Fellesskap drevet av vitebegjær

Konkurranse er ut. Samarbeid er inn. I alle fall på CEES, Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis. Senteret satser på tverrfaglighet og har allerede sett resultater i form av en publikasjon i Nature og andre prestisjetunge tidsskrifter.

– Vitebegjær er drivkraften bak senteret. Vi satser på grunnforskning med kvalitet. Dette er et tverrfaglig prosjekt hvor ambisjonen er å være bra på alle plan, det være seg økologi, evolusjon, genetikk eller statistikk, slår populasjonsøkolog og professor Nils Christian Stenseth fast.

Genetiker og professor Kjetill S. Jakobsen samtykker. Senteret er kommet i stand som et samarbeid på biologisk hold mellom Stenseth, Jakobsen og fire andre professorer innen biologi: Limnolog Dag O. Hessen, ferskvannsøkolog Asbjørn Vøllestad, evolusjonsbiolog Glenn-Peter Sætre og genetiker Erika Hagelberg – med deres forskningsgrupper. I tillegg er statistikerne Ole Christian Lingjærde, Tore Schweder og Geir Storvik med.

– Sammensetningen bidrar til å gjøre oss unike både nasjonalt og internasjonalt: Et senter med tre likeverdige komponenter – økologi, evolusjon og genetikk, samt statistisk modellering, mener både Stenseth og Jakobsen.

Ikke assistenter

Men å samarbeide tverrfaglig innen forskning er ikke like lett, innrømmer både Stenseth og Jakobsen. Stenseth forteller at det ikke lenge siden jeg forlot Senter for utvikling og miljø, SUM, ”på den tiden til min egen og alle andres glede”, som han uttrykker det.

– SUM er på alle måter en tverrfaglig enhet, og nå finner jeg meg selv i et tilsvarende prosjekt igjen. Det krever hardt arbeid. Det viktigste er nok at jeg ikke ser på Kjetill som assistenten min, eller omvendt. Vi må lære hverandres måter å tenke og snakke på, forklarer han.

– Ja, tverrfaglighet er vanskelig, understreker Jakobsen.

– Ta PC-en som en analogi. Jeg bruker en PC, da blir den assistenten min og jeg brukeren. Sånn kan ikke jeg se på Nils Christian; han skal ikke være min pc. Derimot handler det om å snakke sammen slik at det skjer en syntese hvor noe nytt oppstår; en form for kunnskap som ikke kunne genereres av en av oss alene. Da er det viktig å kunne matche andres tankegang. En annen viktig sak er å ha de samme kravene til kvalitet, sier han.

– Det at vi har et felles syn på hvilke tidsskrifter som vi bør strebe etter å få våre resultater publisert i, gjør samarbeidet lettere, legger Stenseth til.

– Dessuten er vi enige om hvordan man skal jobbe innen et tverrfaglig prosjekt. Når det gjelder den kanadiske gaupa, er vi begge opptatt av å forstå hvordan den er blitt til evolusjonsmessig og hvordan den er i dag populasjonsmessig, sier Jakobsen.

STUDERER GAUPE: Forskning på kanadisk gaupe står sentralt i gruppen som Nils Chr. Stenseth (t.v.) og Kjetill S. Jakobsen arbeider i. Her er de to fotografert sammen med en utstoppet europeisk gaupe. Gruppen har fått status som nordisk senter for fremragende forskning. Foto: Eva C. Simensen (©)

Kanadisk gaupe

CEES’ sin forskning på nettopp den kanadiske gaupa, er et godt eksempel på de nye metodene og de samlende konseptene senteret ønsker å jobbe med. Det anerkjente forskningstidsskriftet Nature publiserte i september en artikkel fra gruppen om gaupa. Her presenterte post.doc. Eli K. Rueness, Stenseth og Jakobsen analyser av DNA fra ulike populasjoner av det store kattedyret. Dataene gir et bilde av evolusjonære og nåværende populasjonsbiologiske prosesser i bestandene spredt fra Alaska i vest til New Brunswick i øst.

– Oppfølgeren til denne artikkelen er et eksempel på at vi allerede er kommet fram til samlende konsepter, sier Jakobsen.

– Ja, her prøver vi å forklare det mønsteret vi presenterte i den forrige artikkelen. Det gjør vi ut fra gaupas migrasjonsmønster, dynamikken i populasjonene samt klimaet på det stedet gaupa holder til. Jeg er godt fornøyd med teoribiten i den. Bak disse studiene ligger et reelt samarbeid mellom genetikere og økologer, supplerer Stenseth. Han mener at hans egen og Jakobsens stahet og åpenhet er viktig for å få til tverrfaglig forskning av høy kvalitet. – Vi holder begge to på vårt, inntil vi hver på vår side forstår at vi begge må se litt annerledes på problemet vi jobber med. Dermed har vi fått en ny plattform genetisk og økologisk, sier Stenseth.

Satsing

CEES var opprinnelig tenkt som et Senter for fremragende forskning fra Stenseth og Jakobsen sin side. De nådde imidlertid ikke helt opp hos Norges forskningsråd da søknaden om å bli et slikt senter ble behandlet.

– Vi kom til finalen, men tapte i siste runde. Universitetet i Oslo bestemte seg så for å kjøre fram de forslagene fra finalen som ikke nådde helt opp. Nå er vi blant Universitetet i Oslos prioriterte grupper, forklarer Stenseth.

Satsingen fra universitetets side er på vel tre millioner kroner hvert år over en femårsperiode.

– Dette er bra. Her er det ingen forpliktelser, ut over det at vi må levere god forskning. Vi er svært takknemlige overfor Universitetet i Oslo, sier Stenseth fornøyd.

I tillegg har hver av seniorforskerne involvert i CEES med seg sine egne midler. I og med at det nordiske forskningssenteret med det kryptiske navnet EcoClim-NCoE er en egen del under CEES, får senteret også penger fra Nordisk Råd.

– EcoClim-NCoE er den delen av senteret vårt hvor vi samarbeider med forskere fra Lunds universitet og Universitetet i Helsinki. Forskningen konsentrerer seg om hvordan økologiske endringer påvirkes av klimavariasjoner, og er et nordisk senter for fremragende forskning, oppklarer Stenseth.

Navnet henspiller på Ecology og Climate, samt at EcoClim er et Nordic Center of Excellence (NCoE), det vil si et nordisk senter for fremragende forskning.

– Det nordiske senteret og CEES er ingen motsetning, snarere tvert imot. Klimarelevansen er stor i begge tilfeller. Genetikk og klima går hånd i hånd, supplerer Jakobsen.

Uenige om deling

Til tross for gjensidig respekt, en felles vitebegjærlig plattform og til tider en utvetydig enighet når det gjelder felles forskning, er Stenseth og Jakobsen uenige på ett punkt: Den nylige delingen av Biologisk institutt der genetikk og molekylærbiologi ble skilt fra resten av instituttet. Som genetiker forteller Jakobsen at han har fulgt med resten av instituttet, og ikke sine egne, det vil si molekylærbiologene, på tross av at han synes oppsplittingen var fordelaktig.

– En dominerende del av molekylærbiologien er svært subcellulær og medisinsk orientert, i forhold til den biologien som tar for seg hele organismer og hvordan de enkelte organismer er relatert til hverandre. Så ut fra de forskjellige tradisjoner og kulturer som har vokst fram, var det riktig å dele instituttet, mener Jakobsen.

Stenseth på sin side var derimot en ivrig motstander av delingen, mye fordi dagens genetikk gjennomsyrer alle de biologiske fagfeltene.

– Det skjer en revolusjon innen genetikken for tiden, og de delene av biologien og molekylærbiologien som ikke driver med genetikk, må også ta innover seg denne revolusjonen. Min bekymring er at oppsplittingen gjør det lettere for blant annet økologer å ignorere dette. Dessuten er det et tap for biologien at en del av molekylærbiologien har gått så langt i medisinsk retning og dermed bort fra biologiske tankeganger, fastslår Stenseth.

Begge er imidlertid enige i at siden studentene må lære genetikk og molekylærbiologi i begge instituttdelene, ville det være svært uheldig om oppsplittingen fører til at undervisningen blir duplisert.

– Men når det gjelder CEES er vi privilegerte. Her vil studentene få opplæring innenfor både genetikk og økologi, konkluderer Stenseth.

Samlokalisering

CEES skal lokaliseres i samme etasje i Biologisk institutt. Der skal alle forskerne ha kontorer og laboratorier nær hverandre.

– Vi må være tett koblet, da er det lettere å utveksle nye ideer. Vi er allerede blitt forandret av å samarbeide. Vi tenker litt annerledes og utfordrer veletablerte deler på hverandres fagfelt ved å stille naive spørsmål, sier Stenseth.

Han mener det virkelig spenstige med forskningen på den kanadiske gaupa er det å forstå og forklare den genetiske sammensetningen ut fra økologiske prosesser.

– Poenget er at genetikk og økologi sammen gjør at vi kan stille spørsmål mye bedre enn før, sier Jakobsen.