Dypdykk i Groruddalens sjel

Over tjue UiO-forskere skal de neste tre årene se på identiteten og den lokale tilhørigheten til beboerne i en multikulturell drabantby i Groruddalen.

VIKTIG: - Det blir stadig flere mangfoldige bydeler og lokalsamfunn i Norge. Det er derfor viktig for alle å vite mer om dynamikken i slike samfunn, hevder forskerne Elisabeth Eide og Sharam Alghasi. Foto: Yngve Vogt

Gjennom forskningsrådets hundre millioner kroners satsing i tidenes største samfunnsvitenskapelige forskningsprogram i Norge, “Velferd, arbeid og migrasjon”, har Universitetet i Oslo fått ti millioner kroner til et tre år langt, tverrfaglig dypdykk i Groruddalens sjel.

Under ledelse av professor Thomas Hylland Eriksen på Culcom (Kulturell kompleksitet i det nye Norge) ved Universitetet i Oslo skal 23 UiO-forskere, i medievitenskap, historie, antropologi, forbrukerforskning, religionsvitenskap og pedagogikk se på hvordan den lokale tilhørigheten skapes og undergraves, styrkes og svekkes i en drabantby i Oslo. De har valgt Furuset, en fleretnisk drabantby i Groruddalen i Oslo, med 144 ulike nasjonaliteter.

– Groruddalen er en metafor for store problemer. Den massive blokkbebyggelsen førte til flere skrekkrapporter på syttitallet. Vi vil vite hva dagens kulturelle kompleksitet består av, og hvordan beboerne håndterer dette i dagliglivet sitt, forteller forsker Elisabeth Eide ved Culcom.

Hun skal selv se på hvilken rolle media har spilt for den lokale identitetsskapingen og tilhørigheten, ved å analysere oppslag i de tre lokalavisene i området: Akers Avis Groruddalen, bydelsutgaven til Aftenposten Aften og Lokalavisen.

Borettslag

Stipendiat Sharam Alghasi er interessert i medievanene i borettslag og skal se på beboernes forhold til lokale og globale medier.

– Mange av innbyggerne har bakgrunnen sin fra et annet land og bruker ulike medier for å holde seg oppdatert om hjemlandet sitt.
Samtidig bruker de norske medier for å orientere seg om forholdene i Norge, sier Alghasi.

Thomas Hylland Eriksen skal undersøke sammenhengen mellom boformen og lokal tilhørighet.

Pengeflyt

UiO og Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) skal studere konsum og pengeflyt sammen med forskere fra det pakistanske universitetet Gujrat, som ligger i kjerneområdet for utvandring til Norge.

– Innvandrere med familiemedlemmer i andre land, sender gjerne penger til dem, slik at de får høyere konsum enn naboene. De pakistanske forskerne skal se på dette fra sin vinkel. Vi skal se på dette fra vår vinkel, sier Eide.

Møteplassene

Forskerne skal også se på livshistorier til beboere, på foreldregrupper og skolevalg, hvordan forbruket og distribisjonen av mat i bydelen kan inkludere og ekskludere, og de skal studere relasjonene mellom de formelle og uformelle nettverkene og møteplassene i bydelen. For å nevne noe.

Eide mener forskningsprosjektet i Groruddalen kan komme hele Norge til gode.

– Det blir stadig flere mangfoldige bydeler og lokalsamfunn i Norge. Det er derfor viktig for alle å vite mer om dynamikken i slike samfunn. Dessuten er kunnskapen viktig for byplanleggere, politikere og for enkeltindividet, slik at de kan se seg selv i en større sammenheng, påpeker Eide.

Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:43
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere