Overvekt fører til farlig betennelse

Forskere har funnet den mulige molekylære forklaringen på hvorfor overvekt er skadelig. Den nye kunnskapen kan gi ny medisin mot hjerteinfarkt, hjerneslag, kreft og kronisk betennelse i tarmen.

BALANSE: – Både for lite næring og for mye næring kan føre til ubalanse i immunforsvaret og økt risiko for å utvikle sykdommer, forteller Arne Yndestad og Bente Halvorsen. Foto: Yngve Vogt

– Vi mener det er en sammenheng mellom stoffskifte, betennelse, infarkt og slag, forteller professor Bente Halvorsen på Institutt for indremedisinsk forskning ved Universitetet i Oslo.

Sammen med lederen for forskergruppen, Pål Aukrust, som i fjor fikk universitetets forskningspris for sitt arbeid om betennelsessykdommer, og forsker Arne Yndestad, har hun tatt et dypdykk i den molekylære forklaringen på hvorfor overvekt er skadelig.

– Med den nye kunnskapen kan vi bedre forstå hvorfor for mye mat kan føre til så alvorlige sykdommer som hjerteinfarkt, slag, kreft og kronisk betennelse i tarmen.

Vi spiser for mye

– Feilernæring og underernæring senker immunresponsen. Det øker faren for infeksjoner. Hvis immunforsvaret hadde fungert som normalt, ville kroppen ha svart med betennelse for å fjerne infeksjonen. Når immunforsvaret svekkes, klarer ikke kroppen å forsvare seg med betennelse.

Overernæring øker immunresponsen. Økt immunrespons betyr at kroppen danner for mye betennelse. Det kan føre til en rekke kroniske sykdommer.

– Det er derfor viktig med balanse. Både for lite næring og for mye næring kan føre til ubalanse i immunforsvaret og økt risiko for å utvikle sykdommer.

En rekke sykdommer skyldes betennelse. Leddgikt er en kronisk betennelsessykdom. Hjerteinfarkt er eksempel på en sykdom som gir en akutt og kraftig betennelsesreaksjon.

– Ved å gå ned i vekt kan man redusere betennelsesreaksjonen. Noen risikerer å aldri bli kvitt betennelsen. Vi har prøvd å forstå hva som skal til for å kutte betennelsesreaksjonen uten å måtte redusere vekten, sier Halvorsen.

Uheldigvis gir lagring av energi en betennelsesreaksjon. Forklaringen er den tette sammenhengen mellom kroppens immunapparat, energiomsetningen og hvordan vi lagrer energien. Det har en evolusjonær forklaring. Hos forfedrene våre for mange hundre millioner år siden var alt samlet i det samme organet, slik som hos bananfluen i dag. Selv om oppgavene hos mennesket er fordelt på tre organer; fettvev som lagrer energi, lever som omdanner energi og immunforsvaret, kommuniserer organene fortsatt tett med hverandre.

Mennesket er evolusjonært sett ikke skapt for å spise så mye, men derimot vant til å slite for maten.

– Menneskets store utfordring har vært å få tak i nok mat og overleve infeksjoner. I dag dør vi sjeldnere av infeksjoner. Derimot spiser vi altfor mye, sier Arne Yndestad.

Kraftverkene i cellene skades

Forskerne mener overernæring kan stresse mitokondriene. Mitokondriene er energimotorene i cellene. De omdanner fettsyrer til energi.

Evolusjonsbiologer mener mitokondrier var en bakterie som i løpet av livets utvikling er blitt en integrert del av cellene våre. Likevel kan immunapparatet vårt oppfatte mitokondrier som et fremmedlegeme. Mye av immunologiforskningen skjer derfor på mitokondrier.

Når fettsyrer hoper seg opp i cellene, blir mitokondriene stresset og etter hvert skadet.

– Når cellene får for mye energi, begynner systemet å halte. Da kan motoren kveles. For mye fettsyrer fører til et oksidativt stress i cellene. Vi tror langvarig stress på mitokondriene kan føre til metaflammasjon. Metaflammasjon er en lavere grad av kronisk betennelse over mange år, og uheldigvis en tilstand som er vanskelig å oppdage, sier Yndestad.

Kroppen har et eget forsvarssystem, kalt autofagi, som skal fjerne skadete mitokondrier. Ved overernæring får cellene en opphopning av frie fettsyrer. Da blir mitokondriene stresset. Stresset i cellene fører til at den mekanismen som skal fjerne mitokondriene, skades.

– Når vi får en opphopning av skadete mitokondrier, aktiveres immunresponsen. Det er nettopp denne immunresponsen som skaper betennelse.

Har funnet viktige signalmolekyler

UiO-forskerne, som også deltar i det nye Jebsen-senteret for betennelsesforskning, har studert noen av de signalmolekylene inne i cellene som setter i gang betennelsesreaksjonen. De har med andre ord funnet ett element i energiomsetningen som kan forklare hva som skjer når mitokondriene skal ta seg av fettsyrene. Det spesielle elementet, som også er et enzym, er tidligere forsket på hos pasienter med hjerneslag.

– Vi tror dette enzymet kan bli regulert av overernæring og at det er en viktig del av betennelsesreaksjonen. Vi har funnet ut at plakket i blodårene hos pasienter med åreforkalkning hadde mye av dette enzymet. Når plakket sprekker, kan pasienten rammes av hjerneslag, påpeker Halvorsen.

I museforsøk har forskere testet hva som skjer om mengden av det spesielle enzymet økes. Det reduserte graden av åreforkalkning.

Styrker teorien

Teorien deres ble styrket da de studerte hvordan fraværet av inflammasomer påvirket funksjonen i hjertet. Inflammasomer er en del av immunforsvaret inne i cellene.

– Når cellene fikk for mye fettsyrer, ble inflammasomene aktivert. Da ble det betennelse.

Mus med hjerteinfarkt fungerte bedre når inflammasomene ble fjernet.

– Det handler derfor om å gjenopprette balansen i immunforsvaret.

Sammenheng med kreft

Forskerne tror den nye oppdagelsen deres også kan være en viktig mekanisme i utviklingen av kreft.

Kreftceller trenger tilgang til mye næring for å kunne dele seg. Det cellulære stresset kan transformere celler til kreft. Studier av overvekt kan derfor gi bedre forståelse av kreft, forteller Halvorsen.

En av dem som er interessert i denne forskningen, er professor Kristin Tasken på Institutt for kreftforskning.

– Overvektige får i større grad en aggressiv variant av prostata. Men selv om sammenhengen mellom overvekt og kreft er godt dokumentert, er mekanismene lite kjent, sier Tasken. Spesialet hennes er prostatakreft, en sykdom som rammer 5000 nordmenn hvert år.

– Ettersom dette er den vanligste kreftformen blant menn, er det viktig å lære mer om hvordan overvekt påvirker stoffskiftet i prostatakreftcellene og fører til aggressiv prostatakreft. For at kreftcellene skal kunne dele seg raskt, tar de i bruk nye metabolske veier som vi kjenner lite til i dag. Det er derfor nyttig med mer kunnskap for å kunne finne nye medikamenter som kan drepe kreftcellene, påpeker Tasken.

 

Av Yngve Vogt
Publisert 19. aug. 2014 13:51 - Sist endret 19. aug. 2014 13:51
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere