Bakteriene har overtatt makten

Det pågår en evig maktkamp mellom mennesker og farlige bakterier. I det forrige århundre vant mennesket over bakteriene med vaksiner og antibiotika. Nå ser det ut til at bakteriene har kontrollen igjen.

BAKTERIEBOMBE: Professor Reidun Sirevåg viser størrelsen på bakteriekolonier tre dager etter at hun berørte fingrene sine i et sterilt beger.

– Kampen mot bakteriene er et evig kappløp. Pendelen svinger hele tiden frem og tilbake om hvem som har makten. Akkurat nå kan det se ut til at bakteriene har overtaket på oss, forteller professor Reidun Sirevåg ved Institutt for molekylær biovitenskap på Universitetet i Oslo.

Takket være to store oppdagelser på nittenhundretallet, vaksine og antibiotika, klarte mennesket i forrige århundre å ta en midlertidig innersving på bakteriene.

Problemet er at bakteriene har mange måter å beskytte seg på. De kan blant annet lage en kjemisk forbindelse som ødelegger penicillin. I en populasjon med flere milliarder bakterier er det alltid en sjanse for at en mutant er til stede og overlever behandlingen. Og som om dette ikke er nok: Alle bakterier har den egenskapen at de kan ta til seg farlige gener fra virus, slik som vinterens livsfarlige E. coli-bakterie (E. coli 103).

Denne bakterien er bare en liten genetisk variant av helt normale og harmløse E. coli-bakterier som fins i mengdevis i tarmsystemet til alle pattedyr og som alle går rundt med. Også du.

Uventet angrep

Det var uventet at E. coli 103 skulle utvikle seg til å bli sykdomsfremkallende.

– Bakteriestammen fikk overført et gen med koder for et giftstoff. Da er den farlig, spesielt for små barn og selv om bakteriekonsentrasjonen er svært liten. Men problemet er at det ikke er lett å påvise noe man ikke har ventet seg og som bare fins i små mengder. Teoretisk sett er det nok med ett eneste eksemplar av den hissige bakterien for å volde skade, forteller Reidun Sirevåg.

Akkurat som bakterier som forårsaker kolera og salmonellainfeksjoner, angriper den farlige E. coli-varianten tarmsystemet. Såfremt bakterien overlever den drepende magesyren og attpå til klarer å feste seg på tarmveggen, kan den under gunstige forhold dele seg i to hvert tjuende minutt. I løpet av ett døgn kan bakterien gi opphav til en koloni på flere millioner bakterier. Toksinet fra bakterien kan komme seg inn i blodet og deretter angripe nyrene.

Ikke bekymret

Reidun Sirevåg er likevel ikke bekymret for farlige bakterier i mat. Hun mener trusselen først og fremst kommer fra bakterier i luft og vann.

– Jeg stoler på myndighetene. Matproduksjonen vår er underlagt streng kontroll. Det er liten grunn til å være redd for maten. De fleste matforgiftningene blant nordmenn skjer når de er i utlandet. Et godt kjerringråd er å steke eller koke maten. Så jeg spiser ikke rått kjøtt og lite stekt kylling som er smuglet inn fra andre land, for denne maten har ikke vært innom veterinærkontrollen, påpeker Reidun Sirevåg, som minner om at de aller fleste bakterier ikke bare er ufarlige, men også livsviktige for oss mennesker.

E. COLI

E. coli-bakteriene er blant de mest undersøkte bakteriene i verden. Alle de 3 000 genene i bakterien er kartlagt. E. coli har allerede i flere tiår vært viktig som indikatorbakterie for kloakkforurensninger. Ettersom E. coli bare lever i tarmen hos dyr og mennesker, betyr det at drikkevann er forurenset med kloakk hvis man finner E. coli i vannet.

Mens E. coli dør ved seksti grader, kan andre bakterier overleve koking i timevis fordi de danner varmeresistente sporer. En måte å ta livet av disse bakteriene på, er å varme dem opp i 120 grader i en trykk-koker.

Emneord: Medisinske fag, Cellebiologi, Basale medisinske, odontologiske og veterinærmedisinske fag, Generell mikrobiologi, Matematikk og naturvitenskap, Genetikk, Toksikologi, Basale biofag Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:56
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere