Norge beholdt sveklingene

De mannlige sveklingene ble igjen i Norge under den store utvandringstiden til Amerika på attenhundretallet. Det var de sterkeste som dro. Det viser ny forskning på dødelighetstall.

SOM U-LAND: Barne - og kvinnedødeligheten i u-land i dag kan speiles mot norske historiske tall, forteller Kåre Bævre ved Økonomisk institutt. Foto: Ola Sæther

Da postdok Kåre Bævre ved Økonomisk institutt studerte de norske dødelighetstallene på attenhundretallet, oppdaget han at dødeligheten økte for den gjenværende mannlige befolkningen i de årskullene der mange emigrerte til Amerika.

Ved å se på de forskjellige utviklingshistoriene til hvert enkelt årskull viste det seg at jo flere som dro fra et mannlig årskull, desto høyere var dødeligheten for den gjenværende gruppen.

- Dette er som om man har en sterk og en svak gruppe. Hvis mange drar fra den sterke gruppen, blir det relativt sett flere skrøpelige igjen. Under utvandringstiden var det langt flere menn enn kvinner som dro. Årskullene med menn ble i større grad enn årskullene for kvinner tømt for dem som var sterke. Emigrasjonen virket derfor sterkere på dødeligheten hos menn enn for kvinner, forklarer Kåre Bævre.

Seleksjon

En tredel av alle norske menn emigrerte til Amerika. Bare en femdel kvinner. Bare Irland hadde større emigrasjon enn Norge.

- I Norge var det ikke først og fremst fattigdommen som drev folk til emigrasjon, men tiltaksomme entreprenører som ble drevet av gode muligheter i utlandet. Det ga langt større seleksjonseffekt, forklarer Kåre Bævre.

Han påpeker at analysen hans ikke sier noe om dødeligheten var høyere for nordmenn i Norge enn for de norske emigrantene i Amerika.

- Denne sammenligningen er uinteressant. Dessuten har vi ingen data om dødeligheten for nordmenn i Amerika. Det viktige for oss var å se på hva som skjedde med den gjenværende befolkningen når en spesiell gruppe dro av gårde.

Kvinnediskriminering

Kåre Bævre har også sammenlignet kjønnsfordelingen i dødelighet i datidens Norge med dagens U-land.

Forskere har lenge kjent til at dødeligheten for kvinner i attenhundretallets Europa var større enn for menn. Akkurat som i dagens U-land, spesielt i Sørøst-Asia og i India og Pakistan. Der er det en uforholdsmessig høy dødelighet av kvinner og jentebarn. Forklaringen er, ifølge Kåre Bævre, at gutter blir favorisert både når det gjelder stell, mat og legebehandling. Det samme skjedde i Europa på attenhundretallet.

Frem til i dag har forskerne trodd at Norge og Skandinavia var et unntak fra denne regelen. Alt har tydet på at den norske dødeligheten for kvinner ikke var høyere enn for menn.

Nå slår Kåre Bævre fast at denne sammenligningen mellom dødsrater er altfor snever. Også i Norge førte kjønnsdiskrimineringen til høyere dødstall for jentebarn og kvinner.

Poenget hans er at den norske dødeligheten ikke bare var høy for kvinner. Den var også unaturlig høy for menn.

For selv om den totale dødeligheten i Norge var lavere enn i resten av Europa på attenhundretallet, hadde norske menn den største ulykkesraten i Europa. I 1866 skyldtes hvert femte dødsfall for menn mellom 15 og 30 år drukning. Dette er en dobbelt så høy ulykkesrate som hos nestverstingen England.

Sammenligner man dødsratene og ser bort i fra drukningsulykkene, hadde Norge en like uforholdsmessig høy dødelighet for kvinner som mange U-land opplever i dag.

- Det var derfor særnorske ting som skjulte dette bildet. Vi har nå fått en indikasjon på at det norske dødelighetsbildet skyldtes diskriminering av kvinner. Statusen for kvinner i husholdet var lavere enn for mennene. Det førte til en såkalt forhandlingsløsning om tilgangen til mat og helse, der kvinner og jentebarn kom til kort.

Som U-land

Kåre Bævre sier disse befolkningsstudiene er viktige, fordi ingen lenger kan si at overdødeligheten hos kvinner er et kulturelt trekk i mange U-land, ettersom forholdene var noenlunde tilsvarende i attenhundretallets Europa den gangen vi levde under like trange kår.

- Forskningsoppgaven min kaster derfor et historisk lys på moderne fenomener. Overdødelighet for kvinner er ikke gitte forhold i U-landssamfunn. Selv om dette ikke lenger skjer i Europa i dag, betyr det ikke at holdningene våre er blitt bedre. For i dag trenger vi ikke lenger ta hensyn til optimeringen av familieoverlevelse, forteller Kåre Bævre.

Det historiske tallmaterialet om dødeligheten i Norge er langt bedre enn det U-landene har i dag.

- Man kan derfor speile forholdene i U-land mot norske historiske tall.

Dør av odelsrett

Nå har han samlet en mengde tall fra gamle kirkebøker for å studere hva som skjedde med dødeligheten på attenhundretallet på gårder med og uten odelsrett.

- Vi har indikasjoner på at eierskapet ga høyere relativ dødelighet hos kvinner. Det er det samme som skjer i dagens India. Der er faktisk kvinnedødeligheten høyere hos kvinner i jordeierfamilier enn i de laveste kastene. Vi vil derfor studere om den norske odelsretten påvirket forfordelingen i familien og om det førte til at ungene ble behandlet på forskjellige måter, forteller Kåre Bævre ved Økonomisk institutt.

Emneord: Samfunnsgeografi, Samfunnsvitenskap, Sosialøkonomi/samfunnsøkonomi, Økonomi Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere