Sikrer de levende kildene

Brev og dagbøker har lenge vært viktige kilder for historikere, men i vår elektroniske hverdag er slike meddelelser til papiret blitt sjeldne. For å bøte på frafallet av skriftlig kildemateriale, har samtidshistorikere ved Universitetet i Oslo begynt å intervjue sentrale politikere og andre samfunnstopper.

KILDEN MØTER HISTORIKERNE: Tidligere justisminister Kari Gjesteby i ferd med å ta fatt på samtalen med historikerne. Fra venstre: Rolf Tamnes, Helge Danielsen, Marianne Tandberg, Helge Pharo og Even Lange. Foto: Ola Sæther

Hva er forskjellen på samtidshistorie og andre typer historisk forskning? Jo, kildene kan reise seg og protestere!

Slik lyder et forsøk på å definere samtidshistoriens egenart. Ved Universitetet i Oslo er det nylig opprettet et eget Forum for samtidshistorie som i hovedsak forholder seg til tiden etter 1945. Nøkkeltemaet for forskningsmiljøet er studiet av ”politisk kultur”, og i den forbindelse er det satt i gang et intervjuprosjekt hvor forskjellige samfunnstopper blir dybdeintervjuet av et panel historikere. Samtalen blir arkivert som kildemateriale for framtidige forskningsformål.

Her har altså de levende kildene ikke bare mulighet til å protestere, men kan komme med sin versjon av hendelsene i den nære fortiden.

– Vi ønsker å gjøre intervjuobjektene til ”medforskere”, og samtalene blir nesten som seminarer hvor intervjuobjektet inntar lærerrollen og vi historikere møter som godt forberedte studenter, forteller Helge Danielsen , som leder intervjuprosjektet.

Elitenes versjon

– I historisk forskning og innen samfunnsvitenskapene er det ikke noe nytt med bruk av muntlige kilder. Det spesielle med vårt prosjekt er at vi går systematisk til verks med sikte på å dybdeintervjue hele det politiske ledersjiktet fra en avgrenset historisk epoke. Muntlige kilder er også ofte blitt brukt for å gi stemme til samfunnsgrupper som normalt ellers ikke meddeler seg skriftlig og i offentligheten. Vi konsentrerer oss derimot om samfunnets eliter. Vi ønsker å få fram hvordan sentrale aktører opplevde de begivenhetene de var involvert i og hvordan de reflekterer over hendelsene i ettertid, forteller professor Even Lange ved Forum for samtidshistorie.

I første omgang prøves intervjuopplegget ut som et pilotprosjekt med seks til åtte personer for å finne en framgangsmåte som fungerer godt. Intervjuobjektene er noen medlemmer av regjeringen Nordli og av Brundtlands og Willochs første regjeringer. Målet er å videreføre opplegget i et større prosjekt som involverer et bredt spekter av aktører som var sentrale fra slutten av 1970-tallet og fram mot siste halvdel av 1980-tallet. Intervjuobjektene kan være regjeringsmedlemmer, opposisjonspolitikere, sentrale embetsfolk, ledere fra arbeidslivsorganisasjonene og mediefolk.

– Intervjuene fokuserer på det som er Forum for samtidshistories hovedtema, nemlig endringer i politisk kultur. Vårt mål er å få intervjuobjektene til å forklare hvordan de har opplevd disse endringsprosessene. Det kan for eksempel dreie seg om den påståtte overgangen fra en sosialdemokratisk til en nyliberal orden. Vi forsøker å få tak i rammene for det å drive politisk virksomhet. Oppleves endringer i politikken for eksempel som bevisste valg av aktørene selv, eller var det heller en følelse av systemtvang som førte til disse endringene? Slike spørsmål er viktige for oss, sier Helge Danielsen.

Temaene blir valgt ut fra begivenheter hvor intervjuobjektet har hatt en sentral rolle.

– Et spørsmål kan da være hvordan aktørene selv reagerte på det bildet som ble dannet i offentligheten av hendelsene. I tillegg kan det være saker aktørene selv opplevde som viktige, men som aldri fikk særlig oppmerksomhet, supplerer Lange.

Utvikler metode

Prosjekt muntlig historie har ikke bare som mål å sikre viktig kildemateriale for ettertiden. Samtidshistorikerne ønsker også å bidra til å utvikle nye metoder innen feltet muntlig historie og har hentet inspirasjon blant annet fra kolleger og samarbeidspartnere i USA. Ved University of Virginia har man en tid arbeidet med programmet Presidential Oral History , hvor historikere systematisk har intervjuet innsidere fra Det hvite hus.

– En nyskapning ved vårt prosjekt er at vi i stor grad involverer viderekomne studenter i arbeidet. Disse får i oppdrag å utarbeide ferdige dokumentasjonsmapper til hvert enkelt intervjuobjekt, og mappene danner bakgrunnsmaterialet for samtalene. Studentene er også med på å bearbeide intervjuene i etterkant, forteller Even Lange.

Intervjuobjektet blir tilsendt dokumentasjonsmappen på 100 til 150 sider i god tid før intervjuet. Selve samtalen foregår over tre-fire timer, gjerne i flere sesjoner og fokuserer rundt et knippe utvalgte temaer. Intervjuet følger en felles mal, blir tatt opp på bånd og skrevet ut ord for ord. Transkripsjonen blir så bearbeidet til ”forståelig norsk” og sendt til gjennomlesning og godkjenning hos intervjuobjektet. Intervjuene blir bevart særlig med tanke på historisk og samfunnsvitenskapelig forskning.

Krevende og spennende

– Dette var et spennende opplegg! Slik kommenterer tidligere justisminister Kari Gjesteby sitt intervju med historikerpanelet.

Gjesteby ble tidligere i år intervjuet i flere timer om sin tid som politiker på topplan. Hun har blant annet hatt en lang rekke verv i Arbeiderpartiet siden midten av 1960-tallet, har vært handelsminister og justisminister og er nå direktør i Norges Bank.

– Da jeg fikk forespørselen, tenkte jeg umiddelbart at dette ville være interessant for meg personlig og forhåpentlig også for historikerne. Det ga meg en sjanse til å tenke gjennom ting på nytt og se dem i en større sammenheng, samtidig som jeg gjerne ville gi et bidrag til forståelsen av vår nære historie, sier Gjesteby til Apollon.

Hun hadde en svært god opplevelse av intervjuopplegget. Bakgrunnsmaterialet hun ble tilsendt, gjorde at hun begynte å lete i sine egne papirer fra sin tid som politiker.

– Selve samtalen var krevende og varte i flere timer. Det var ikke alt jeg husket eller kunne forklare. Men spørsmålene jeg fikk, gjorde at jeg så på enkelte ting med et fornyet blikk. Jeg har allerede anbefalt andre å være med på et slikt opplegg om de blir spurt. Selv er jeg blitt ansporet til å gå gjennom mitt eget private arkiv for å systematisere det, forteller Gjesteby.

Emneord: Språk og kultur, Samtidshistorie (etter 1945), Politisk historie, Historie Av Johannes W. Løvhaug
Publisert 1. feb. 2012 12:01
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere