Cøliaki? Brød i tre dager kan gi svar

Én av hundre nordmenn har cøliaki; de tåler ikke gluten i mel.

– Tidligere ble cøliaki sett på som en sykdom som helst rammet små barn. Nå får flere og flere diagnosen i voksen alder. Symptomene er ofte milde og diffuse, konstaterer Melinda Ráki. Hun er postdoktor ved Senter for immunregulering ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet.

Tarmtottene forsvinner

Cøliaki er en betennelsessykdom i tynntarmen. Sykdommen utløses av gluten fra hvete og fra liknende proteiner i rug og bygg. Da setter kroppen ved en feil i gang immunforsvaret i tarmen. Slimhinnene i tynntarmen består av mange små tarmtotter. Disse er dekket av spesialiserte celler som gjør at maten brytes ned og siden suges opp i kroppen.

– I tarmveggen samler betennelsescellene seg opp. Tarmtottene blir ødelagt, og etter hvert omdannes tarmveggen til en glatt flate. Uten tarmtotter reduseres tarmens overflate kraftig, og dermed også evnen til å suge opp næringsstoffer. Det kan gi alvorlig mangel på proteiner, vitaminer og mineraler. Den eneste behandlingen som virker, er å holde seg strengt unna all mat med gluten resten av livet, påpeker Ráki.

Drastisk behandling

Sykdommen har fått økt oppmerksomhet de seinere årene, også blant alternative behandlere. Stadig flere settes på diett, men uten å vite sikkert om de har sykdommen. Dette skaper problemer for pasienten selv, for helsevesen og trygdeetat.

– Glutenfritt kosthold er en drastisk behandling fordi den er livslang og fordi gluten fins i så mye av det vi spiser; ikke bare i brød og boller, men i en rekke andre matvarer som karbonader, iskrem, supper, fiskeprodukter og syltetøy. Derfor er det viktig å stille en sikker diagnose før pasienten slutter å innta gluten. Når pasienten allerede er på diett, er det vanskelig å bekrefte eller avkrefte diagnosen.

Krig mot glutenproteiner

Forskerne ved senteret er opptatt av den arvelige disposisjonen for sykdommen.

– Vi vet at det såkalte HLA-genet, Human Leukocyte Antigen, spiller en svært viktig rolle for at sykdommen utvikles. Disse molekylene er blant immunapparatets viktigste ’informasjonsmolekyler’. De har en liten ’grop’ som binder til seg, og viser fram, små biter av proteiner av virus og bakterier til T-celler, forteller Ráki.

T-celler en type hvite blodlegemer. Disse patruljerer ¬kroppens lymfe- og blodåresystemer i ustanselig jakt på infiserte celler som må angripes og ¬utryddes for at kroppen skal overleve. Når T-cellen gjenkjenner et protein, for eksempel fra et influensavirus, varsler det immunforsvaret mot faren og beordrer angrep mot viruset.

– Det samme skjer hos dem som har cøliaki: Når T-cellene gjenkjenner biter av glutenproteiner (peptider) som blir presentert av HLA-molekylene, setter T-cellene i gang et tilsvarende motangrep. Når kroppen på denne måten fører krig mot glutenproteinene, gir det kronisk betennelse i tynntarmen.

Det fins mange forskjellige varianter av HLA-molekyler i kroppen. Hvilke vi har, er arvelig bestemt. De som har varianten DQ2 eller DQ8, er genetisk disponert for å utvikle cøliaki.

Finner igjen T-cellene i blod

Det har ikke vært mulig å finne igjen T-celler i blodet hos cøliakere. Nå har forskerne undersøkt om dette allikevel kunne la seg gjøre.

– Til dette brukte vi såkalte tetramerer, molekyler som er dannet av fire ’enklere’ molekyler, forteller Ráki.

– Vi produserte tetramerene ved å koble fire HLA-molekyler av DQ2-varianten. Alle hadde samme peptid i den såkalte bindingsgropen. Tetramerene merket vi med et fluorescerende fargestoff. T-cellene som gjenkjente DQ2-komplekset, bandt seg til tetramerene som vi hadde gitt farge. På denne måten kunne vi se T-cellene direkte i blodet.

På brød i tre dager

Ráki og hennes kolleger rekrutterte 15 personer til undersøkelsen, både cøliakipasienter og kontrollpersoner som alle gikk på glutenfri diett. I tre dager spiste de glutenholdig brød.

– Ved hjelp av den nye metoden fant vi igjen glutenspesifikke T-celler i blodet hos cøliakipasientene. Hos kontrollpersonene fant vi ingen slike celler.

Tetramer-metoden er rask og den påviser glutenspesifikke T-celler på en direkte måte. For å få sikker diagnose, har det vært nødvendig å provosere med glutenholdig kost i flere måneder for deretter å ta en vevsprøve fra tarmveggen. Med den nye metoden er tre dager på brød og en blodprøve alt som skal til. Riktignok må metoden testes på langt fler for å vite hvor mange av pasientene som kan diagnostiseres.

– Metoden vi har funnet fram til, skal komme pasientene til gode, håper Ráki, og viser til det symbiotiske forholdet som eksisterer mellom toppforskerne ved senteret og klinikken.

– Et godt eksempel er oppfølgingsprosjekter som er startet av overlege Knut Lundin ved Medisinsk avdeling på Rikshospitalet.
Her undersøkes pasienter med usikker diagnose for å se om metoden fungerer.

Medisin mot cøliaki

Den nye kunnskapen åpner muligheter for ny terapi.

– For mindre enn ti år siden tenkte vi ikke på muligheten av å utvikle en medisin som gjør at cøliakipasientene kan spise mat med gluten. Nå foregår intens forskning på nettopp dette. Tetramer-metoden vår – hvor bare en blodprøve skal til – kan brukes til å teste hvor effektivt denne medisinen fungerer, og hvor godt andre framtidige behandlinger virker, avslutter Melinda Ráki.

------------------------------
Kilder: Cøliaki er en vanlig sykdom. N. Hovdenak. (Tidsskr Nor Lægeforen. nr. 22, 2003) Ráki et al, Tetramer visualization of gut-homing gluten-specific T cells in the peripheral blood of celiac disease patients. (Proc Natl Acad Sci USA, 2007; 104:2831-6PNAS, 2007), se: http://www.pnas.org/content/104/8/2831.full