– Mangler moralsk motivasjon

Moralfilosofene har tradisjonelt vært opptatt av å løse moralske dilemmaer. Men ofte er ikke problemet mangel på kunnskap om hva som er rett og galt, snarere manglende motivasjon til å gjøre det man vet er moralsk riktig, hevder filosofen Jakob Elster.

GI BLOD! – Ofte vet vi så inderlig godt hva som er moralsk riktig, men vi mangler likevel moralsk motivasjon til å handle deretter, sier moralfilosof Jakob Elster. Å gi blod oppfattes som moralsk riktig av de aller fleste, men kun et mindretall gjør det.

– Moralfilosofien har tradisjonelt vært opptatt av å løse moralske dilemmaer eller lage moralske teorier som kan bidra til å løse slike dilemmaer. Jeg tror imidlertid at mange av verdens problemer ikke så mye skyldes at vi ikke vet hva som er moralsk riktig eller galt, men at vi så inderlig godt vet det, men likevel lar være å handle deretter. Det er ikke mangelen på kunnskap som dominerer fraværet av moralske handlinger, men mangelen på moralsk motivasjon, konstaterer filosofen Jakob Elster .

Han er tilknyttet Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk og er for tiden doktorgradsstipendiat ved Etikkprogrammet, Universitetet i Oslo. Her skriver han på en avhandling om hvordan man kan bruke sosiale og politiske institusjoner for å løse problemet med manglende moralsk motivasjon, og i hvilken grad man bør øve innflytelse på folks moralske motivasjon.

Selvmordsbomberen og brannmannen

– Jeg ønsket i utgangspunktet å finne svar på spørsmålet om hvordan vi best kan øke folks moralske motivasjon, men fant raskt ut at begrepet kan forstås på flere måter: Dels kan det forstås som motivasjon til å handle moralsk i forhold til hva den enkelte aktør selv oppfatter som moralsk, slik en selvmordsbomber vil mene at han handler moralsk motivert ut ifra sine egne moraloppfatninger. Dels kan begrepet forstås som motivasjon til å handle moralsk riktig i en objektiv forstand, som brannmannen som ofrer sitt eget liv ved å løpe inn i en brennende bygning for å redde andre. Selv om vi vil kalle den førstnevntes handling for en umoralsk handling og den sistnevntes for en moralsk høyverdig handling, er det psykologisk sett tilsynelatende snakk om den samme mekanismen hos begge to, sier Elster.

Problemstillingen blir derfor ikke bare hvordan vi kan øke moralsk motivasjon, men om vi i det hele tatt bør gjøre det. En metode for å øke moralsk motivasjon kan lett bli en metode for å øke fanatisme eller misforstått moral, ifølge Elster.

– I den grad myndighetene oppretter mekanismer for å øke folks moralske motivasjon, åpnes det samtidig for misbruk, fordi moralen man søker å fremme enten kan være feilslått, eller fordi det er uenighet om hva som er moralsk riktig.

Moralsk person

Som eksempel på hvordan myndighetene kan forsøke å øke moralsk motivasjon for å skape positive konsekvenser for samfunnet, trekker Elster frem blodbanken. I motsetning til i USA betaler som regel ikke sykehusene i Europa for blod.

– Grunnen er ikke bare dogmet innenfor medisinsk etikk om at det er umoralsk å betale for kroppsdeler, det er også fordi man da får blod av bedre kvalitet. Gir man blod av et rent moralsk ønske om å hjelpe, har man ikke samme incentiv for å lyve om sykdommer og hvilke medisiner man tar, sier Elster og reflekterer videre:

– Kampanjene til blodbanken appellerer gjerne direkte til folks moral. Man blir minnet på at blodgiving kan redde liv, og det vises til eksempler på folk som er blitt hjulpet. Kampanjene spiller imidlertid også på det faktum at det er sosialt oppfattet som en god ting å gi blod. Med en paraply eller ryggsekk med merke fra blodbanken kan jeg derfor gå rundt og reklamere for meg selv som en moralsk god person. Men hvis paraplyen eller ryggsekken er den viktigste grunnen for meg til å gi blod, er det strengt tatt ikke en moralsk motivert handling.

På den annen side krever denne mekanismen at det i samfunnet vårt oppfattes som moralsk bra å gi blod, fordi det er først da man får ros. Motivet er altså avhengig av at det er moralske normer rundt det å gi blod. Elster er imidlertid ikke ute etter å si at samme handling er bedre hvis den blir gjort av rent moralske motiver fremfor av egoistiske, fordi egeninteressen får oss et godt stykke på veien, om ikke hele veien.

Moralsk utdanning

– Dersom vi konkluderer med at det er riktig å forsøke å forandre folks moralske motivasjon, hvor går i så fall grensen for hva som er legitime politiske grep? Man kan for eksempel tenke seg en total hjernevasking av folk, som i George Orwells bok 1984, hvor så godt som alle handler slik Storebror mener er moralsk riktig. Et noe mer realistisk, men fortsatt spekulativt scenario, er mulighetene for i fremtiden å endre uønsket atferd ved hjelp av genterapi, ved å fjerne aggressive genvarianter, mener Elster.

En helt annen måte å øke moralsk motivasjon på, er moralsk utdanning, slik vi finner den i skoleundervisning, budskap formidlet gjennom barnebøker og lignende.

– Moralsk utdanning på skolen er et kraftig moralsk verktøy for å forme fremtidige generasjoner slik samfunnet ønsker. Barna lærer dessuten å reflektere moralsk og kan reagere på det de lærer. De fleste vil nok mene at selv om resultatet for samfunnet skulle bli det samme, er moralsk utdanning en mer etisk forsvarlig metode å øke den moralske motivasjonen på enn genterapi. Målet må jo også være at folk skal kunne reflektere moralsk og handle deretter, sier Elster, som understreker at en moralteori ikke må være psykologisk umulig. Bør må kunne implisere kan.

– Ikke engang full moralsk autonomi er ønskelig, fordi dette heller ikke alltid fører til riktige moralske handlinger, avslutter Elster.

Emneord: Etikk, Filosofiske fag, Språk og kultur, Filosofi Av Lars Hoff
Publisert 1. feb. 2012 11:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere