Troverdighet på alle områder

Utdrag fra Aristoteles Retorikken 1. bok, kap. 1.1-2; 2.1; 2.12; 2.21; 3.6, oversatt av Øyvind Andersen.

INNFLYTELSESRIK: Aristoteles

Retorikken er et motstykke til dialektikken. Begge disipliner dreier seg om intellektuelt fellesgods som ikke tilhører noen bestemt vitenskap. Derfor har også alle del i dem. For alle gir seg til en viss grad i kast med å undersøke og understøtte argumenter eller å forsvare seg selv og rette anklager mot andre. De fleste gjør det helt usystematisk eller på basis av ren rutine. Men da må det opplagt være mulig å utvikle en metodikk for slikt. Det gjelder bare å innse årsaken til at noen lykkes på den ene eller den andre måten. Og alle vil vel være enige i at vi dermed har med et fag å gjøre. ...... La oss definere retorikk som den evnen eller ferdigheten som i ethvert tilfelle gjør oss i stand til å mønstre de momentene som det er mulig å mobilisere for å gjøre en ting troverdig. Dét er det ikke noe annet fag som går ut på. De går jo alle sammen ut på å belære og overbevise innenfor sitt eget saksområde: medisinen om sunnhet og sykdom, geometrien om størrelser, aritmetikken om tall og så videre. Retorikken derimot synes å kunne bidra til troverdigheten på et hvilket som helst område. Det er derfor vi sier at retorikken som fag ikke er begrenset til å gjelde spesielle slags ting. ........ Retorikk anvender vi når vi drøfter ting som ikke faller inn under noe bestemt fag. Og vi anvender retorikken når vi har tilhørere som ikke er i stand til å overskue kompliserte sammenhenger eller følge lange resonnementer. Men vi drøfter bare ting som synes å gi rom for flere løsninger. Ingen vil jo gi seg til å drøfte noe hvis han mener at det umulig kan være – eller kan ha vært, eller kan bli – annerledes. Det er jo ørkesløst. ......... Med dialektiske og retoriske slutninger mener jeg slutninger hvor vi benytter allmenne synspunkter (topoi). De kan gjøres gjeldende uansett om det dreier seg om lov og rett, natur eller politikk og på mange forskjellige områder ellers. For eksempel er synspunktet ”mer eller mindre” like anvendelig i rettslige resonnementer som i naturvitenskapelige, og for øvrig om hva som helst. Spesielle synspunkter derimot utledes av det en kan si om hver enkelt art eller klasse. For eksempel er det mange premisser med gyldighet for naturen som er ubrukelige i etiske resonnementer og omvendt, og tilsvarende er det på andre områder. Allmenne synspunkter gjør ingen klok på noe bestemt fagområde; de gjelder jo nettopp ikke et spesielt stoff. Hva spesielle synspunkter angår, gjelder følgende: Den som er svært god til å velge premisser, kan uten selv å være klar over det komme til å skape en vitenskap totalt forskjellig fra dialektikk og retorikk. For hvis en arbeider seg helt tilbake til grunnprinsippene, er det ikke lenger dialektikk eller retorikk det dreier seg om, men om nettopp den vitenskapen hvis prinsipper en anvender. ......... For så vidt noen forsøker å få dialektikk eller retorikk til å bli vitenskaper om noe i stedet for ferdigheter i noe, vil han uvilkårlig forkludre deres egentlige natur. Det innebærer nemlig en overskridelse av retorikkens grenser når en vil ha den til å tilhøre de vitenskapene som dreier seg om bestemte ting. For retorikken dreier seg kun om ord, argumenter, resonnementer.

Emneord: Litteraturvitenskapelige fag, Klassisk litteratur, Språk og kultur, Historie, Oldtidens historie
Publisert 1. feb. 2012 12:02
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere