Kjøtt er døde dyr

I de tradisjonelle kokebøkene har forbindelsen mellom kjøttet og dyret gradvis forsvunnet. De unge kjendiskokkene har hentet dyrene tilbake.

SUPERKOKKENE: Jamie Oliver er en av superkokkene som har brakt dyrene tilbake i kokebøkene - og i vår bevissthet. (Foto: fansshare.com)

– Det finnes ingen andre steder der løsrivelsen fra døden er så tydelig som tilfellet er med kjøtt, sier førsteamanuensis Karen Lykke Syse på Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo. Hun viser til at kjøttkonsumet har steget jevnt og trutt i hele etterkrigstiden, og at nordmenn nå er blant verdens største forbrukere. I samme periode er bevisstheten om at kjøtt stammer fra levende dyr, gradvis blitt svekket.

– Forbindelsen mellom kjøttet og dyret har i stor grad forsvunnet, og kjøtt er redusert til en hvilken som helst ingrediens, som pasta og poteter. Vi tar i stadig mindre grad inn over oss at kjøtt er døde dyr, framholder kulturhistorikeren.

DYR MÅ DØ: – Vi mangler en måte å rettferdiggjøre at vi dreper levende individer og spiser dem, sier Karen Lykke Syse. (Foto: Trine Nickelsen)

Dyrene er borte

For å belegge sine påstander har Lykke Syse, sammen med kollega Kristian Bjørkdahl, gjennomført en empirisk studie av tradisjonelle, norske kokebøker fra 1900-tallet. Særlig har de studert Gyldendals Store Kokebok. Denne ble første gang utgitt i 1955 og har i årenes løp blitt gitt ut på nytt og på nytt, delvis i nye versjoner, helt fram til 2002.

– Kokebøker inneholder ikke bare oppskrifter, men også normer: Hva vi bør spise, hvordan vi bør tilberede maten, og også i hvilken sammenheng, påpeker Lykke Syse.

De to forskerne har sammenliknet framstillingen av dyr i utgaven fra 1955 med samtlige utgaver fram til den siste, som ble utgitt i 2002. De konstaterer store forskjeller i hvordan dyr blir omtalt og avbildet. Den eldste utgaven starter ikke med det ferdige kjøttstykket, men med et dyr. Og mens det var naturlig for 1955-utgaven å vise fram bilder av blodige slaktedyr og innmat, var det ingen slike bilder i den siste utgaven. Dyrene har simpelthen forsvunnet ut av boken.

– I 2002-utgaven, som Ingrid Espelid Hovig er redaktør for, gir teksten heller ikke samme assosiasjoner til menneskekropper som tidligere. Referansene til muskler, vev, sener, brusk og bein er utelatt. Blod og tarmer regnes ikke lenger som mat, men avfall, konstaterer forskeren, og mener at prosessen fra levende dyr til konsumferdig kjøtt underkommuniseres. Bilder av døde griser, kalver og hare er byttet ut med ferdigprodukter som kyllingfileter og klumper av kjøttdeig. I den eldste utgaven derimot, minner døde dyr og deler av dyr oss hele tiden på hvor kjøttet kommer fra. Fargebildene av de slakta dyreskrottene står gjerne sammen med oppskriftene.

– Den eldste utgaven av kokeboken inneholder ikke bare detaljerte beskrivelser av kjøtt, men også av hele prosessen som frambringer kjøttet. Forbindelsen mellom det levende dyret, bearbeidelsen av dyret og matretten som dyret gir opphav til, er åpenbar for leseren, sier Lykke Syse.

Mangler ritualer

Forutsetningen for å kunne spise kjøtt, er å drepe levende skapninger – som til dels er forbløffende like oss selv. Dette kommer blant annet til uttrykk i den moderne medisinen når hjerteklaffer fra griser brukes til å reparere menneskehjerter, eller når forsøk viser at griser er mer intelligente enn hunder.

– Grensen mellom kjøttspising og kannibalisme er skjør, framholder Lykke Syse. Hun viser til at alle kulturer har strategier for å gjøre dyr om til mat.

– Dyret må omdannes, ikke bare fysisk, men også symbolsk, fra en levende, pustende skapning, til noe vi kan spise. Å drepe og spise dyr må settes inn i en sammenheng som gjør det akseptabelt og meningsfullt. Både i tradisjonelle jegersamfunn og i bondekulturer var forholdet mellom dyr og menneske preget av gjensidighet og respekt. Våre moderne, liberale samfunn mangler en måte å rettferdiggjøre at vi dreper levende individer og spiser dem.

Kulturhistorikeren tror det blir mer og mer problematisk for nye generasjoner moralsk bevisste nordmenn å akseptere dette.

– Å ta liv for at vi selv skal leve, stiller oss i en slags forlegenhet. Dyr er for mange av oss noe nært og intimt, som kjæledyrene våre, og vi har en tendens til å gi dem en moralsk posisjon nesten tilsvarende vår egen. Istedenfor å ta erkjennelsen om at vi spiser døde dyr, inn over oss, har vi mekanismer for å unnlate eller hemmeligholde det. Tilsløringen er resultat av industriell kjøttproduksjon, som foregår langt fra folk og i stor skala.

Dyrets tilbakekomst

Men forskeren registrerer også en ny og motsatt tendens: Dyrene er på god vei tilbake i kokebøkene. – Jeg har analysert TV-serier, kokebøker og nettsteder fra et utvalg berømte kokker i Storbritannia og Skandinavia, som britene Jamie Oliver og Hugh Fearnley-Whittingstall, og nordmannen Andreas Viestad. De argumenterer for å gjenopprette koblingen mellom dyret og kjøttet, sier hun.

– Kjendiskokkene har en tydelig agenda. Bøkene de utgir er dels kokebøker, dels manifester, mener Lykke Syse, og peker på at denne nye matideologien blant annet omfatter dyrevelferd og kritikk av industriell matproduksjon og miljøødeleggelser.

Spise oss til det gode liv

Å spise etisk riktig er blitt en del av å leve det gode liv. Vi oppfordres til å vende tilbake til det tradisjonelle livet på landet og leve i pakt med naturen, dyrke egne grønnsaker, holde høner og spise økologiske produkter. De gamle mattradisjonene skal hentes fram igjen, hvor det å benytte hele dyret og ikke bare de beste delene, framheves som et bærekraftig valg.

– Vi står i fare for å legge for mye vekt på de individuelle valgene til et lite og rikt segment av samfunnet, advarer Lykke Syse. – Å spise egenprodusert og lokal mat, hjelper ikke fattigbønder i Sør med å finne markeder for sine produkter. Dersom de små valgene, det å kjøpe og lage lokal, kortreist og ‘riktig’ mat, er det beste vi kan gjøre for å løse klimakrisen, bør vi kanskje spørre oss om vi tenker stort nok. Det er selvsagt viktig å spise mindre rødt kjøtt for både helsen og planetens skyld. Men vi redder ikke verden ved å dyrke grønnkål i hagen eller lage hodesylte til jul, selv om dette gir oss identitet og livsglede.

“Before every good meal, murder must be done”. Gertrude Stein

Av Trine Nickelsen
Publisert 9. apr. 2015 10:29 - Sist endret 20. apr. 2015 14:56
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere