Sprøytebrukere over 50 år: Dør av hepatitt C

Hepatitt C er en av de viktigste dødsårsakene blant personer over 50 år som har tatt stoff med sprøyte. Få blir fanget opp og får behandling. 

 

Studien til Kielland er en av de få, også i global sammenheng, som følger denne pasientgruppen over lang tid, og er et viktig bidrag i arbeidet med å kunne forstå og behandle sykdommen bedre. Illustrasjonsfoto: Scanpix

Denne leversykdommen utvikler seg langsomt over flere tiår, men er en hovedårsak til død etter 50-årsalderen blant dem som har injisert stoff med sprøyte, viser en langtidsstudie. 

– Mange i studien døde av selvmord og overdoser før de var blitt 50 år. Men etter dette var leverkreft eller leversvikt en like viktig dødsårsak, sier Knut Boe Kielland som nå jobber med rusmiddelforskning ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo og ved Sykehuset Innlandet.  

Som lege og forsker har Kielland fulgt flere hundre ruspasienter i over 30 år. I 2013 fikk han forskningsprisen fra EUs overvåkingsorgan for rusmisbruk for studiene om hvordan hepatitt C påvirker dødeligheten hos sprøytebrukere og hvordan leversykdommen utvikler seg over tid. Den nyeste studien tar også for seg behandlingen av hepatitt C hos denne gruppen. 

Obduserte levre

Studien bygger på en undersøkelse av 523 pasienter som var innlagt til rusbehandling ved Statens klinikk for narkomane på Hov i Land på 1970- og 80-tallet.

I blodprøver kunne Kielland vise at snaue to tredjedeler hadde kronisk hepatitt C allerede da de ble innlagt, mens en tredjedel ikke hadde utviklet sykdommen. Den siste gruppen ble brukt som kontrollgruppe. Mange av pasientene døde i oppfølgingsperioden og ble rettslig obdusert, hvor leveren til alle de døde ble undersøkt nærmere. 

– Kronisk hepatitt C førte til svært få dødsfall de første 25 årene av infeksjonen, da var det andre dødsårsaker som dominerte. Men etter 25 år med sykdommen, da pasientene var rundt 45 år, hadde en tredjedel utviklet skrumplever. Hos dem som døde etter at de var fylt 50 år og som hadde kronisk hepatitt C, var leversykdom den viktigste dødsårsaken, opplyser Kielland. 

Av dem med kronisk hepatitt C som fortsatt levde i 2012, var kun 28 prosent blitt behandlet mot sykdommen. 

– Det er viktig å fange opp dem som har tatt stoff med sprøyter, særlig på 1970- og 1980-tallet, da det var vanligere å dele sprøyter. Alle som har kronisk hepatitt C, bør undersøkes nærmere for å finne ut hvor alvorlig leversykdommen er, særlig når de er kommet opp i 40-årene – både hos dem som fortsatt bruker stoff og dem som tidligere har gjort det, mener Kielland. 

Stille epidemi 

Olav Dalgard, overlege ved Ahus og førsteamanuensis ved Institutt for klinisk medisin, er medforfatter av artiklene og mener hepatitt C-behandling til rusavhengige får for lite oppmerksomhet.

– Dette er en stille epidemi som utvikler seg langsomt og rammer hovedsakelig en svak gruppe. Studien til Kielland er en av de få, også i global sammenheng, som følger denne pasientgruppen over lang tid, og er et viktig bidrag i arbeidet med å kunne forstå og behandle sykdommen bedre. Den gir også et viktig grunnlag for å diskutere hvem som bør få behandling, på hvilket tidspunkt og om man skal behandle pasienter for å unngå spredning, sier Dalgard.

Av Camilla Smaadal
Publisert 10. nov. 2014 09:32 - Sist endret 10. nov. 2014 09:32
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere