagede, som selv har insisteret på at give sin publikation en videnskabelig form og ikke lade bogen fremtræde som et provokerende debatindlæg...”.

UVVU har altså valgt å gi to hovedgrunner til å behandle Lomborgs bok som ”et videnskabelig værk”. Den første er at en bedømmelse av boken er gitt i Scientific American. Å benytte dette kriterium er i strid med UVVUs egne krav til at et arbeid skal kunne karakteriseres som ”vitenskap” slik disse krav er angitt av utvalget, blant annet ved å legge stor vekt på at vitenskapelige arbeider skal være publisert i anerkjente internasjonale tidsskrifter. Dette er ikke gjort med Lomborgs bok.

Den andre grunn UVVU oppgir er at Lomborg ”...har insisteret på at give sin publikation en videnskabelig form”. Har han det ? Når vi vurderer dette er det naturlig først og fremst å ta utgangspunkt i det Lomborg selv sier om sin bakgrunn og sitt formål i selve boken. I ”vaskeseddelen” (s. 1 i boken) heter det bl.a. ”His arguments are presented in non-technical, accessible language...Lomborg stresses the need for clear-headed prioritization of resources to tackle real...problems”. Disse to bemerkninger gir ikke grunnlag for å kalle arbeidet ”vitenskap”.

Lomborgs eget forord og kapittel 1 ”Things Are Getting Better”, viser ved sine disposisjoner og sine innhold klart at han selv ikke betrakter boken som bidrag til nye forskningsresultater, ny vitenskap om ressurser og miljø på jorden. Utgangspunktet for å skrive boken var artikler i ”Politiken” og påfølgende kraftig avisdiskusjon i Danmark. Om boken sier han i sitt forord blant annet:

”Though it contains much quantitative information, knowing the state of our world should be stimulating and invigorating, the challenge to our world healthy and rewarding.” Enda mer illustrerende er kanskje følgende: ”My aim has rather been to give a description of the approaches to the problems, as the experts themselves have presented them in relevant books and journals...”. I forordet er sluttpoenget dette:

”The key idea is that we ought not to let the environmental organizations, business lobbyists or the media be alone in presenting truths and priorities. Rather we should strive for a careful democratic check on the environmental debate, by knowing the real state of the world – having knowledge of the most important facts and connections in the essential areas of our world. It is my hope that this book will contribute to such an understanding.”

Hverken vaskeseddel, forord eller kapittel 1 kan på noen rimelig måte forstås som et forsøk fra Lomborgs side på å fremstille sitt arbeid som vitenskap eller forskning. Han har imidlertid, mot det UVVU mener, latt boken fremstå som et korrektiv i en internasjonal miljø- og ressursdebatt.

2. UVVUs avgjørelse

Etter behandling av uredelighetsspørsmålet er UVVUs avgjørelse, under forutsetning av at boken skal behandles som et vitenskapelig verk:

”Objektivt findes udgivelsen af den omhandlede publikation at falde ind under begrebet videnskabelig uredelighed. Under hensyn til de subjektive krav, der stilles om forsæt eller grov forsømmelighed kan Bjørn Lomborgs udgivelse imidlertid ikke falde ind under denne karakteristik. Derimod findes udgivelsen at være i klar strid med normerne for god videnskabelig skik.”

UVVU benytter her begrepene objektiv og subjektiv uredelighet. En slik distinksjon kan være nødvendig hvis man vil foreslå ”straffetiltak” i en uredelighetssak, noe som ikke er gjort her. Som dissensene i UVVUs arbeid viser, er avklaring av begrepet ”subjektiv”, i.e. ”forsettlig”, vanskelig og høyst diskutabelt i denne saken. Man kan (muligens uberettiget?) få følelsen av at UVVU i en vanskelig sak valgte et kompromissvedtak som gir litt til alle parter. Dette kan oppfattes som uverdig i behandling av en sak som er definert som vitenskapelig.

Såvel Lomborgs bok som UVVUs vurderinger har skapt en påfølgende primitiv internasjonal debatt om hva ”vitenskap” er og hva vi vet om jordens miljø og ressurser. Debatten synes å ha skapt både vondt blod mellom forskere, og kanskje viktigere, økt generell mistillit til vitenskap og forskning.

3. Om et norsk uredelighetsutvalg

Internasjonalt foreligger det en del erfaring med saker om vitenskapelig uredelighet, ”scientific dishonesty ”. De fleste saker ser ut til å dreie seg om kjente og relativt definerbare brudd på god praksis. Det ser ikke ut til å ha vært problematisk å avklare spørsmålet om forsettlighet. Lomborgsaken synes å ha to litt spesielle karakteristika: 1. Det har vært problemer, inklusive dissenser, om hvorvidt Lomborgs arbeid faller innenfor begrepet ”vitenskap” eller ikke. UVVUs positive beslutning her er kontroversiell. 2. Vurderingene av ”forsettlighet” er uklare. UVVUs avgjørelse er svakt begrunnet og har som nevnt en viss karakter av kompromiss i en vanskelig situasjon. Disse problemene kan, i alle fall delvis, skyldes utformingen av UVVUs oppgaver og retningslinjer.

Et forslag om opprettelse av et Najonalt utvalg for redelighet i Norge (NRU) er under sluttbearbeiding. Det underlag og forslag som er fremlagt av Norges forskningsråd synes vel gjennomtenkt, klokt, godt og klart formulert, og har fått bred tilslutning blant norske forskningmiljøer. Imidlertid, slik forslaget nå er utformet kan det kanskje prinsipielt åpne for de samme to problemer som danskene fikk: fastleggelse av saksområde, og forholdet mellom utilsiktet og forsettlig utredelighet.

Forslaget ble utarbeidet før UVVUs avgjørelse i Lomborgsaken og den påfølgende internasjonale kontrovers. Kanskje bør man under sluttbehandling av Forskningsrådets forslag nøye studere Lomborgsaken, med særlig sikte på vurdering av de to hovedproblemer (dette kunne også være av interesse for de forskningsetiske komitéer). Slik kan vi kanskje styrke vår evne til å unngå de danske feiltrinn, og få en mere konstruktiv påvirkning av den internasjonale debatt om svakheter og uredeligheter i forskningens utførelse og utnyttelse. Kanskje kan vi i alle fall unngå at vitenskapen og debatten i Norge senere får de samme sår som internasjonale forskningsmiljøer og det danske uredelighetsutvalg selv har fått av de danske vurderinger.

Se også debatten om Lomborg på nettstedet Forskning.no: http://www.forskning.no/Temaer/lomborg

Av Jan M. Döderlein
Publisert 1. feb. 2012 12:05 - Sist endret 2. jan. 2014 10:27
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere