Kan spare hundrevis av millioner kroner: Norge inndelt i 117 naturtyper

Den nye inndelingen i 117 naturtyper gjør det lettere å beskrive naturmangfoldet i Norge. Når forvaltningen tar de nye naturdefinisjonene i bruk, kan samfunnet spare hundrevis av millioner kroner.

INNFRYSNINGSGROP: I denne sjeldne naturtypen, som kalles også dødisgrop, finnes et spesielt artsmangfold av lav og moser. Foto: Rune Halvorsen

– Alle som jobber med biologisk mangfold, trenger et felles begrepsapparat for den økologiske variasjonen i Norge. Det har vi ikke hatt frem til i dag, forteller professor Rune Halvorsen på Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.

De siste fem årene har han, i samarbeid med Artsdatabanken, ledet en gruppe på 13 eksperter i arbeidet med å systematisere alle norske naturtyper.

Inndelingen ble ferdig for noen måneder siden. Det hele begynte da myndighetene startet arbeidet med Naturmangfoldloven om bærekraftig bruk og vern av natur, landskap og biologisk mangfold. Et sentralt ord i loven, som trådte i kraft i fjor sommer, er begrepet naturtyper.

I klassisk innfløkt, juridisk språkdrakt ble naturtyper definert som “en ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignende, samt spesielle typer geologiske forekomster”.

Definisjonen er ikke presis nok for dem som skal beskrive variasjonene i naturen. Arbeidsgruppen til Rune Halvorsen jobbet videre med definisjonen og har nå delt inn Norge i 117 naturtyper.

– Målet vårt har vært å få en naturtypeinndeling som er dekkende og presis nok, samtidig som den skal være så oversiktlig at alle kan bruke den i praksis, forteller Rune Halvorsen.

Selv om inndelingen i naturtyper er klar, har ingen bestemt hvordan systemet skal brukes. Det er først nå det virkelige arbeidet starter.

– Ingen har ennå koblet arter til naturtyper. Dette er et kolossalt arbeid. Når vi vet hvor de ulike naturtypene fins, og sammenhengen mellom naturtyper og truete arter, har vi et godt grunnlag for bedre naturforvaltning.

Mye dobbeltarbeid

I dag bruker de ulike instansene i forvaltningen hvert sitt språk i arbeidet med naturtyper.

– Landbruket, skogbruket, vegvesenet, naturforvaltningen og arealplanleggerne i kommunen har i dag hver sin måte å gjøre dette på. De kjører hvert sitt løp og har innført egne begreper for arealtyper, begeper som er spesialtilpasset deres egne behov. Konsekvensen er at de ikke snakker mye sammen. Det erderfor ikke mulig å gjenbruke informasjonen som samles inn gjennom dagens naturkartlegging.

Det betyr mye dobbeltarbeid og manglende forståelse for hverandres inndelinger. Slikt koster. Rune Halvorsen mener samfunnet kan spare flere hundre millioner kroner ved å ta i bruk den felles naturtypeinndelingen.

– For eksempel kan en skogbruker plukke ut de delene av skogsnaturen som er viktige for ham, som dominerende treslag, andel død ved og om skogen er gammel eller ny. Så kan andre overta og legge til kulturspor, som gravrøyser og helleristninger, i samme system.

Ikke alle de gamle naturtypeinndelingene lar seg oversette sånn uten videre. Rune Halvorsen har nettopp utarbeidet en håndbok med oversettelse fra gammel til ny inndeling for naturforvaltningen.

Puslespillbiter

For å beskrive naturtilstanden til et område, må man sette sammen en rekke puslespillbiter, som både beskriver landskapet, landskapsdelen, natursystemet og livsmiljøet for organismer.

Forskerne har definert fem hovedtyper landskap: strandflate, kontinentalskråning, fjord og dal-landskap, slettelandskap og ås- og fjelltopplandskap.

Kategorien landskapsdel er delt opp i tolv hovedtyper, slike som elveløp, innsjø, fjord, korallrev, fuglefjell, ras- og skredområder og våtmarksmassiv.

Den største kategorien er natursystem. Her fins det fem grupper. De er delt opp i 68 hovedtyper, som igjen er delt opp i grunntyper.

Gruppen saltvannssystemer er delt opp i hovedtyper som korallrevbunn, tareskogbunn og kald og varm havkildebunn.

Dessuten fins det sju hovedtyper fjæresonesystemer, sju ferskvannssystemer, ni våtmarkssystemer og hele 30 hovedtyper fastmarkssystemer.

Ulike typer enger

For eksempel er eng en del av et fastmarkssystem. Men eng er mer enn eng. Eng kan være kulturmarkseng, fosseeng, fuglefjelleng og rasmarkseng. Disse er igjen delt opp i undergrupper.

– Inndelingen sier noe om miljøforholdet på engene.

Kunstmarkseng er vanlig fulldyrket eng.

– Visse mosearter overlever bare ved fossesprut. Vi har derfor valgt et eget navn på enger som finnes nede ved en foss. Slike enger kaller vi for fosseeng.

I fuglefjelleng er det spesielt næringsrik mark med mye fosfor og nitrogen fra fugleskiten.

Rasmarkseng er en egen betegnelse på fuktige enger der det går snøras i bratte skråninger.

– Når stein og jord raser ned fra fjellet, som i de bratte urene på Vestlandet og i Nord-Norge, blir finmaterialene igjen helt øverst. Snørasene hindrer trærne i å vokse. Det fins derfor mange fine enger helt øverst i rasmarksengene, med et helt spesielt artsmangfold.

En sjelden naturtype er isinnfrysingsmark, populært kalt for dødisgroper, som er fryktelig kalde om vinteren.

– På slutten av istiden ble svære isklumper på 20 til 200 meter begravd av løsmasser. Selv om isen har smeltet for lenge siden, fins det enorme dødisgroper i tørre områder, som i Østerdalen. Gropene ble fylt igjen da isklumpene smeltet. I fuktige områder fylles gropene med vann og blir til tjern. I tørt klima renner vannet gjennom den tørre sanden. Om høsten og våren, når bakken er frosset, klarer ikke vannet å renne ut og blir da til is. Her er et spesielt artsmangfold med lav og moser.

Byer og veier har sin egen naturtype. Den kalles konstruert fastmark.

Ekstra beskrivelser

I beskrivelsen av naturtyper ser biologene også på slike ting som kulturminner, fuktighet, kalkgrunn, dybden i jordsmonnet, vannmetningen i marka, nordvendt eller sørvendt, sandbunn eller grusbunn og gjengroingstilstanden, samt menneskelig slitasje i området.

– Alt dette må til for å forklare variasjonen i artssammensetningen, påpeker Rune Halvorsen.

Emneord: Systematisk botanikk, Matematikk og naturvitenskap, Zoologiske og botaniske fag, Plantegeografi Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere