– Helse må settes først av alt

– Helseulikhetene i verden er ikke til å leve med, fastslår rektor og professor i medisin, Ole Petter Ottersen. – Den medisinske forskningen – og dermed også den medisinske behandlingen – har gjort enorme framskritt de siste tiårene, men uten at dette har kommet mer enn en liten del av jordas befolkning til gode. Tilgangen til gode helsetjenester er ekstremt ulikt fordelt mellom folk og mellom land.

Et nyfødt jentebarn

Et nyfødt jentebarn i Norge kan regne med å få leve 40 år lenger enn en liten jente i Botswana, og hun vil sannsynligvis også være friskere gjennom hele livet. Det skyldes ikke at jentene har ulik biologisk disposisjon for sykdom, men at de lever sine liv under helt forskjellige betingelser. Forventet levealder kan variere med 25 år mellom forskjellige deler av en by som New Orleans. Også her hjemme er det store variasjoner. Bor du på St. Hanshaugen i Oslo, kan du regne med å leve ni år lenger enn om du bor på Sagene, noen kraftige steinkast unna.

– Mulighetene til god helse og et langt liv skapes og forsterkes av sosiale, økonomiske og politiske krefter. Svært mange, ja, kanskje størsteparten, av de beslutningene som påvirker folks helse, tas ikke i, men utenfor helsesektoren, poengterer Ottersen.

Hva feiler det verden?

Nettopp denne erkjennelsen ligger til grunn for et stort arbeid som UiO-rektoren har ledet: “The Lancet-University of Oslo Commission on Global Governance for Health”, som etter to års innsats har diagnostisert verdens helse. Kommisjonen har bestått av 18 akademikere og beslutningstakere fra 13 land og fem verdensdeler. I tillegg har eksperter fra UiO og Harvard bidratt i arbeidet – eksperter innen økonomi og handel, overnasjonale styringsmekanismer, juss, internasjonale avtaler, miljø og klimaendringer. Arbeidet er enestående: Knapt noen gang før har et så bredt perspektiv vært anlagt på den globale folkehelsen. – Vi har forsøkt å gi en helhetlig og samlet analyse av de dypereliggende årsakene til de store helseforskjellene, og vi kommer også med en rekke anbefalinger om hva som nå bør gjøres, framholder Ottersen.

Helse først!

En meningsfull globalisering kunne ha gitt bedre helse til det store flertallet i verden. Ny kunnskap og bedre medisiner kunne kommet de store folkemassene til gode. Men globaliseringen har tvert om stimulert utviklingstrekk som virker negativt på helse gjennom miljøforringelse, migrasjon og konkurransepress. Forskjellene i forventet levealder både mellom land og innad i land har økt.

– På overnasjonalt nivå finnes ikke den samme politiske styringen som på nasjonalt nivå. Ikke bare mangler politiske arenaer og institusjoner i stor grad, men de institusjonene som finnes, legger liten eller ingen vekt på helseforhold, konstaterer Ottersen.

Helseforskjellene forsterkes når økonomiske hensyn går foran andre hensyn. 

– Målet om å sikre alle mennesker den høyest oppnåelige helsestandarden – både fysisk og psykisk – er det umulig å nå om ikke hensynet til menneskenes liv og helse settes først av alt – når handelsavtaler inngås og når politikk utformes, når krisepakker sys sammen eller når reguleringsmekanismer diskuteres. Dette er vår klareste oppfordring, poengterer Ottersen.

Post 2015

I februar var rapporten ferdig. Den har vakt interesse internasjonalt, og er nå oversatt til spansk, portugisisk og kinesisk. Selv har Ottersen de siste månedene reist til flere land og presentert rapporten.

– Verden er i en slags overgangsfase: Fristen for FNs åtte mål for fattigdomsbekjempelse, de såkalte tusenårsmålene, løper ut neste år. Prosessen med å finne nye utviklingsmål engasjerer medlemsland og sivilsamfunn verden over. Rapporten vår kan være et viktig bidrag i denne debatten.  

Ottersen viser til at det ikke lenger er snakk om bare utviklingsmål, men om bærekraftige utviklingsmål. – Vi er opptatt av hvordan miljø, økonomi og sosiale forhold må spille sammen. Dersom hvert område diskuteres hver for seg, er jeg redd det er de alvorlige helsespørsmålene som taper i konkurransen om tiltak og ressurser.

Akademikere skal overvåke

Kommisjonen foreslår å etablere et uavhengig, akademisk overvåkingspanel.

– Det er viktig og nytt. Panelet skal være bredt sammensatt, med fagfolk fra jus, statsvitenskap, økonomi og selvsagt global helse. Oppgaven blir å kartlegge sosiale og politiske faktorer som påvirker folkehelsen, og deretter gi råd til Verdens handelsorganisasjon, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet. Informasjonen må være åpent tilgjengelig. Panelet skal særlig løfte fram helsen og livsvilkårene til de fattige og mest sårbare befolkningsgruppene.

For å få dette i gang, er tanken å etablere et midlertidig panel ledet fra UiO, nærmere bestemt fra Senter for utvikling og miljø, for etter ett års tid å avløse det med et mer permanent overvåkingsorgan. Gruppen av akademikere vil hvert år ta for seg en ny oppgave, som handelsavtaler, migrasjon og patentrettigheter på medisiner. Resultatene publiseres i en årlig rapport i The Lancet.  

Lager nye normer

Ideen er å skape en ny norm i verden, slik mange land nå har strenge normer – og lover – mot å røyke innendørs.

– Vi kan bidra til å skape en sunn praksis, som til sjuende og sist gjør at det blir helt naturlig å ta helse med i betraktningen når politiske beslutninger tas, også de beslutningene som fattes utenfor helsesektoren, sier Ole Petter Ottersen. Han tror det er mulig i løpet av ti år å få en norm som innebærer at det første en tenker på når en skal ta en politisk beslutning, er hvilke negative virkninger beslutningen kan ha på helse.

– Det ligger i selve begrepet helseulikhet at de største problemene kan fjernes gjennom bedre prioriteringer og riktige politiske valg. Derfor er vi i kommisjonen normentreprenører. Vi prøver å endre normen for politiske beslutninger på nasjonalt og internasjonalt nivå.