Vaksineringen mot svineinfluensaen hadde liten effekt

Matematiske modeller viser at vaksineringen mot svineinfluensaen hadde liten effekt. Hvis vaksineringen hadde startet noen uker tidligere, og hvis barn hadde blitt prioritert fremfor dem som trengte vaksinen mest, ville langt færre ha blitt smittet. 

FOR SENT: – Vaksineringen begynte rett og slett for sent til å kunne hjelp folk flest, forteller Birgitte Freiesleben de Blasio. Illustrasjonsfoto: Dreamstime

Takket være svineinfluensaen har førsteamanuensis Birgitte Freiesleben de Blasio i den medisinske forskergruppen “Biostatistiske metoder og anvendelser” ved Universitetet i Oslo utviklet en matematisk modell som kan gi råd til myndighetene om hvordan befolkningen bør vaksineres neste gang landet blir utsatt for en alvorlig epidemi. Med modellen er det mulig å eksperimentere hva som skjer hvis man gjennomfører vaksineringen på ulike måter.


Selv om medisinere vet hvordan influensavirus smitter mellom enkeltindivider, er det vanskelig å forutsi hvordan smitten spres i større befolkningsgrupper. Da må man ty til matematiske modeller.


Ifølge Folkehelseinstituttet tok svineinfluensaen livet av 32 nordmenn. I en vanlig influensaepidemi er dødsraten nesten 30 ganger høyere. Det spesielle med svineinfluensaen var at de eldre ble spart, mens uvanlig mange unge mennesker døde.


– Svineinfluensaen var for de fleste mildere enn den vanlige sesonginfluensaen, og den var langt mildere enn internasjonale og nasjonale helsemyndigheter hadde forberedt seg på. Men virus forandrer seg hele tiden. Epidemier kan komme tilbake og bli verre i en senere runde, akkurat som spanskesyken, poengterer de Blasio.


Kappløp med tiden

Det store spørsmålet er hvordan myndighetene skal vaksinere befolkningen for å minimalisere antall døde hvis landet står overfor et alvorlig utbrudd. Hvis fugleinfluensaen
slår til, kan dødstallene bli svært høye.


Matematiske modeller av en slik epidemi kan si noe om hvor mange som blir smittet og dør, og hvor mange liv man kan spare hvis man prioriterer å vaksinere bestemte grupper i befolkningen.


– Det kritiske med vaksineringen er kappløpet med tiden. Under svineinfluensaen gjorde myndighetene hva de kunne. Det handler om å lage vaksinen så raskt som mulig.


Svineinfluensaen var den første verdensomspennende epidemien siden 1968, og den første epidemien der man hadde muligheten til å beskytte seg med antivirale midler. Takket være gode data fra helsemyndighetene har det vært mulig å beskrive epidemien matematisk. Analysen viser at det antivirale middelet tamiflu, som mange nordmenn
knasket i seg for å beskytte seg mot influensaen, hadde svært liten effekt.


Slik øker effekten

VAKSINERINGSSTRATEGI: For å hindre at flest mulig blir smittet i en alvorlig pandemi, kan myndighetene velge rekkefølgen på hvem som skal vaksineres ved å kjøre en matematisk modell. Modellen til Birgitte Freiesleben de Blasio viser at det kan være lurt å prioritere vaksineringen av skolebarn fremfor dem som trenger vaksinen mest. Foto: Yngve Vogt

Epidemien var godt i gang da vaksineringen startet. Det tok en uke før vaksinen hadde full virkning. Da var allerede pandemiutbruddet på toppen.
 

Den matematiske modellen viser at vaksineringen bare reduserte epidemien med noen få prosentpoeng. 30 prosent av befolkningen fikk symptomer på svineinfluensaen. Uten vaksinering hadde prosentandelen vært 33 prosent.


– Vaksineringen begynte rett og slett for sent til å kunne hjelpe folk flest. Hvis vaksineringen hadde startet seks uker tidligere, kunne vi ha redusert epidemien med 50 prosent. Selv få uker gir store forskjeller.


I Norge valgte man først å vaksinere dem som trengte vaksinen mest, slike som personer med kroniske sykdommer, nedsatt immunforsvar, gravide, svært overvektige personer og helsepersonell.


For å hindre at den neste epidemien sprer seg fort, kan det være lurt å prioritere dem som smitter flest.


– Hvis det kommer en alvorlig influensaepidemi med mange dødsfall, kan man spare et stort antall menneskeliv ved å vaksinere skolebarna først, men med en så lav dødelighet som svineinfluensaen hadde, ville dette ha vært uetisk. Svineinfluensaen var en mild sykdom. Da var det greit å starte med risikogruppene.


– Hva med å vaksinere dem som bor i byer først? Smittefaren er vel større på overfylte Tbanevogner enn i små øykommuner?


– Influensaepidemier rammer vanligvis de store byene først og beveger seg så mot de mindre bebodde stedene, men tidsforskjellen er ganske liten.


Ikke alle må vaksineres


Epidemier starter som en kjedereaksjon, men bremses etter hvert opp når man ikke får muligheten til å smitte så mange. Det er ikke nødvendig å vaksinere hele befolkningen for å forhindre en epidemi. Det holder å vaksinere en viss mengde. Antallet som må vaksineres, er avhengig av smitteraten, det vil si hvor mange hver enkelt smittede rekker å smitte i den tidligste fasen av epidemien.


Hvis smitteraten er to, smitter du to. Da må minst halvparten av befolkningen vaksineres for å forhindre epidemien. Meslinger har en smitterate på 20. Da må 95 % vaksinere seg. Svineinfluensaen hadde en smitterate på vel 1,4.


– Poenget er å vaksinere så mange at smitteraten kommer under én den dagen infeksjonen rammer landet, forteller de Blasio.


Hun kaller vaksinering for en altruistisk (selvoppofrende) handling.


– Du løper en risiko, slik som faren for narkolepsi. Fordelen med vaksineringen deler du med hele befolkningen. Du beskytter deg mot sykdom, samtidig som du skjermer andre personer mot smitte.
 

Epidemi-mester

de Blasio simulerer også utviklingen av andre typer infeksjonssykdommer, men hun sier det er mye enklere å modellere en influensaepidemi enn mange andre infeksjoner, fordi influensa rammer bredt i befolkningen og fordi det bare tar to dager å smitte andre. En influensaepidemi vil derfor være over på noen få måneder.


Skal hun simulere tuberkulosespredning, trenger hun helt andre matematiske modeller, fordi man allerede kan ha vært smittet i 20 til 30 år før sykdommen slår ut.


de Blasio er Norges eneste heltidsforsker på epidemiske modeller. De faglige miljøene er langt større i England, Nederland, USA og Sverige. de Blasio har et tett samarbeid med infeksjonsovervåkingen på Folkehelseinstituttet.
 

Nå ønsker hun et tett samarbeid med professor Ørnulf Borgan og andre matematikere og statistikere ved Universitetet i Oslo for å utvikle langt mer rafinerte epidemimodeller. l

Av Yngve Vogt
Publisert 7. sep. 2012 07:14 - Sist endret 7. sep. 2012 07:14
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere