Hva er globalisering?

Egentlig liker de ikke begrepet ”globalisering”. I stedet har sosialantropologene ved UiO valgt å bruke betegnelsen ”transnasjonal” når de har satt navn på sitt forskningsprogram: Transnational flows of concepts and substances. Det er med andre ord snakk om flyt av både begreper, forestillinger, gjenstander og personer på tvers av landegrenser.

– Sosialantropologer har alltid vært globalt orientert ved at forskerne har studert kulturer over hele kloden, også utenfor det man kan kalle de store, vestlige ”nyhetssonene”. Samtidig har vi i faget paradoksalt nok bare det siste tiåret vært opptatt av globalisering som fenomen. Vi har vært flinke til å drive nærstudier av samfunn, men har kanskje ikke vært like bra på å fange opp endringsmønstre og større bevegelser. Dette er noe av det vi ønsker å gjøre noe med, og vi tror sosialantropologer kan komme med gode bidrag i denne sammenhengen, forteller leder for programmet, førsteamanuensis Marianne Lien.

Hun forklarer at skepsisen til selve begrepet ”globalisering” blant annet skyldes at sekkebegrepet fort kan komme til å dekke over mange ulike typer prosesser og derfor ikke er særlig analytisk fruktbart.

– Skepsisen blant antropologene er også av metodisk art. Antropologenes styrke har vært – og er – i tette undersøkelser av ting som er i ro. Hvordan overføre denne tilnærmingen til fenomener som er i bevegelse? Faget har hatt en tendens til å rette forskningen inn mot ”lukkede steder”, men hva skjer når fokus er på flyt og forflytning? Et mål med vårt program er å eksperimentere med metoden for bedre å kunne fange opp bevegelse, samtidig som vi holder fast på den dybdeinnsikt som langvarige og ”nære” feltarbeid kan gi, sier Lien.

Det globale i det lokale

Hva kan så antropologene si om ”den globale landsbyen” som ikke økonomer, statsvitere eller medievitere kan?

– Det globale kommer alltid til uttrykk lokalt. Globalisering med stor G finnes ikke. Det er ikke noe abstrakt fenomen, men konkretiseres i folks hverdag. Vi peker på linjer fra det lokale som peker ut over sted og som bringer individene ut over det lokale nivå. Globalisering er en mengde prosesser, og det finnes mange former for transnasjonal flyt. Med våre tilnærminger prøver vi å forstå noen av disse prosessene bedre, sier Lien.

Rent konkret forsker hun og kollegene på alt fra oppdrett av atlantisk laks i Tasmania, dominikanske innvandrere i New York, adopsjon av barn og holdninger til reproduksjon i form av handel med sæd og menneskeegg, forholdet til historien blant norskamerikanere i Midtvesten og flytting av blant annet bygninger fra USA til Vestlandet, samt flyten av konsulentbransjens mange trendsettende ideer som særlig kommer til Europa fra USA. I tillegg blir det gjort en fagteoretisk studie av globaliseringsbegrepet i antropologien. (Se faktaramme)

– Nettopp gjennom sammenlikning av ganske ulike fenomen håper vi å belyse ulike dimensjoner ved det som omtales som globalisering, sier hun.

Prosjektet er et fireårig strategisk universitetsprogram ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet og avsluttes i år.

Noe står stille

For at noe skal kunne være i bevegelse, må noe annet være i ro. Dette er kanskje en banalitet. Men hva som står stille når noe annet er i flyt, er et mer komplisert spørsmål. I forbindelse med forskningsprogrammet er forskerne blitt mer observante på samspillet mellom det bevegelige og det bestandige.

– Vi ser blant annet at forholdet til sted har fått en ny betydning. Mange søker faste holdepunkter som gir mening, og stedene blir tillagt nye identitetsskapende funksjoner. Det oppstår et behov for å fortolke stedet som unikt, gjerne i verdenssammenheng. Nå er det ikke Alvdal mot Tynset som gjelder, men ”Alvdal” mot resten av verden. Forestillinger om natur spiller en viktig rolle her, hva som er spesielt med naturen på det enkelte sted. Samtidig får slektskap en annen rolle i folks bevissthet. Interessen for blodsbånd og røtter ser ut til å få næring av globaliseringsprosessene. Man kan liksom ikke være et helt menneske uten å få klarhet i sitt biogenetiske opphav. Dette er et relativt nytt fenomen, sier Lien og legger til at selve debatten om globalisering er et globalt prosjekt som er kulturelt betinget.

Hva er nytt?

At kulturelle impulser, personer og gjenstander har beveget seg over til dels store geografiske avstander, kan neppe sies å være et nytt fenomen. Likevel kan vi få inntrykk av at vi nå lever i en ny tidsalder med kloden som en landsby hvor hele menneskeheten lever i tett sameksistens. Men er det egentlig noe kvalitativt nytt med den ”globaliseringen” vi snakker om i dag?

– Når det gjelder flyt av kapital og teknologi som får umiddelbare konsekvenser, tror jeg det er rimelig å si at vi lever i en ny tid. Jeg er mer usikker når det gjelder det at personer flytter på seg. Riktignok skjer denne flyten raskere og i et større omfang enn tidligere, men det er ikke sikkert at det er noe kvalitativt nytt ved dette. Spørsmålet om hva som er nytt eller gammelt, er imidlertid feil stilt. Vi er mer opptatt av hva som er nye kontekster for de transnasjonale bevegelsene. Vi er ikke primært opptatt av kvantitative sprang i denne interaksjonen, men hva som er kvalitativt forskjellig, sier Lien.

Se: www.sai.uio.no/forskning/global/index.html