Hva er en god lærer?

Forskere skal nå koble de nasjonale prøvene med videoanalyser fra klasserommet og forsøke å gi oss svaret. 

ANALYSERES: Lærernes undervisning skal analyseres. Forskerne har besøkt mer enn femti ungdomsskoler i hele Norge. Her underviser Stine Ytrestøl i norsk. Foto: Camilla Smaadal

Små, nesten usynlige kameraer er blitt montert i over 100 norske klasserom på ungdomstrinnet dette året. Ett kamera er rettet på læreren, et annet videofilmer hele klassen.

Forskere fra Universitetet i Oslo skal analysere videoene og koble dem sammen med de nasjonale prøvene i regning og lesing på åttende og niende trinn, informasjon om lærernes utdanningsbakgrunn og et spørreskjema om hvordan elevene selv vurderer undervisningen.

I tillegg blir oppgaver og power point-presentasjoner samlet inn. Slikt blir det svære datamengder av.

– Målet er å kunne gi konkrete eksempler på hva som gjør en lærer god, og forstå sammenhengen mellom undervisningsmetoder og resultater på de nasjonale prøvene, sier Kirsti Klette, professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo.

Langsiktig prosjekt

Klette er leder for LISA-prosjektet, som skal se nærmere på skoler som har hatt høy eller normal fremgang på de nasjonale prøvene. Forskerne tror disse skolene jobber mer systematisk og bedre på en eller annen måte, og de ønsker å finne ut hvordan.

– Vi vil blant annet studere hvor eksplisitt læreren forklarer og underviser, kvaliteten på de ulike oppgavene og innholdet i diskusjoner og samtaler, inkludert elevengasjement. Vi ser også på det støttende og emosjonelle klimaet i klasserommet. Dette analyserer vi ved å systematisere videodataene og ved å kode de ulike elementene, sier Klette.

Prosjektet er designet for å kunne brukes langsiktig.

– Siden det er så informative og gode data, kan vi bruke dem i lang tid fremover, til flere ulike prosjekter. Dataene vil gjøres tilgjengelige for forskere på Stanford, i Helsinki og München, slik at vi kan sammenligne med dem.

– Videoene kan også brukes som eksempler i lærerutdanningen. Det er vi allerede i gang med, ved at vi viser ulike videosnutter på hva som fungerer og ikke.

Kjedelig matteundervisning?

Selv om prosjektet så vidt er i gang, ser Klette allerede nå bekymrende tendenser i klasserommet.

– Det virker som det er et godt faglig miljø mellom lærere og elever, men undervisningen er i mange tilfeller ensformig og kjedelig. Dette fanges opp i spørreskjemaene vi har sendt ut til elevene.

Forskerne kan allerede nå se en langt mer variert undervisning i norsk enn i matematikk.

– Det er veldig mye tavlegjennomgang og oppgaveløsning i matematikk. I norsk er undervisningen mye mer variert. Tidligere forskning viser at variasjon er viktig for å lære. Det er tilsynelatende mye repeterende og kjedelig matteundervisning. Alarmerende, vil jeg si.

At matematikkundervisningen er mer ensformig enn i norsk, er gammelt nytt, men at det er så lite varierende, er Klette overrasket over. Hva det skyldes, skal forskerne nå i gang med å analysere.

Det virker som lærerne er veldig bundet av læreboken, og mange har også svak matteskolering med få studiepoeng. Det må gjøres et krafttak for å bedre matteundervisningen, mener Klette.

Tar klasserommet tilbake på campus

Videoopptakene gjør det mulig å studere detaljerte sider ved undervisningen som ellers ville være vanskelig å fange opp med vanlige observasjoner i klasserommet.

– Vi bringer på en måte klasserommet tilbake til campus. Med godt nok kameraoppsett kan vi fange både læreren og elevperspektivet i ett, noe som åpner for mange komplementære analyser. Vi kan for eksempel analysere lærerens bruk av spørsmål. Hvor lenge venter lærerne før de velger en elev? Er det en sammenheng mellom ventetid og engasjement hos elevene? spør Klette.

Lærere som venter en stund før de gir noen ordet, får ofte med seg flere, antyder de foreløpige analysene.

– Det er slike små detaljer som kommer frem. Det virker også som det er et mønster i hvor læreren går rundt når han eller hun skal hjelpe elevene. Det er noen elever som sjelden får lærerens oppmerksomhet, og dette mønsteret trenger vi å finne mer ut av for å kunne bryte det.

Enorme data

Siden forskerne har opptak fra et helt skoleår, trer mange ulike sider ved undervisningen frem. Men dataene er plasskrevende og byr på utfordringer i form av lagring og gjenbruk.

– Selv i amerikansk sammenheng er dette store data. Vi har i samarbeid med TSD (Tjenester for sensitive data ved USIT) innført strikte systemer for hvordan vi registrerer dataene for ikke å drukne i all informasjonen. Teknologien er på vår side og lar oss koble sammen data som vi ellers ville brukt et helt forskerliv på tidligere. Det er etikken som er bremseklossen her. Alt må godkjennes av Personvernombudet og tar derfor lang tid, sier Klette. 

Prosjektet krever rundt 15 terabyte lagringskapasitet

– Lagringen  må være godkjent av Datatilsynet. Vi må kunne jobbe med dataene på en sikker og fornuftig måte, og vi må ha et databasesystem som lar oss vite hva vi har. Det er nødvendig når det er så mange krysskoblinger, sier Torgeir Christiansen, senioringeniør på prosjektet.

Riktig logging av materialet er viktig for at forskerne skal kunne bruke dataene i lang tid fremover.

– Vi får holde på dataene i 15 år, så det generes mye ny forskning fremover. Det er målrettet “big data”. Om ti år er det kanskje noen som går tilbake og ser på helt andre ting i materialet. Prosjektet stimulerer til masteroppgaver, nye doktorgradsarbeider og samarbeidsforskning, sier Christiansen og Klette.

Kritikk

De nasjonale prøvene er tidligere blitt kritisert for at de bare måler en liten del av alt det elevene skal lære på skolen, og at skolene lar seg styre for mye av prøveresultatene. 

– Vil denne forskningen kunne bidra til at skolene blir styrt av de nasjonale prøvene i enda større grad? 

– I hvilken grad ulike skoler lar seg styre av resultatene fra de nasjonale prøvene, vet vi for lite om, og hvorvidt dette er negativt eller positivt, kan nok variere. LISA bruker nasjonale prøver som mål på fremgang, men i prosjektet rettes det ellers ingen oppmerksomhet mot selve prøvene. Det er lærerens undervisning i klasserommet som står i sentrum, sier Astrid Roe, forsker i prosjektet.  

Av Camilla Smaadal
Publisert 21. aug. 2015 11:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere