Uekte unger har bedre gener

Uekte unger til blåstruper har mer varierte gener og et bedre immunforsvar enn sine halvsøsken.

SEXSYMBOL: Ved å sverte den vakre strupeflekken til blåstrupehanner, ble det vanskeligere for dem å finne en make. Det ble også klare tegn til sjalusi. Foto: Bjørn A. Bjerke - NHM

Ornitologer ved Naturhistorisk museum har forsket på kjønnslivet til blåstruper i Øvre Heimdalen i forgården til Jotunheimen i over tjue år. Forskningen blir nå vist frem på jubileumsutstillingen Sexus på Naturhistorisk museum.

Halvparten av blåstrupehunnene er utro. Det er lurt – evolusjonært sett.

– Hunnens sidesprang gir mer genetisk tilpassete unger. Evolusjonsfordelen med utroskap kan være at ungene får et større spekter av immungener, slik at noen av ungene overlever og reproduserer seg, forteller professor Arild Johnsen på Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.

Forklaringen på at de uekte ungene har bedre immunrespons enn parets egne unger, er trolig at blåstrupehunnen ikke rekker å velge den optimale partneren når hun kommer til fjells om våren. Tiden er svært knapp. De har bare et par uker på seg til å bygge reiret og legge eggene. Da velger hunnen de beste territoriene fremfor de beste partnerne.

– Når eggene skal befruktes, parer de seg med flere hanner i nabolaget.

Svertet sexsymbol.

Ved å manipulere tiltrekningskraften til hannene, har forskerne også kunnet studere kjønnskonflikten når en av dem er utro. Sammen med professor Jan T. Lifjeld har Arild Johnsen undersøkt om den fargerike strupeflekken betyr noe for hannenes tiltrekningskraft.

I et av forsøkene svertet de strupeflekken på en rekke hanner. De ble mindre attraktive og fikk større problemer med å få seg en make. De som fikk seg en partner, viste klare tegn på sjalusi. De voktet hunnen på alle mulige måter og jaget andre hanner som nærmet seg. Likevel fikk de færre unger med partneren sin.

– Men selv om hannene var mindre attraktive, lot hunnene deres gi dem noen få paringer. Ellers ville hunnene risikert at hannene ikke investerte tid i å fostre opp kullet.

I et annet eksperiment økte de tiltrekningskraften ved å sette på fargeringer på beina som lignet fargesjatteringene på strupeflekken. Hannene fikk langt større selvtillit. De passet mindre på hunnene sine, sang mer og trengte seg i større grad inn på andres territorier.

Flest unger i andres reir.

Alder skader ikke.

– Når man ser på hvem som blir far til unger i andre hanners reir, har eldre hanner større suksess. De yngre hannene er mer sjalu og fotfølger hunnene sine, gjerne på under én meters hold. Eldre hanner synger mer og får flere paringer med nabohunner, forteller Arild Johnsen, som sammen med Jan T. Lifjeld har vært primus motor for  jubileumsutstillingen Sexus.

Av Yngve Vogt
Publisert 29. jan. 2014 11:04 - Sist endret 29. jan. 2014 11:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere