Forskere vil forebygge fedmeepidemi

Én av fem norske barn og ungdommer er overvektige eller fete. Ernæringsforskere ved Universitetet i Oslo gjennomfører nå et stort prosjekt for å fremme sunn vektutvikling hos barn og unge.

USUNN MAT OVERALT: Stadig flere barn og unge veier stadig mer. Usunn mat i store porsjoner blir tilbudt nærmest overalt og til alle døgnets tider. – Det er viktig å gi barna sunne alternativer som de opplever som attraktive, påpeker ernæringsforskere. Foto: Dreamstime

Stadig flere barn i Norge veier mer enn helsemyndighetene liker. Særlig de siste ti årene har økningen i antall overvektige vært markant.

– Overvekt og fedme blant barn og unge er folkehelseproblem det er knyttet store utfordringer til, fastslår ernæringsforsker Nanna Lien ved Universitetet i Oslo.

Mat over alt

– Overvektige barn gir ofte overvektige og fete voksne. Det fører til at stadig flere nordmenn får kroniske sykdommer tidlig i livet, påpeker hun.

Lien tror denne utviklingen i stor grad skyldes tilgjengelighet: Usunn mat i store porsjoner blir tilbudt nærmest over alt og til alle døgnets tider. Mat med mye fett og sukker er billigere enn noen gang. I tillegg kommer urbanisering, et stillesittende liv foran PC og TV – som de siste årene har utviklet et enormt tilbud også for den yngre garde.

– At stadig flere mennesker veier stadig mer, på tvers av land og verdensdeler, viser at årsakene til denne utviklingen heller må søkes på samfunnsnivå enn hos den enkelte.

Lien forteller at det er gjort svært lite forskning på hva som best forebygger fedme blant barn og ungdom.

– Det er svært viktig å starte med barn og unge før de blir overvektige. Behandling med varig virkning er nemlig vanskelig å få til.

37 skoler er med

Nå er forskere ved Avdeling for ernæringsforskning, UiO, og Norges idrettshøgskole i ferd med å bøte på dette:

De er i gang med et storstilt prosjekt: ”HEIA – mat og aktivitet for god helse”.

– Vi prøver nå ut en hel ’pakke’ med tiltak som vi tror skal bidra til mer fysisk aktivitet og gode kostholdsvaner blant barn fra elleve til tretten år. Så mange som 37 skoler i de fleste Østlandsfylkene deltar i programmet.

Tidlig på høsten i 2007, da elevene nettopp var begynt på sjette trinn, kartla vi spise- og aktivitetsvanene deres. For å beregne kroppsmasseindeksen og måle effekt på denne, ble barnas vekt og høyde registrert.

– Fordi kroppsmasseindeks ikke gir et nøyaktig mål på kroppssammensetning, målte vi også barnas midje- og hofteomkrets. Det samme vil vi gjøre når de går ut av sjuende trinn dette året. Da vil vi kunne avgjøre om tiltakene vi har valgt har noen effekt på vektutviklingen deres, og i tilfelle hvor stor denne effekten er, forteller Lien, som er prosjektets koordinator.

Prosjektet gjennomføres som et kontrollert forsøk: Tolv av skolene er tiltaksskoler, de øvrige 25 er sammenligningsskoler. Fordelingen i disse to gruppene ble avgjort ved loddtrekning før data ble samlet inn.

– Ved de tolv skolene setter vi inn en helt spesiell kombinasjon av tiltak, rettet inn mot den enkelte eleven og miljøet rundt.

Trenger støttende miljø

Så mange som 1500 elleveåringer ble høsten 2007 spurt om sine kostvaner, sin fysiske aktivitet og inaktivitet:

Hvor ofte spiser du frukt og grønnsaker? Hvor mye brus drikker du? Hvor ofte sykler du til skolen? Hva gjør du i friminuttene? Hvor mye bruker du PC-en i helgene? Hvordan ser du på din egen vekt? Har du prøvd å gjøre noe med vekten i løpet av det siste året?

Barna ble også bedt om å svare på observasjoner de har gjort hjemme hos seg selv, som for eksempel hvor ofte de tror foreldrene drikker brus og saft med sukker. Også barnas foreldre deltar i prosjektet: De spørres ut om egen vekt, høyde, midjemål, kosthold og trening.

–Det enkelte barn har behov for støtte og oppmuntring. Ikke minst viktig er det å ha gode rollemodeller i forhold til fysisk aktivitet. Barna må få mestre på sitt nivå, få anerkjennelse fordi man prøver og oppleve glede ved å være fysisk aktive, sier Lien.

Vil utjevne sosiale forskjeller

Forskeren viser til at det er store sosioøkonomiske forskjeller i forekomsten av overvekt.
– Jo høyere utdanning foreldrene har, desto mindre er risikoen for overvekt blant barna. Tiltak på skolen kan være med på å utjevne forskjellene mellom barna.

På skolen får elevene lære om kosthold, de bevisstgjøres egen atferd og får individuelt tilpassede råd om egne spisevaner og fysisk aktivitet via et dataprogram. I tillegg endres tilgjengeligheten av mat og muligheten for å være fysisk aktiv.

Pauser på ett kvarter til fruktspising og bevegelse legges inn i ukeplanen. For å gjøre frukten lett tilgjengelig for alle, har hver klasse fått utdelt kniver og serveringsbrett. Prosjektet har sørget for skritt-tellere og aktivitetskasser med gripeballer, fotballer, hoppetau og hoppestrikker til bruk i friminuttene, og gymlærerne har fått ideer til nye aktiviteter via et forskningsbasert amerikansk opplegg (SPARK), der målet er mest mulig aktivitet for flest mulig på den tida som er til rådighet.

Fokus bort fra slanking

Forskerne som står bak prosjektet, er klar over at tiltak knyttet til en sunn vektutvikling fort kan bli oppfattet som slanketiltak.

– Vi er opptatt av at barna skal være fysisk aktive og ha et sunt kosthold. Vi ønsker for all del ikke at elevene får mer fokus på egen vekt og slanking. De av elevene som svarer at de ikke har gjort noe for å endre på vekten sin, får ingen oppfølgingsspørsmål om slanking, og det er heller ikke noen av tiltakene som omhandler vekt, presiserer Nanna Lien.

HEIA – mat og aktivitet for god helse

- Forskningsprosjekt ved Avdeling for ernæringsforskning, Universitetet i Oslo, og Norges idrettshøgskole.

- Forskerne har utviklet og iverksatt et helhetlig tiltaksprogram rettet inn mot kosthold og fysisk aktivitet.

- 1500 elever fra 37 skoler på Østlandet deltar.

- Målet er å fremme sunn vektutvikling hos barn fra elleve til tretten år.

Av Trine Nickelsen
Publisert 1. feb. 2012 11:46
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere