Økonomiske eliter i Mellom-Amerika

Tar globaliseringen livet av den tradisjonelle bedriftsstrukturen i Mellom-Amerika – med én familie på toppen? Forskere har samlet informasjon om tusenvis av bedrifter for å finne svar. Det har ingen gjort før. 

LAGER NETTVERK: De gamle, familieeide konglomeratene kontrollerer en mindre del av de økonomiske ressursene i Mellom-Amerika i dag, men har likevel så mye makt og innflytelse som før. 

Siden kolonitiden har noen få familier styrt økonomiene i de fleste landene i Mellom-Amerika – gjerne i ulike allianser med de militære, og på den måten også effektivt hindret utvikling og demokrati. Men de siste tjue årene har økonomiene blitt endret – som i resten av Latin-Amerika. Dreiningen mot en åpen, markedsbaset økonomi har vært mer dramatisk her enn noe annet sted i verden.

– Hvordan står det så til med de gamle familiene? Har de greid å omstille seg og inngått i nye allianser, eller er det helt andre krefter som nå styrer økonomiene? spør Benedicte Bull, første- amanuensis ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo, og leder for et forskningsprosjekt om såkalte økonomiske grupper i Mellom-Amerika. Dette er store konglomerater med én familie på toppen som eier mange bedrifter i forskjellige sektorer.

Hvilke strategier velger disse gruppene når økonomiene globaliseres? Ekspanderer de til andre land? Skifter de sektor? Blir de integrerte i transnasjonale selskaper?

Ikke børsnotert 

For å finne svar på disse spørsmålene, har Bull og hennes kolleger – som de aller første – samlet store mengder informasjon om mange tusen bedrifter i seks mellomamerikanske land: El Salvador, Guatemala, Honduras, Costa Rica, Nicaragua og Panama; hvem som eier dem og i hvilke sektorer de opererer. Dette har de greid til tross for at bedriftene ikke er børsnoterte.

– Med unntak av Panama og til dels El Salvador finnes det ingen data om hvem som eier hvilke bedrifter og hvor mye de tjener – informasjon som er åpent tilgjengelig i de fleste andre land. Å registere slike opplysninger, ville øke faren for kidnappinger, sies det – et problem som er reelt nok i disse landene.

En utbredt hypotese er at når økonomiene blir globaliserte, vil de familieeide konglomeratene, som gjerne har spredt seg på alt fra produksjon av kaffe, sement og øl til bankvesen og hotelldrift, gradvis forsvinne. Utviklingen går isteden i retning av mer spesialisering, og transnasjonale selskaper, som nettopp er store innenfor enkeltområder, vil dominere stadig mer. Er de tradisjonelle bedriftene i Mellom-Amerika nå i ferd med å bli slukt av selskapene fra USA, Europa og Asia?

Investerer i utlandet

Forskerne har studert utviklingen de siste femten årene – og ser at bildet er nokså sammensatt.

– De gamle, familieeide gruppene har tatt i bruk ulike strategier for å tilpasse seg de nye betingelsene. Noen har ekspandert over landegrensene, stort sett på regionalt nivå i Mellom-Amerika, og noen få har investert andre steder, hovedsakelig i Colombia og Den dominikanske republikk, men også i USA, Mexico og Sør-Amerika. Men, interessant nok, har ikke dette ført til økt spesialisering. De gruppene som har investert i to eller flere land i tillegg til sitt eget, er spredt på flere sektorer enn de som bare opererer nasjonalt, forteller Bull.

De næringslivsgruppene som har klart seg best, er ikke de gamle kaffeprodusentene, men immigranter som kom til regionen i første halvdel av 1900-tallet, først og fremst arabere og europeere, og som investerte i handel og småindustri.

– Mange bedriftseiere dro i eksil under krigene på 1980-tallet. Det skulle bli en fordel for dem, for der de kom, etablerte de nye forretningskontakter – i USA og andre land, og flere har siden ekspandert til å bli store, transnasjonale grupper. En del har også gått inn i sektorer som – av en eller annen grunn – fremdeles er beskyttet mot konkurranse, og slik beholdt sin posisjon.

Attraktive for de store

Forskerne ser at mange økonomiske grupper har solgt sine foretak til transnasjonale selskaper. Ofte er det de mest teknologiintensive og lønnsomme sektorene som overlates til de store transnasjonale selskapene. Andre inngår i ulike typer av allianser for å få tilgang til teknologi og kapital.

Forskerne konstaterer derfor at de gamle familieeide konglomeratene alt i alt kontrollerer en mindre del av de økonomiske ressursene i Mellom-Amerika enn de gjorde for et par tiår siden. Betyr det at eierne av disse konglomeratene blir stadig mindre innflytelsesrike i de samfunnene de opererer?

– Vi tror ikke det. Selv om kontrollen over økonomiske ressurser nok er svekket, er betydningen av nettverkene som disse gruppene er en del av, lokalt og også stadig mer transnasjonalt, veldig stor – og oppveier for det de måtte ha tapt av kontroll over ressurser, mener Bull.

For de transnasjonale selskapene som ønsker seg inn på det regionale markedet, gjør nettverkene til de økonomiske gruppene lokalt og regionalt dem attraktive som “juniorpartnere”. Og ironisk nok – dess svakere det institusjonelle rammeverket er i landene de kommer til, dess viktigere blir det for selskapene å ha sterke lokale partnere.

– Det er de politiske koblingene som er de gamle elitenes komparative fortrinn, og som gjør at transnasjonale selskaper trenger dem. De kan greie å få kontrakter som de transnasjonale ikke får.

Forskeren viser til at mange av de gamle økonomiske gruppene har solgt seg ut etter en periode. – Men nå skjer også det omvendte: Mange transnasjonale selskaper er så forgjeldet at de selger seg ut av disse landene, og de lokale gruppene begynner å overta deres aksjeposter. Den økonomiske krisen i Europa og i store deler av verden for øvrig, gjør at de får en større og viktigere posisjon.

Vakt stor interesse

Forskergruppen har lagd en database med informasjon om rundt tre tusen bedrifter som tilhører de 69 viktigste økonomiske gruppene i Mellom-Amerika. Den inneholder data om sektorfokus, allianser, eierskapsstruktur, gruppetilknytning og geografisk tilstedeværelse.

– Vi skal overlevere databasen vår til en institusjon i Costa Rica som skal fortsette å oppdatere og videreføre den. Databasen har vakt stor interesse i regionen. Det er mange som har studert deler av dette i enkelte land, men ingen har gjort en slik regional studie. Det er viktig – for mange av selskapene er nært knyttet til hverandre på tvers av landegrensene i Mellom-Amerika.

Skaper større ulikhet

– I hvilken grad har de økonomiske gruppene vært med på å skape de store ulikhetene i regionen?

– I historisk perspektiv har de bidratt til at arbeidstakerorganisasjoner i disse landene er forblitt svake, og til at statenes kapasitet til å omfordele, er liten. Blant annet motsetter de seg reformer av skattesystemene. De siste årene har ulikhetene gått noe ned i en del av landene, men uavhengig av strategiene til de økonomiske gruppene. Mange av disse har på mange måter gjort fattigdom til et konkurransefortrinn fordi de spesialierer seg i lavtlønnssektorer.

– Er de økonomiske gruppene med på å ekskludere andre sosiale krefter?

– Ettersom de kontrollerer store deler av økonomien, har de også mye politisk makt. Den har de ofte brukt til å motsette seg framveksten av ulike former for sosiale bevegelser. Men de har også mange måter å hindre at nye bedrifter vokser fram, blant annet fordi de kontrollerer store deler av finanssystemet i flere av landene. 

Av Trine Nickelsen
Publisert 5. feb. 2014 13:56
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere