Har næringslivet fått overtaket i miljødebatten? Setter det sine egne kriterier for hva det vil si å være en miljøvennlig bedrift? Miljøbevegelsen klager over at grønne bedrifter bruker de samme miljørelaterte ordene, men at de ofte legger helt ulikt meningsinnhold i dem. Ingen har likevel copyright på ord, understreker språkforskeren Mark Brown.
Den miljø- og språkinteresserte briten har selv bakgrunn fra næringslivet, som selger i IBM-UK. Han er utdannet kjemiingeniør i hjemlandet, jobber som engelsklærer på BI i Oslo og er nå i inn
spurten på sin doktoravhandling,
“Managing Nature: Business as Usual”,
ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk på Universitetet i Oslo.
– Grønne bedrifter har tatt i bruk miljøbevegelsens språk for å beskrive sine miljøvennlige ambisjoner, men har brukt ordene på nye måter som tilfredsstiller egne behov. Dette er ikke noe nytt. Mitt bidrag er å vise, ved hjelp av et stort empirisk materiale, hvordan dette gjøres, fortsetter han.
Ni millioner ord
For å kunne sammenligne og finne mønstre i språkbruken opprettet han to store ‘språk’-databaser, ved å laste ned alle tekstene fra hjemmesidene til henholdsvis 37 ikke-statlige miljøorganisasjoner og 25 grønne bedrifter i Storbritannia. Den førstnevnte databasen har 6 millioner ord, den andre 3 millioner.
– Ved å sammenligne språket i de to databasene med British National Corpus, som er en standard for gjennomsnittlig engelsk, kan man finne det særegne ved aktørenes språkbruk og identifisere nøkkelord, forklarer Brown. Ved hjelp av et dataprogram har han så funnet mønstre i relasjonene mellom ordene.
Mot kapringshypotese
Brown har ønsket å teste Richard Welfords såkalte “kapringshypotese” fra 1997, som går ut på at næringslivet har kapret miljøsaken fra den radikale miljøbevegelsen. Welford, som blant annet er professor II ved BI i Oslo, er ekspert på grønnvasking av bedrifter. Brown mener at Welfords kapringsmetafor ikke er særlig treffende, men at bedriftene snarere har tilegnet seg og inkorporert miljøbevegelsens begreper.
– Grønt næringsliv har lite språk som refererer direkte til det vi forstår med natur – som trær, myr, innsjø og så vid-ere. Natur lar seg vanskelig måle, og hvis noe ikke kan måles, er det ubrukelig som begrep for en bedrift. Derimot er det mulig å måle helsetilstanden til et habitat. Grønne bedrifter har derfor bygd opp et nytt, styrbart språk for å beskrive naturen, forteller Brown.
Grunnlag for dialog
Med et språk som kan beskrive både egne miljøutslipp og naturlandskapets tilstand, blir det derfor mulig for nær-ingslivet å styre sitt forhold til naturen. Brown nevner “utslipp per GWh” og “biodiversitetsindikatorer” som eksemp-ler på språkbruken.
– Dette er et språk som deler av miljøbevegelsen også har begynt å ta i bruk. Her finnes det et grunnlag for en dialog, tror Brown.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere