Tyranniske, internasjonale rangeringer

Selv om Norge havner på topp i internasjonale rankingindekser, blir det feil når Stoltenberg kommenterer: “Norge er verdens beste land å bo i”. Rangeringene er svært usikre og fokuserer på forskjeller som ikke eksisterer.

STATSMINISTRE TAR FEIL: Både Stoltenberg og Bondevik har sagt at Norge er verdens beste land å bo i, når Norge har havnet på topp i FN's indeks for menneskelig utvikling. – Dette er halvkvedete viser og en sannhet med modifikasjoner. Det er meningsløst å bruke indeksen til å skille Norge fra andre rike land, påpeker professor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo. Foto: Ola Sæther.

– Det rettes altfor stor oppmerksomhet mot rangeringer mellom land. Indeksene legger stor vekt på forskjeller som ikke eksisterer. Det er tilfeldig hvor landene havner på rankinglisten, påpeker professor Kalle Moene ved Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling (ESOP), som er et senter for fremragende forskning på Universitetet i Oslo.

Sammen med to andre ESOP-forskere, stipendiat Fredrik Willumsen og postdoktor Bjørn Høyland , har Moene analysert den fundamentale usikkerheten til tre kjente indekser i en rapport de har valgt å kalle “Tyranniet i internasjonale rankinglister”.

– Folk ville ikke ha blitt imponert om de kjente grunnlaget for disse indeksene, mener Kalle Moene.

Verdens beste land?

Den ene indeksen er FNs indeks for menneskelig utvikling (HDI). Det er tett mellom landene. Norge har stadig havnet på topp. I fjor var Norge på 2. plass, mens Finland og Danmark havnet på 12. og 13. plass. Både Bondevik og Stoltenberg har begeistret uttalt til media at “FN har kåret Norge til verdens beste land å bo i”.

– Dette er halvkvedete viser og en sannhet med modifikasjoner. Indikatorene som indeksen bygger på, er usikre og gir ikke gode nok signaler på hvor bra landets politikk og økonomi er innrettet for å fremme utviklingen i landet.

HDI bygger på informasjon om levealder, nasjonalinntekt per innbygger, lesekyndighet og skolegang.

– Indeksen sier derimot lite om hva man lærer på skolen og tar heller ikke hensyn til boforholdene eller fordelingen av nasjonalinntekten på innbyggerne. Rangeringen av land skiller bare mellom bunn og topp, men egner seg ikke til å rangere landene som ligger nær hverandre på listen. Det er derfor meningsløst å bruke indeksen til å skille Norge fra andre rike land.

IKKE IMPONERT: – Folk ville ikke ha blitt imponert om de kjente grunnlaget for disse indeksene, mener professor Kalle Moene. Foto: Yngve Vogt.

Svært stor usikkerhet

De tre forskerne har også estimert usikkerheten i Freedom House, en indeks som måler graden av demokrati, og Doing Business Index, som måler forretningsklimaet mellom land.

– Indeksen med størst usikkerhet er Doing Business. Usikkerheten er så stor at den ikke kan brukes til å skille rike land som nesten er like. Men interessen er størst nettopp for de mest usikre rangeringene mellom ganske like land.

Indeksen er hovedbidraget i den mest leste publikasjonen til Verdensbanken.

Mange bruker indeksen for å få et raskt overblikk over hvor det er lurt å investere.

– Det har ført til posisjoneringskonkurranse mellom land for å vise hvor bra forretningsklimaet er. Da kan det være fristende å foreta kosmetiske reformer. Endringer i den økonomiske politikken kan forbedre rangeringen til et land uten at forretningsklimaet nødvendigvis blir bedre.

– Ved å skåre høyere på enkelte underindekser kan et land hoppe høyt oppover på listen. En av underindeksene ser på hvor lang tid det tar å behandle en bestemt type søknad. Indeksen sier intet om hvor mange som søker og hvorfor de må søke. Hvis et land endrer søknadsbehandlingen, kan det derfor ha betydning for plasseringen på rankinglisten, uten at forretningsklimaet endres, røper Kalle Moene.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Statistikk, Internasjonal politikk, Statsvitenskap, Sosialøkonomi/samfunnsøkonomi, Økonomi, Matematikk, Matematikk og naturvitenskap Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:45
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere