Fredeligere verden i vente

Statistiske analyser viser at verden blir fredeligere i fremtiden. Om 40 år er bare halvparten så mange land i konflikt. Nedgangen blir størst i Midtøsten.

FÆRRE KONFLIKTER: – Vi predikerer en jevn nedgang i konflikter de neste 40 årene, fastholder professor Håvard Hegre.

I 1992 var nesten hvert fjerde land involvert i en væpnet konflikt. I 2009 var andelen sunket til hvert sjette land.I 2050 vil bare hvert tolvte land være i konflikt. Det vil si ytterligere en halvering. Det viser nye og oppsiktsvekkende konfliktsimuleringer fra professor Håvard Hegre på Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, gjort i samarbeid med Institutt for fredsforskning.


– Antall drepte i konflikter går ned. Vi forventer at denne nedgangen fortsetter. Vi predikerer en jevn nedgang i antall konflikter de neste 40 årene. Konflikter med stor bruk av vold, slik som i Syria, blir stadig sjeldnere, forteller Hegre.
 

Store variasjoner

Om fem år er faren for konflikt størst i India, Etiopia, Filippinene, Uganda og Burma. Om 40 år er faren størst i India, Nigeria, Sudan, Etiopia og Tanzania.


– De landene der faren for konflikt synker mest de neste 40 årene, er Algerie, Colombia, Tyrkia og Thailand. Konfliktnivået vil øke i land som Tanzania, Mosambik, Malawi og Kina.

Simuleringene viser også hvilke konflikter i 2011 som sannsynligvis er avsluttet om fem år. Det er konfliktene i Libya, Tadsjikistan, Syria, Senegal, Elfenbenskysten, Mauritania og Irak.


Slik er konfliktmodellen

– Vi legger mye arbeid i å utvikle statistiske metoder som gjør at vi med en rimelig grad av sikkerhet kan forutsi konflikter i fremtiden. Med konflikt menes konflikt mellom regjeringer og politiske organisasjoner som bruker vold og der minst 25 mennesker dør. Det betyr at modellen verken tar hensyn til stammekrig eller enmannsterrorister som Anders Behring Breivik.
 

På 1700-tallet var det vanlig å gå til krig for å øke sitt eget lands territorium.


– Denne strategien er gått ut på dato. Men krav om demokrati kan slås ned med vold og føre til mer vold på kort sikt. Slik som i Libya.
 

Det har vært en nedgang i væpnete konflikter og antall drepte siden andre verdenskrig. Denne trenden vil fortsette.


– Krig er mindre akseptabelt, på lik linje med dueller, tortur og dødsstraff.


Konfliktmodellen viser at kombinasjonen høyere utdanning, lavere spedbarnsdødelighet, mindre ungdomskull og lavere befolkningsvekst er noen av forklaringene på hvorfor verden går en fredeligere fremtid i møte.
 

Spedbarnsdødeligheten sier noe om den sosioøkonomiske strukturen. FN har beregnet spedbarnsdødelighetstallene frem til 2050.


– Land med høy spedbarnsdødelighet har stor sannsynlighet for konflikt. Spedbarnsdødeligheten synker nå overalt.


FN har også estimert befolkningsstrukturen frem til 2050. Det forventes at befolkningen skal øke, men langsommere enn i dag, og at andelen unge synker i de fleste land, med unntak av land i Afrika.


International Institute for Applied Systems Analysis (IIASA) i Wien har fremskrevet utdanningsnivået frem til 2050.


For dyrt å drepe

Simuleringsmodellen bygger også på konflikthistorien 40 år tilbake i tid, til alle land og deres naboland i verden, oljeressurser og etnisitet. Konfliktdataene er samlet inn av Universitetet i Uppsala.


– De økonomiske endringene i samfunnet har ført til at både utdanning og den humane kapitalen er viktig. Den sammensatte økonomien gjør politisk vold mindre attraktivt. Det er blitt for dyrt å drepe folk. Moderne samfunn er avhengige av økonomisk utvikling. Det er for kostbart å bruke vold til å ødelegge dette nettverket. Dessuten er det blitt vanskeligere å ta den finansielle kapitalen med makt. Det er lett å flytte kapitalen over landegrensene. En kynisk leder vil derfor i mindre grad velge vold som strategi.

 

Utdanning viktig

Det er vanskelig å finne den viktigste forklaringen på en mer fredelig fremtid, men noen studier viser at utdanning betyr mest.
 

– Utdanning kan være en grunnleggende årsaksforklaring, men dette er vanskelig å vise med metodene våre. Demografene mener at mer utdanning fører til færre barn. Da er det færre munner å mette.


En annen forklaring er FNs fredsbevarende operasjoner. Verden er nå blitt flinkere til å bruke midler på å hindre at stater bruker vold.


– FN-operasjonene i Bosnia og Somalia var mislykket. Men etter år 2000 har FNs operasjoner vært mer vellykket. FN kan riktignok ikke forhindre konflikter, men færre dør og intensiteten er lavere når de griper inn.
 

Rikdom i seg selv, slik som oljeinntekter, har ingen positiv, økonomisk effekt for land med svake institusjoner. I noen land brukes vold for å kontrollere oljen.


Vellykket test

For å sjekke om konfliktmodellen fungerer som den skal, brukte Hegre data fra 1970 til 2000. Han ville se om modellen klarte å forutse de reelle konfliktene mellom 2001 og 2009.


– For 2009 anslo vi at sannsynligheten for konflikt var mer enn 50 prosent i tjue land. 16 av disse landene havnet i en virkelig konflikt. Vi bommet på fire land.


Simuleringsprogrammet, som av statistiske grunner må kjøres 18 000 ganger, er programmert av Joakim Karlsen, stipendiat ved Høgskolen i Østfold.


Midtøsten-kaos

Urolighetene i Midtøsten har påvirket modellen.


– Før den arabiske våren forventet vi at fem prosent av landene i verden ville være i konflikt i 2050. Nå har denne prosentandelen økt til sju prosent. Konfliktene i Midtøsten svekker den klare sammenhengen mellom sosioøkonomisk utvikling og fravær av borgerkrig. Konfliktene i Syria og Libya viser at vi også må ha med demokratiseringsprosesser i modellen. For å klare dette, arbeider vi nå med å fremskrive demokratiske styresett og regimeendringer, forklarer Håvard Hegre.


Du kan lese mer i den vitenskapelige artikkelen som om kort tid kommer på trykk i tidsskriftet International Studies Quarterly.

 

Av Yngve Vogt
Publisert 19. nov. 2012 06:36
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere