Myten om det eksotiske Afrika

– Vi drar på feltstudier, samler data og reiser hjem. Dataene bearbeider vi i tråd med våre vestlige perspektiver. Dermed forsvinner den afrikanske røsten og myten om det eksotiske Afrika lever videre.

UTFORDRER VÅR TENKNING: – Afrikanske akademikere kan sørge for kritiske perspektiver til den vestlige tenkningen, sier Fanny Duckert. Også hun står bak initiativet om å få etablert en enhet for Afrika-forskning på UiO. (Foto: Ståle Skogstad)

Professor i psykologi, Fanny Duckert , ved Universitetet i Oslo, taler med tyngde: I elleve år har hun ledet arbeidet med å fremme akademisk kompetanseoppbygging ved de historisk svarte universitetene i Sør-Afrika. Hun har vært gjesteprofessor ved University of the North i Sør-Afrika og bygd opp et internasjonalt forskernettverk med gjensidig utveksling og samarbeid mellom norske og sørafrikanske forskere.
Hun er leder av Nord-Sør-utvalget ved UiO og styreleder for NUFU-programmet som finansierer store deler av det akademiske samarbeidet mellom norske og afrikanske universiteter.

Moderne kolonialisering

– Nå foregår en form for moderne kolonialisering. Afrika er råstoff-leverandøren: Kontinentet forsyner oss med data som vi så bearbeider og tolker med basis i våre egne referanserammer. Det er uhyre viktig at det utføres forskning i Afrika, på afrikanske premisser. På sikt kan dette frambringe nødvendige, kritiske perspektiver til den vestlige tenkningen, poengterer Duckert.

De fleste av Afrikas universiteter er offer for vedvarende politisk, finansiell og akademisk tørke. Hjerneflukten fra kontinentet er stor.

– Vi, den norske bistanden, og verdenssamfunnet for øvrig, har ikke tatt dette på alvor. Universitetene i Afrika forfaller, gode arbeidsforhold for afrikanske akademikere mangler, og det fins ikke nok stillinger til at unge mennesker tør statse på en forskerkarriere. Høyere utdanning er selvsagt også viktig for å skaffe gode lærere. Vi trenger folk som kan oppøve barn og unge i kritisk tenkning og dermed bidra til å bygge velfungerende demokratiske samfunn.

– Slipp kvinnene til

Duckert er særlig opptatt av kvinnenes plass i akademia.

– Det er viktig å styrke kvinners formelle status i Afrika. De akademiske miljøene kan bidra ved å ta opp flere kvinnelige kandidater og bedre legge til rette for forskningen deres. Høyere utdanning for kvinner er en av de aller viktigste faktorene for å få til utvikling. Utdanner du kvinner, så utdanner du også deres barn.

Professoren understreker at arbeidet med å styrke de akademiske miljøene i Afrika vil ta tid og at det må skje i gjensidig samarbeid mellom forskere i Sør og Nord.

– I Norge legges rammebetingelsene i stadig mindre grad til rette for å få dette til i praksis. Finansieringsordningene og kravene til publisering fremmer ikke gjensidighet mellom norske og afrikanske forskere, beklager Duckert.

– Og la oss for all del ikke innbille oss at det kun er dem som taper på det. Nei, her er det snakk om reelt samspill, om læringsprosesser som går begge veier og dermed tap på begge sider. Norge har gått fra å være et monokulturelt til å bli et multikulturelt samfunn i løpet av 20 år. Hvilken kompetanse trenger ikke vi for å kunne møte utfordringene dette innebærer?

Emneord: Andre psykologiske fag, Psykologi, Samfunnsvitenskap Av Trine Nickelsen
Publisert 1. feb. 2012 11:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere