På leting etter det eksemplariske

Forskere ved Universitetet i Oslo saumfarer historien i jakten på eksempler. Hvordan har eksempler vært brukt, og hvordan virker de? Har eksempelbruken endret seg gjennom tidene?

(Illustrasjon: Ingrid Reime)

Kong Håkons nei er kanskje den aller fremste forbilledlige handlingen i nordmenns bevissthet: I 1940 avviste kongen resolutt tyskernes krav om å utnevne en regjering med Quisling som statsminister. Kongen tjente som eksempel til etterfølgelse for alle gode nordmenn.

Lite refleksjon

– Eksemplet har spilt en stor rolle i kunnskapsproduksjonen i Europa helt siden antikken, fastslår professor i kulturhistorie, Anne Eriksen.

Eksempelets logikk er å la noe konkret, avgrenset og spesifikt støtte utsagn av mer generell karakter. Dette har vært viktig i mange ulike fagtradisjoner. Eksempelet har vært mye brukt innen pedagogikken og i religiøs sammenheng, som et verktøy for lettfattelig og effektiv formidling til barn og "folk flest".

anne eriksen

TIDLØS LOGIKK: – Det å påstå at det fins en sammenheng mellom delen og helheten er simpelthen en effektiv måte å argumentere og forklare på, konstaterer Anne Eriksen. (Foto: Ola Sæther)

– Denne logikken "virker" i høyeste grad også i dag: Eksempelet har en sentral plass innenfor en rekke kunnskapsfelt, som historieskriving og litteratur. I jus og rettshistorie har eksempler en sterk posisjon, det samme gjelder teologien og pedagogikken.

Aktiviteten på kanoniseringsfronten er stor; stadig kommer nye, og mer eller mindre autoritative, lister over de beste norske bøkene gjennom tidene. Og det fins en rekke historiske eksempler vi ikke kan tillate oss å glemme, framfor alt andre verdenskrig og Holocaust. Vi må lære av historien og dermed forhindre ny krig og ny ondskap.

– Men selv om eksempler brukes flittig, er det lite refleksjon over bruken og lite teori om hvordan eksempelbruk virker, bemerker Eriksen.

Tverrfaglig forskning

Selv har kulturhistorikeren, sammen med om lag 20 andre forskere fra ulike fagfelt: historie, idéhistorie, litteraturvitenskap og teologi, satt seg fore å granske denne delen av kultur- og kunnskapshistorien. For knapt ett år siden startet de prosjektet Eksempelets makt. Forskergruppen undersøker hvordan eksempler og forståelser av det eksemplariske har fungert i forskjellige historiske perioder og mellom ulike sjangre.

– Om vi begrenser oss til å studere tekster uten å se hvilken tid de er skrevet synes eksempelets logikk nærmest uforanderlig. Men ser vi eksempelet i sin historiske sammenheng, bringer inn politiske og sosiale aspekter, blir bildet straks mer varierende og komplekst.

Den klassiske retorikken har teori om hvordan eksempler virker. Eksempelteori er også utviklet innen litteraturvitenskapen.

– Men ikke mye. Vi forsøker nå å utvikle et felles grunnlag og en forståelse på tvers av fagskillene. Det er viktig. Vi jobber for å få den teoretiske refleksjonen til å fungere for delprosjektene og binde undersøkelsene sammen, forteller hun.

– Vi legger vekt på at eksemplene ikke bare skal dreie seg om ord: Tre av prosjektets forskere arbeider med naturhistoriske gjenstander. Andre undersøker handling eller praksis, ett delprosjeket dreier seg om utviklingen av dødsstraffens begrunnelse.

Kriser og utfordringer

Et omdreiningspunkt for de ulike delene av prosjektet er eksempelets oppturer og nedturer gjennom historien:
I middelalderen forestilte man seg en nærmest selvsagt eksemplarisk autoritet med utgangspunkt i bibel- og helgenfortellinger. I renessansen ble holdningen mer reflekterende. Samtidig som de klassiske forbildene stod sterkt, rokket den nye individualismen ved det å skulle imitere og etterfølge eksemplariske hendelser og personer.

– En ny krise oppstod med opplysningstiden. Andre forklarende sammenhenger mellom helhet og del enn den som eksemplene var basert på, slo igjennom for fullt. Det ble større rom for å tenke selv og stille spørsmål ved vedtatte sannheter. Vitenskapens idealer var kunnskap basert på erfaring og observasjon. Ideen om det vitenskapelige faktum utfordret eksempeltenkningen kraftig, understreker Eriksen.

Men verre skulle det bli. Fram til seint på 1700-tallet ble historien betraktet som et magasin av store, viktige og avskrekkende hendelser. Fra Cicero hentet man ideen om historien som magistra vitae, "livets læremester". Den klassiske historieforståelsen var sirkulær: hendelser gjentar seg stadig, og de representerte derfor viktig kunnskap for statsmenn. Hendelser og folk som ikke var eksemplariske, var rett og slett ikke historie.

Men så; tidlig på 1800-tallet ble den moderne historietenkningen etablert. Nå var det ikke lenger tidløse idealer og moralske dyder som virket bestemmende på menneskers liv og livsvilkår, men den spesifikke historiske situasjonen. Dette kom sammen med nasjonalismens blomstring og dens vektlegging av det partikulære som eksemplarisk: Hver nasjon hadde sine egne spesielle egenskaper, helter og fortellinger, og utfordret dermed eksempelets universelle logikk.

Effektiv argumentasjon

– Man skulle tro at eksempeltenkningen hadde brutt sammen etter så mange kriser. Men slik er det jo ikke. Og vi konstaterer tvert imot at eksempler brukes flittig i mange sammenhenger. Det å påstå at det fins en sammenheng mellom delen og helheten er simpelthen en effektiv måte å argumentere og forklare på. Logikken med helhet og del virker, men hvorfor og hvor godt varierer altså i tid og mellom ulike sjangre, konkluderer Anne Eriksen.

EKSEMPEL

  • Representerer en logikk der noe konkret, avgrenset og spesifikt brukes til å støtte utsagn av mer generell karakter.
  • Eksempelet kan forstås både som illustrasjon, argument, analyse, bevis og forbilde.
  • Eksempelet har vært flittig brukt i mange kunnskapstradisjoner: retorikk, filosofi, jus, teologi, pedagogikk, litteratur og historie.
  • Det tverrfaglige forskingsprosjektet Eksempelets makt undersøker hvordan eksempler har fungert i et utvalg europeiske tradisjoner og sjangre og i ulike historiske perioder.

Emneord: Språk og kultur, Kulturvitenskap Av Trine Nickelsen
Publisert 1. feb. 2012 11:46
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere