Papyrus forteller nytt om antikken

Noen av de viktigste magiske tekstene i verden befinner seg på Universitetet i Oslo. Papyrusfunn viser at den antikke verden, som vi gjerne forbinder med rasjonalitet og vitenskap, også hadde flere fremmedartede og obskure trekk.

MAGISK: Bildet viser et utsnitt av den 2,5 meter lange magiske papyren i samlingen. Den inneholder 19 trolldomsoppskrifter og er illustrert med enkle strektegninger av guder og demoner som skal kopieres når man vil bedrive trolldom. (Foto: UB)

– Papyrustekster er det nærmeste vi kommer menneskene som levde i antikken. Ingen steder blir de så levende for oss som her. På ruller eller biter av papyrus skrev folk ned viktige hendelser i livet. Når vi studerer disse skriftstykkene i dag, får vi direkte innsyn i dagliglivet i Egypt mens landet var under gresk – og senere romersk – styre, sier Anastasia Maravela. Papyrustekstene i Universitetsbibliotekets samling er svært mangfoldige: private brev, horoskoper, middagsinvitasjoner, oppskrifter på mat og medisiner, skoletekster, ekteskaps- og skilsmissepapirer, arrestordre på skattesnytere, regnskaper, dødsannonser, fragmenter av samtidens litteratur og ikke minst en hel bokrull med magiske trylleformularer.

Maravela er førsteamanuensis i gammelgresk og er den første på mange år som har den kompetansen som skal til for å drive papyrologisk forskning ved Universitetet i Oslo.

– UiOs fagmiljø innen papyrologi ble en gang regnet blant de beste i verden. Nå har vi tatt opp tradisjonen: Vi har igjen etablert oss som et viktig senter for papyrologi og har mye viktig materiale som ennå ikke er blitt studert, forteller hun.

Papyrussamlingen ved UiO er den største i Norden, ja, faktisk nord for Berlin. Samlingen består av nesten 2300 papyrusfragmenter, i tillegg til 27 ostraka – potteskår med tekst, noen pergamenter, noen tekster på mumietavler i tre og ett mumieklede.

Men hvordan gikk det til at så mange papyrer havnet nettopp i Oslo? Hvorfor ble fagmiljøet  så sterkt akkurat her?

Klondyke i Egypt

La oss gå et drøyt hundreår tilbake i tid. Mot slutten av 1800-tallet hersket den reneste ‘papyrusfeberen’ i Egypt. Landets ledelse hadde bestemt at nytt jordbruksland skulle dyrkes opp. Bøndene visste hvor de kunne finne moldrik jord, sebakh: I utkanten av de forlatte, antikke byene. Her hadde folk kastet søppelet sitt – også papyrer de ville kvitte seg med. Den tørre ørkenvinden, hamsin, som blåser i Egypt, førte sand med seg, og sørget for å dekke søppeldyngene og bevare papyrene. Papyrus ble brukt over hele middelhavsområdet, men det er bare i Egypt papyrene har overlevd i jorden uten å gå i oppløsning – nettopp takket være den tørre sanden.

Da de egyptiske bøndene begynte å grave ut kompostjord til nytt åkerland, fikk europeiske intellektuelle panikk: Nå forsvinner antikken! Da fattigbøndene skjønte hvilken verdi papyrene hadde for europeerne, solgte de villig vekk, og rev gjerne papyrene opp i biter, slik at de hadde flere å selge.

I Norge fantes en mann som forstod at det var snakk om et ‘nå eller aldri’: papyrologen Samson Eitrem (1872–1966). Han la sin egen bryllupsreise til Kairo, og på byens antikvitetsmarked kjøpte han, for egne midler, et titall papyrusfragmenter og potteskår med tekster på gammelgresk. Året var 1910 – og det var starten på papyrussamlingen ved UiO.  

– Eitrem, som ble professor i klassisk filologi fire år seinere, manet universitetet til videre innkjøp. I 1920 reiste han igjen til Egypt, og med penger fra Universitetets jubileumsfond og Nansenfondet kjøpte han 500 papyrer til samlingen. Eitrem og kollega Leiv Amundsen skaffet i årene som fulgte flere papyrer i samarbeid med British Museum og flere universiteter i USA. Det er takket være disse to mennenes besluttsomhet at vi i dag er et anerkjent senter for papyrusforskning, fastslår Maravela.

