Fant verdens første illyriske handelsplass

Dette er tidenes arkeologiske oppdagelse på Balkan: Arkeologer fra Universitetet i Oslo har nettopp funnet den første illyriske handelsplassen i historien. Nå må Balkan-historien skrives om.

VIKTIG OPPDAGELSE: - Oppdagelsen vår er viktig for forståelsen av kulturelle identiteter på Balkan i antikken, påpeker Marina Prusac på Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Foto: Universitetet i Mostar

Det er jubel på Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Førsteamanuensis Marina Prusac i arkeologisk seksjon har nettopp kommet hjem etter en utgravning i grensetraktene mellom Kroatia og Bosnia-Hercegovina. I løpet av noen intense utgravningsuker i høst har det arkeologiske teamet hennes funnet de aller første sporene etter en mer enn to tusen år gammel illyrisk handelsplass.

Illyrerne var et oldtidsfolk som levde av jakt, fiske og jordbruk. De var kjent som krigere og pirater. De kjempet ikke bare imot greske kolonister og romerske okkupanter. De ulike stammene hadde en rekke feider seg imellom. Det arkeologiske funnet viser imidlertid at illyrerne også hadde fredelige handelsforbindelser med romerne.

– Funnet er unikt i europeisk perspektiv. Vi har kommet frem til at Desilo, som stedet heter, var en viktig handelsplass med stor betydning for møtet mellom illyrerne og romerne, forteller Marina Prusac.

SENKETE BÅTER: Arkeologene fant mer enn tretti illyriske båter, fullastet med romerske amforaer. Foto: Universitetet i Mostar

Det er gjort overraskende store funn på kort tid. Arkeologene har funnet ruiner etter en boplass, deler av et havneanlegg som sannsynligvis fungerte som en handelsplass, og de har funnet mange sunkne båter fullastet med vinkrukker – såkalte amforaer – fra det siste århundre før Kristus.

Arkeolog Adam Lindhagen , med doktorgrad fra Universitetet i Lund og med spesiale på romerske vinamforaer, sier at dette er tidenes viktigste funn fra de illyriske områdene.

– Mye tyder på at det gjemmer seg langt mer i mudderet. Vi har bare skrapt på overflaten, påpeker Adam Lindhagen.

Piratteori

Det hele startet våren 2007, da professor Snjezana Vasilj ved Universitetet i Mostar fant 16 illyriske båter fullastet med romerske vinamforaer i Desilo.

Funnet ble raskt tolket som et bevis på at illyrerne var pirater og at skipene ble senket av romerne. Piratteorien skapte stor medieomtale over store deler av Europa. Marina Prusac og Adam Lindhagen trodde ikke på tolkningen.

– Det forekom helt sikkert piratvirksomhet langs kysten, men vi syntes det var rart at piratene holdt seg så langt inne i landet og attpåtil nær den viktige romerske kolonien Narona. Vi mente Desilo kunne ha vært et handelssentrum.

FORTØYNINGSHULL: Da arkeologene gravde frem en tjue meter lang kaimur, fant de en rekke hull. Hullene var bearbeidet for at båtene skulle kunne fortøyes. Foto: Marina Prusac

Desilo ligger 20 kilometer fra kysten, i et elvesletteområde langs elven Neretva. Elven er den eneste ferdselsåren innover i de balkanske fjellene langs hele Kroatiakysten. Elven er bred og fin de første milene. Så fortsetter elven i trange løp.

I nærheten av Desilo fantes det også antikke ferdselsårer på landeveien, både i retning Narona, som først var en gresk handelsplass og senere en romersk koloni, og i retning av den illyriske bosetningen “Daorson”, dagens Osanic.

– Desilo ligger innerst i en stille vik, der det var naturlig å losse varene over til mindre båter. Stedet ligger derfor perfekt til for en indre handelshavn. Hvis vi fant en havn, ville dette være et sjeldent eksempel på et møtepunkt i dette ugjennomtrengelige landskapet. Vi fant den! stråler Marina Prusac.

Havnen

I løpet av de siste to tusen årene har elven stadig skiftet leie i elvedeltaet. Arkeologene fant restene av den illyriske handelsplassen under flere meter med mudder og elveslam. Jordeieren stilte med gravemaskin.

Det viste seg at deler av den muren som stakk opp av mudderet rett ved sjøkanten, kan ha fungert som en av de mange kaiene på handelsplassen. Muren er 20 meter lang og 60 centimeter bred og bygd i mangekantet teknikk.

HAVNEMUREN: Mastergradsstudent Lene Os Johannessen gravde frem en del av havnemuren. Foto: Marina Prusac

– Muren var solid og stødig. Baksiden av muren var ikke like fint bygd og fungerte sannsynligvis som en demning. Muren hadde en rekke fortøyningshull. Hullene var plassert i samme høyde på muren. Nesten som på et vannrett bånd.

Og som om dette ikke var nok: Arkeologene fra Universitetet i Oslo oppdaget også at det fantes minst dobbelt så mange båter som dem som allerede var registrert. Båtene, som romerne kalte Lembi, var kjent for hurtig manøvrering.

De fant også mengder med keramikk, som viser at dette har vært en viktig handelsplass.

Og sist, men ikke minst: De fant en illyrisk bosetning noen hundre meter unna havneplassen.

I samarbeid med jordeieren fant de nylig uteksaminerte arkeologene Lene Os Johannessen , Ole Christian Aslaksen
og masterstudent Jo-Simon Frøshaug Stokke terrasseformasjoner i fjellsiden.

– Dette funnet kan ikke forstås som annet enn at det hadde vært en boplass der. Boplassen har sannsynligvis eksistert i flere hundre år, og kanskje enda lenger, før handelen mellom illyrerne og romerne startet.

Rett ved boplassen har man tidligere funnet graver som er eldre enn de andre funnene. Det er også gjort en rekke enkeltfunn i området, slik som ankerdeler, lansespisser og fibulaer, metallspenner som ble brukt til å feste sammen klær.

– Takket være leiren og ferskvannet er gjenstandene overraskende godt bevart. I saltvann hadde trevirket blitt ødelagt.

VINKRUKKETEST: Arkeolog Adam Lindhagen analyserte amforaene for å sjekke hvor de kom fra. Foto: Marina Prusac

Vin

På bunnen av sjøen, sammen med båtene, har arkeologene fra Mostar funnet hundrevis av biter av vinamforaer og ikke mindre enn 700 lokk fra amforaer.

– Importen fra den romerske kolonien Narona må derfor ha vært langt større enn vi tidligere har trodd, påpeker Adam Lindhagen.

Han analyserte keramikken for å sjekke hvor amforaene kommer fra. Han kan nå slå fast at amforaene utelukkende er produsert langs Dalmatiakysten. De eksporterte vin til hele Romerriket.

– Som bytte mot vin kan romerne ha kjøpt salt, metall, skinn og slaver. Prisen kan ha vært den samme som i nord. Ifølge Julius Cæsar (100–44 f.kr.) byttet gallerne gladelig en slave mot en amfora vin på 25 liter.

Mens professor Vasilj mente at alle båtene ble senket samtidig i en romersk aksjon mot illyriske pirater, har de norske arkeologene funnet indikasjoner på at båtene ble senket i løpet av en periode på nesten hundre år. Bevismaterialet deres er nettopp dateringen av vinamforaene.

Rituale

Et av de store spørsmålene er hvorfor ingen av amforaene er hele. Alle er slått i stykker.

– Vi vet ikke hvorfor båtene er senket og krukkene er ødelagt. Det er absurd å tenke seg at romerne skulle ha senket nesten tusen amforaer med sin egen vin. Amforaene kan ha vært dumpet etter at de var tømt. Men i sjøen er det også funnet dyrebein, hestetenner, illyrisk keramikk og våpen som øks og spydspisser. Det kan derfor tenkes at de hadde rituelle ofringer i sjøen, et velkjent fenomen i Skandinavia under jernalderen. Hvis vi kan bekrefte ofringen, er dette det første eksempelet vi kjenner til fra det illyriske området.

Kulturell identitet

Arkeologisk forskning på illyrerne ble politisk brukt som et kulturhistorisk lim for de forskjellige folkegruppene i det tidligere Jugoslavia. I dag er det blitt større fokus på forskjellene mellom de illyriske folkene.

– Illyrere var et nøytralt begrep for alle folkeslagene i det tidligere Jugoslavia. Det har vært lite fokus på fredelige forbindelser mellom illyrere og romere. Det er derfor viktig at vi kan peke på fredelige forhold og at illyrerne var kommet langt i sine kulturelle relasjoner til andre folkeslag, samtidig som forskjellene var store mellom de illyriske stammene. Oppdagelsen vår er derfor viktig for forståelsen av kulturelle identiteter på Balkan i antikken, påpeker Marina Prusac.

Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:47
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere