Internett bryter ned grenser

Bruken av internett har ligget langt etter i den arabiske verden. For seks år siden brukte under én prosent av befolkningen i denne regionen internett. Bare Afrika sør for Sahara var kommet kortere. Men nå skjer ting i rekordfart. Enkelte arabiske land hadde i 2005 den største veksten i verden.

– I dag regner man med at nær 11 prosent av befolkningen i den arabiske verden bruker nettet i en eller annen form. Så godt som alle som tilhører middelklassen i byene, har nå en internettadresse, sier førsteamanuensis Albrecht Hofheinz på Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS) ved Universitetet i Oslo. Det er en hurtigere vekst enn noen hadde trodd.

Utfordrer grenser

Særlig ungdommen strømmer til det nye kommunikasjonsmediet. I De forente arabiske emirater brukte omkring halvparten i aldersgruppen 15–24 år internett i 2004, og det var ingen forskjell mellom gutter og jenter. Dette er med på å øve press på tidligere grenser.

– Prategrupper og e-post gjør det lettere å ta kontakt på tvers av de tradisjonelle kjønnsgrensene utenfor foreldrenes og myndighetenes kontroll, sier Hofheinz.

Siden store deler av befolkningen i regionen er fattige og bor på landsbygda, tror ekspertene at internettbruken vil flate ut når den har nådd omkring en fjerdedel av befolkningen.

Sensur

I 2005 karakteriserte organisasjonen Reportere uten grenser (RSF) 15 stater som motstandere av internett. Fire av disse var i den arabiske verden: Libya, Saudi-Arabia, Syria og Tunisia. Filtrering og blokkering av sider med upassende moralsk eller politisk innhold er også vanlig i Yemen og De forente arabiske emirater.

– Saudi-Arabia har det mest omfattende sensursystemet. All trafikk går gjennom myndighetenes server. Internettsider som bryter med islamsk tradisjon eller nasjonale reguleringer, blir blokkert. Pornografi og sexfokuserte sider er man spesielt nøye med. Sider som omhandler temaer som alkohol, homofili, kvinnenes rettigheter og politisk opposisjon, slipper lettere gjennom, sier Hofheinz.

I flere av landene har denne filtreringen betydelig støtte i befolkning. Mange synes det er bra at myndighetene demmer opp mot uønsket materiale fra Vesten, på samme måte som foreldre installerer filtre for å skjerme barna sine.

I Saudi-Arabia får brukerne beskjed når de forsøker å åpne en nettside som er blokkert. Slik er det ikke i Tunisia og Syria, selv om brukerne også der blir gjort oppmerksom på at internettrafikken blir overvåket. I Syria er flere studenter blitt arrestert etter å ha videresendt politiske vitser eller liknende materiale på e-post.

Stor diskusjonsiver

Studiene til Hofheinz viser at bruken av internett i de arabiske landene skiller seg fra Vesten på to måter; de religiøse hjemmesidene er mer populære, og diskusjonsiveren er større.

– I 2003 var det 750 aktive arabiske diskusjonsfora på nettet, med en aktivitet som var relativt sett mye høyere enn i den vestlige verden. Tabuområder som politikk, religion og forholdet mellom kjønnene debatteres ivrig. Internett gjør det mulig å opptre anonymt og utfordre grenser som det ikke er tillatt å krysse i det offentlige rom. Etter hvert som disse temaene diskuteres på nettet, utvides også toleransen ellers i samfunnet, sier Hofheinz.

Mange har håpet at større åpenhet gjennom internett også vil true de politiske hierarkiene og bane vei for demokrati. Denne har foreløpig ikke slått til.

Flere religiøse sider

Hofheinz har også sammenliknet populariteten til ulike typer stoff. Blant de 200 mest populære sidene på arabisk har omkring ti prosent en klar religiøs profil.

– Dette er mer enn i noen annen språkgruppe, og gjenspeiler nok religionens betydning i samfunnet, tror Hofheinz.

Det er ikke sidene til de ekstremistiske religiøse grupperingene som er mest populære, men sider som vil fremme en moralsk fornyelse blant folk basert på islam.

– Hjemmesiden til lekpredikanten Amr Khaled (amrkhaled.com) var fra midten av 2004 til midten av 2005 den mest besøkte religiøse internettsiden i verden, sier han. Nå er den forbigått av islamonline.net og islamway.com.

Militante islamistiske grupperinger bruker også nettet til å spre informasjon, selv om myndighetene forsøker å forhindre det.

– De mest radikale internettsidene er på flukt hele tiden. De eksisterer kanskje bare i et par dager før de forsvinner og dukker opp på en ny adresse. Folk som ønsker å følge med på disse sidene, må også være aktive i prategrupper på nettet for å holde oversikt over hvordan sidene forflytter seg, så dette er en kommunikasjonsform for en forholdsvis liten målgruppe, sier Hofheinz.

Den hierarkiske strukturen brytes

For å forstå diskusjonsiveren og hvorfor de religiøse nettsidene er så populære, mener Hofheinz man kan trekke linjene helt tilbake til gryende pietistiske bevegelser på 1700-tallet. Disse hadde mye til felles med kristne pietistiske bevegelser, som for eksempel haugianerne i Norge. De skulle selv studere skriften for å bli inspirert og finne åndelig fornyelse.

– Tilsvarende er det for de islamistiske bevegelsene. Ingen autoritet har monopol på å definere hva islam er. Etiske normer og regler skal ikke følges ut fra plikt og kontroll, men ut fra den enkeltes indre overbevisning etter å ha studert Koranen.

– Internett hjelper til med å bryte ned den hierarkiske strukturen og gjør det lettere for den enkelte å delta i diskusjonen med sin stemme, sier Albrecht Hofheinz.