NOTATER: Anastasia Maravela viser et pergamentark som inneholder notater som en kristen forfatter har gjort i forbindelse med skrivingen av et dogmatisk verk. Papyre er fra 400- eller 500-tallet. (Foto: Francesco Saggio)

Homer, Platon og Matteus

Samlingen står oppstilt i et eget rom med glassvegger på mesaninen i fjerde etasje i Universitetsbiblioteket på Blindern. Mange av papyrene i samlingen er løsrevne biter av den aller eldste europeiske diktningen: Homers Iliaden og Odysseen, Euripides Orestes og Menanders Misantropen. Her er også tekster av Platon, et papyrusfragment med Matteus-evangeliet, kapittel 11, vers 25–30, i en miniatyrkodeks som ble brukt for å beskytte sin bærer, og noen av verdens eldste musikknoter.

De fleste papyrene dokumenterer imidlertid hverdagslivet i oldtidens Egypt. En virkelig godbit i så måte, er verdens eldste selvangivelse – fra år 34 etter Kristus.

– Så å si alt var gjenstand for beskatning i romertidens Egypt, og i vår selvangivelse er det en 35 år gammel kvinne som leverer inn oppgaven over husstandens medlemmer: henne selv, sønnen på fem år og sønnens formynder, forteller papyrologen.

Erotisk tiltrekningskraft

Men selve kronjuvelen i samlingen er likevel noe annet. Det er en papyrus på nesten 2,5 meter, som Samson Eitrem greide å sikre seg i Kairo i 1920 – en hel bokrull med magiske besvergelser til bruk ved ymse anledninger.

– Papyren er fra 300-tallet etter Kristus og er en av de viktigste svartebøker fra antikken i verden. Her finner vi 19 magiske oppskrifter på å binde fast den personen man skulle øve trolldom mot. I en av oppskriftene går det særlig tydelig fram hva man kan vente seg om man følger den: “Magisk oppskrift som hemmer vrede, sikrer velvilje, bringer seier i rettssalen. Den virker til og med mot konger – det fins ingen bedre!”

Sju av oppskriftene i den store papyrusen skal hjelpe brukeren til å vinne den partneren han eller hun ønsker å tiltrekke seg erotisk, og har derfor overskriften agôgê – tiltrekningsoppskrift. Slik begynner en av dem: “Det beste ildtrylleri – det fins intet bedre. Det trekker menn til kvinner og kvinner til menn, og det får jomfruer til å løpe hjemmefra.” Så følger mange råd om nøyaktig hva du skal gjøre og uttale, og som etter sigende skal være svært virkningsfulle.

Det finnes også en prevensjonsoppskrift i vår papyrus – “den eneste som fins i verden”, står det. Dette var et samfunn uten kondomer, tydeligvis, men om magien kunne bøte på det, er vel heller tvilsomt.

– I tillegg til denne store finnes det ytterligere seks ‘magiske’ papyrer i samlingen, som inneholder forskjellige trylleformularer og trolldomsoppskrifter, og hvor bestemte, demoniske makter påkalles til hjelp i trylleritualet. Eitrem var blant de første som understreket magiens gjennomgripende betydning i antikke samfunn, og det siteres og refereres fremdeles fra arbeidene hans i den moderne forskningsdebatten, konstaterer Maravela.

Kristendommen gjør seg gjeldende

Forskeren synes at de kristne tekstene i samlingen er særlig interessante, og konsentrerer mye av sin forskning om upubliserte, kristne tekster. Hun viser fram en papyrus med inventarnummer 1463. Hun leser: “... ta imot i fred de personene som bringer dette brevet,  den unge mannen (eller slaven) Artemidorus som er troende og Herakles som er under opplæring/katekese” – underforstått i den kristne troen. Dette er et kristent anbefalingsbrev som blir avsluttet med en lang rekke med underskrifter (“Jeg undertegner og bekrefter dette”). Blant dem som undertegner, er en prest og flere andre framtredende personer, sannsynligvis i en kristen menighet.

– Papyrene har vanligvis mange hull, så det er nødvendig å lese parallelle tekster for å fylle inn det som har gått tapt. Jeg har transkribert teksten så godt jeg har kunnet og sammenlignet det med andre anbefalingsbrev på papyrus, sier Maravela. Det viser seg at dette fragmentet er unikt, særlig fordi listen over de som undertegner brevet, er uvanlig lang.

Dette er 300-tallet etter Kristus, og brevet er blant de tidligste indikasjonene på at kristendommen gjør seg gjeldende i samfunnet.

– Det er veldig interessant å se hvordan kristendommen sprer seg i samfunnet og at de kristne utgjør organiserte grupper. Papyrologien utvider kunnskapen vår om kristendommen som et historisk fenomen med nye, originale tekster, sier Maravela. 

Lek og læring

En annen tekst hun jobber med, kan muligens være en skoletekst. Teksten består av fire grupper med sju ord i hver gruppe. Ordene er personnavn, alle på tre stavelser. Navnene på hver gruppe starter med en av følgende bokstaver: L, M, N og X, som i det greske alfabetet kommer etter N. Ved siden av hvert navn er notert det tallet som representerer navnets tallverdi om man summerer alle bokstavene. I det greske tallsystemet tilsvarer hver bokstav også et tall. Isopsefisme, det å finne tallverdien til et ord, var opp til nå kjent bare fra magi og religion hvor tall kunne skrives i stedet for hellige navn. For eksempel skrev de kristne 99 istedenfor «amen» (1+40+5+50), forklarer Maravela. Man kjenner også til isopsefiske dikt som sannsynligvis var en form for lærd lek. Denne nye teksten, som kan ha vært en øvelse funnet på av en skolelærer, viser at isopsefismen også ble brukt av antikkens pedagoger.

– Øvelsen hadde sannsynligvis et dobbelt læringsmål: elevene skulle øves både i å finne navn på et bestemt antall stavelser som begynner på en bestemt bokstav og i addisjon. Helt sikker på tolkningen kan jeg ikke være, sier Maravela, for igjen er denne teksten unik. En annen mulig forklaring av denne tekstens karakter er å se på den som en privat lek.

Medisinske papyrer

Maravela deltar i et stort internasjonalt prosjekt, Corpus dei Papiri Greci di Medicina Online, som lager en søkbar database over alle medisinske papyrustekster på gresk over hele verden, og en ordbok over medisinsk, teknisk terminologi. Databasen inneholder imidlertid ikke de antikke, medisinske tekstene som vi kjenner via middelalderske manuskripter, som de Hippokratiske skriftene og Galens verk.

– Databasen samler for første gang papyrusfragmenter fra antikke, medisinske verk som er gått tapt. Vårt mål er å gjenskape antikkens tapte medisinske bibliotek, forteller hun.

Medisin hadde en lang tradisjon i antikkens Egypt. I den hellenistiske perioden, men også seinere i romertiden, ble Alexandria et viktig sentrum for både studiet og utøvelsen av medisinens kunst. Det er derfor naturlig at det blant papyrusfragmentene også dukket opp tapte, medisinske verk, som for eksempel Erasistratos skrifter om feber og Soranos gynekologiske skrifter. Selv har jeg publisert to oppskrifter mot øyesykdommer, forteller forskeren.

Papyrustekstene belyser også medisinsk praksis. Det gjelder for eksempel medisinske resepter som folk hadde og tok med seg til apoteket for å få kjøpt et medikament, eller lister med ingredienser man trengte for å lage et medikament, sannsynligvis innkjøpslister. Maravela trekker fram et svært lite papyrusfragment.

– Da jeg først tok en kikk på det, tenkte jeg at dette ser både vanskelig og ubetydelig ut, sier hun. – Men da jeg så nøyere på, og dechifrerte teksten til en viss grad, skjønte jeg at her er et bitte lite kvadratisk stykke papir med oppskrifter på øyesalver, kollyria, én oppskrift på hver side. Og jeg ble enda mer begeistret da jeg oppdaget at den ene oppskriften var på en øyesalve som averteres som “så sterk at den virker i løpet av én dag”. Vi visste at det fantes slike effektive medikamenter – men ikke at de ble brukt av folket i Egypt. Men nå vet vi!

Medisinske og andre oppskrifter og lignende lister på papyrer forteller oss hvilke medikamenter, råstoffer og matvarer som ble brukt av folket i hverdagen og i periferiene. Folk hadde dem i lomma, og gikk med dem til apoteket eller til markedet for å få tak i dem. De viser oss hvilke ingredienser og råvarer som sirkulerte i Egypt.

Helt ny innsikt

– Man blir så betatt av mysteriet som omslutter papyrene. Et fragment som ser elendig ut, kan vise seg å inneholde et dikt som er gått tapt. Papyrene er originale kilder og er svært viktige både for filologer og historikere. De kan gi helt nye perspektiver på antikken. Fremdeles har vi her hos oss nesten 2000 papyrusfragmenter som ingen ennå har forsket på – og som kan fortelle oss noe om menneskelivet i antikken som vi ikke visst fra før, sier Anastasia Maravela. 

Av Trine Nickelsen
Publisert 22. apr. 2012 10:07
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere