Tar innersvingen på tuneflua i Østfold

Østfold er plaget av milliarder med tunefluer om sommeren. De biter folk til blods. Resultatet er kløe og infeksjoner. Nå kan plageånden knuses med regulering av vannstand og grunnvann.

MARERITT: I flere ti år har lokalbefolkningen prøvd å fjerne plageånden uten hell. Nå har forskere funnet en løsning på tuneflueplagen. Foto: Karsten Sund

Forskere på Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo har gode nyheter til alle østfoldingene som i årevis har vært plaget av den beryktede tunefluen som herjer i store deler av fylket rundt sankthans. Den bitende tunefluen, som har fått det gjeve navnet Simulium truncatum, trenger menneskeblod for å legge egg.

Tunefluen fins også andre steder i landet, men ikke i like store mengder. Forskerne har derfor stilt seg det grunnleggende spørsmålet om hvorfor akkurat et lite parti i et av Glommas sideløp er åstedet for den voldsomme masseforekomsten.

– Tunefluen er til stor plage for folk. Barna klør og får sekundære infeksjoner og sår. De mest plagede områdene er kommunene langs Glommavassdraget fra Askim til Sarpsborg. Det spesielle med tunefluen er den synkrone klekkingen og de enorme mengdene. Det er milliarder av dem og så mange at det nesten skyer over, forteller forsker Åge Brabrand ved Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske ved Naturhistorisk museum.

TRENGSEL: På steiner og kvister i Ågårdselva sitter tunefluelarvene så tett at det fins tre til fire hundre tusen per kvadratmeter. Foto: Åge Brabrand

Gedigent utklekkingsområde

Hele larveutviklingen foregår i løpet av mai i et gedigent utklekkingsområde i et fire kilometer langt strykparti i Ågårdselva, som er et sideløp til Glomma rett ovenfor Sarpsfossen. Larvene sitter tett i tett på kvister og steiner på elvebunnen. Det er tre til fire hundre tusen larver per kvadratmeter. Mer er det ikke plass til.

I flere tiår har lokalbefolkningen prøvd å bekjempe plageånden, men uten hell. De har prøvd tørrlegging av elven og vurdert børsting av elvebunnen, bruk av flammekastere, kjemikalier, giftige bakterier og høytrykksspyling.

Nå har forskerne i stedet konsentrert seg om stedet der tunefluen legger eggene sine.

KLAR FOR KLEKKING: Slik ser eggene til den forhatte tuneflua ut. Foto: Åge Brabrand

Fant egg i gjørmen

Problemet for forskerne var at eggene var svært vanskelig å finne. Ingen hadde noen som helst formening om hvor de var. Forskerne lette og fant eggene i gjørmen på strandkanten ved innsjøen rett ovenfor strykene.

Klekkingen skjer i begynnelsen av vårflommen rundt månedsskiftet april/mai når snøen smelter i lavlandet.

De nyklekkete tunefluelarvene, som bare er en halv millimeter lange, flyter med vannet til elvestrykene og fester seg med bakkroppen til vegetasjon og stein. For larvene har bare muligheten til å overleve i stryk der strømmen er mellom en halv og en meter i sekundet. Verken mer eller mindre. Maten får de ved å filtrere næring fra det strømmende vannet.

Larveutviklingen skjer i løpet av fire uker midt under den ukontrollerbare og voldsomme flomperioden i Glomma. Det er nettopp i denne tiden ingen har kontroll på vannstanden, selv om elven ellers i året er gjennomregulert.

I begynnelsen av juni skjer forpuppingen. Puppestadiet varer vel en uke. Tunefluen rekker derfor å komme på vingene og bli fraktet med vinden over store deler av Østfold uken før sankthans, akkurat tidsnok til å rekke frem og suge blod fra østfoldingene når grillsesongen starter.

– De siste to årene har vi studert hvor tunefluen legger eggene i forhold til vannstand, hva som skal til for at eggene skal klekkes og hva eggene tåler av tørke.

Eggene er trekantet i formen og så vidt synlige for det blotte øye med sine 0,3 ganger 0,15 millimeter.

GEDIGEN KLEKKEANSTALT: I et lite område langs stranden på Vestvannet i Østfold fant forskerne opptil en halv million tuneflueegg per kvadratmeter. Når eggene er klekket, flyter larvene med vannet til elvestryket i Ågårdselva. Foto: Åge Brabrand

Trenger fuktighet

Eggene blir lagt året før, i månedsskiftet juni/juli og da gjerne under en mindre flom som skyldes snøsmeltingen i høyfjellet. Denne flommen er alltid mindre enn den store vårflommen i mai. Eggene festes sannsynligvis til oversvømmet vegetasjon. Etter noen dager faller eggene av. Eggene blir derfor liggende under vann frem til vannstanden synker.

– Så de ligger aldri permanent under vann. Eggene blir liggende i fuktig gjørme på stranda i et bestemt koteintervall, vanligvis på halvannen til tre meter, men dette er avhengig av vannstanden. Ettersom det er langgrunt, betyr det at eggene blir liggende i en bred strandsone på fire til tolv meter.

Eggtettheten er enorm. I gjørmen fins det opptil en halv million egg per kvadratmeter. Først under vårflommen året etter blir stranda dekket med vann og eggene klekkes.

Stor overlevelsesevne

Når vårflommen kommer, er det noen egg som klekkes etter bare få timer i vann, mens andre kan vente opptil en måned.

– Dette er en innebygd sikkerhet for populasjonen. Hvis det kommer en vinterflom klekkes det noen egg, men det er likevel nok egg igjen til å fylle på med larver når den virkelige vårflommen kommer.

Men forskerne stilte seg også spørsmålet: Hvorfor er masseforekomsten akkurat her? I Glomma fins en rekke stryk uten tunefluer. Det måtte være en forklaring til.

– Det viser seg at eggene er følsomme for uttørking. Eggene tåler verken å ligge permanent i vann eller å tørke helt ut. Det spesielle for området er den fuktige stranden.

INNETIER: En løsning på tuneflueplagen kan være jevnere vannstand og lokal drenering av grunnvannet der eggene legges, mener forsker Åge Brabrand ved Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske ved Naturhistorisk museum. Foto: Yngve Vogt

Forskerne mener grunnvannet gir området den jevne fuktigheten.

– Masseoverlevelsen av egg skyldes derfor den permanente fuktigheten og den bestemte vannstandsvariasjonen. Så dagens vannregulering gir sannsynligvis svært gode forhold for tuneflue. I tillegg har sumpvegetasjonen økt i hele vassdraget.

– Det skumle er hvis den store forekomsten er knyttet til fuktighet fra grunnvann. Da kan man tenke seg små områder med store mengder egg som er vanskelig å finne, forteller Åge Brabrand. Han sier at mye fortsatt er ukjent, men at de har hatt en rekke møter med NVE og lokale myndigheter for å finne en løsning på plageånden.

Mulige tiltak

Forskningsrapporten blir om kort tid overlevert de berørte kommunene.

For å bekjempe plageånden mener forskerne det nytter å gjøre noe som fører til færre egg og dårligere eggoverlevelse. En mulighet er jevnere vannstand. Da blir det et mindre areal der eggene kan overleve.

– Dette tiltaket kan også kombineres med lokal drenering av grunnvann slik at eggene tørkes ut, forteller Åge Brabrand ved Naturhistorisk museum.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Limnologi, Økologi, Zoologiske og botaniske fag Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere