Tverrfaglighetens Tanja

I tverrfaglighetens år, er sivilingeniøren og sosialantropologen Tanja Winther alt vi kunne ønske oss.

TEKNOLOGI MØTER FOLK: – Teknologien endres hele tiden. En kraftstasjon er ikke ferdig utformet én gang for alle. Vi er avhengige av tverrfagligheten for å se samspillet mellom ting og folk, sier Tanja Winter på SUM. (Foto: Trine Nickelsen)

Hvordan få til den ettertraktede radikale tverrfagligheten, den som går på tvers av de store fagtradisjonene naturvitenskap og teknologi, og samfunnsvitenskapene og humaniora? Én måte kan rett og slett være å integrere to disipliner én og samme person. Tanja Winther, førsteamanuensis på Senter for utvikling og miljø (SUM), er en slik «integrert person».

Da strømmen kom

Hvordan gikk det til? Kort fortalt: På begynnelsen av nittitallet utdannet Tanja Winther seg til elkraftingeniør ved NTH i Trondheim. Hun hadde bestandig vært opptatt av hvordan ny teknologi, og da særlig strøm, påvirker folk.

– Da jeg skulle skrive diplomoppgave, fant jeg et norsk prosjekt i Zanzibar. Dit ville jeg. Landsbygda var i ferd med å få elektrisk strøm, og Norad hadde regien. Biveilederen min var historiker og ga meg et lynkurs i kvalitativ metode. Det ble et veldig spennende feltarbeid, minnes Winther.

Hun ble ferdig med utdanningen, jobbet noen år som ingeniør, men glemte aldri Uroa, den lille landsbyen øst i Zanzibar.

– Jeg måtte tilbake, finne ut hvordan det hadde gått. Jeg fikk stipend fra Norges forskningsråd for å dra på feltarbeid, men fikk straks et problem: Utdanningen min passet ikke inn på universitetet. Riktignok hadde jeg tatt mellomfaget i antropologi på si, men det var ikke nok. Det var da jeg fant SUM. Alt ble lagt til rette. Så ble det feltarbeid i Zanzibar og doktorgradsavhandling i sosialantropologi.

Hva fant hun så ut? Hva slags endringer hadde strømmen gjort i løpet av de ti årene som var gått?

 – Noen utviklingstrekk var åpenbart svært positive sett fra et kvinneperspektiv. Jentene ble sendt på skolen istedenfor å bære vann. Nå hentet elektriske pumper rent vann opp fra grunnen. Men andre ting var mer problematiske, påpeker Winther.

– Som regel er det mannen som eier huset, og det er han som var strømkunde. Å få innlagt strøm, koster fem måneders inntekt som fisker. Men i tillegg må jo strømmen betales. Det jeg så, var at mennene i landsbyen bandt opp mye av sine ressurser i dette, mens kvinnene enda mer enn før måtte sørge for mat og andre basisbehov til familien, og i mindre grad kunne opparbeide seg eiendom, som varer. Det satte dem i en sårbar, økonomisk stilling i et land der fire av ti ekteskap går i oppløsning.

Attraktiv teknologi

Sammen med samfunnsgeograf Kristin Ulsrud og andre samfunnsforskere og ingeniører har Winther den senere tiden studert solcelledrevne kraftstasjoner i Vest-Bengal i India. – Da strømmen kom, måtte hver familie ta stilling til hvilke tre steder i huset det skulle være uttak til lys. Vi registrerte at det i 30 prosent av husene ikke var lagt inn strøm på kjøkkenet der kvinnene lager mat hver eneste kveld. Slike erfaringer fra India ble viktige da teamet var med på å sette i gang et energisenter i en landsby i Kenya. Kapasiteten er liten, men holder likevel til 120 lanterner. Folk leverer lampene sine om morgenen, får dem ladet opp i løpet av dagen. Vi har studert hvem i familien som benytter lanternene til hvilke formål.

Erfaringene fra solenergiprosjektet i Kenya kan få ringvirkninger.

– Vi ville skape et eksempel som kan bygges videre på av myndigheter, firmaer og lokale organisasjoner, sier forskeren og understreker at hun har hatt god bruk for sin ingeniørutdanning.

– Jeg kommuniserer godt med lokale kraftingeniører og får verdifull innsikt i forholdet mellom kraftverk og befolkning. Teknologien er svært ønsket og attraktiv, og det betyr derfor mye hvem som får lov til å kontrollere tilgangen. Og da kan det skje mye spennende også sosialt.  Det vi også forstår mer og mer, er hvor viktig det er å undersøke hva som finnes av vaner og praksiser fra før i kulturen vi kommer til, fordi det har så mye å si for hvordan den nye teknologien tas i bruk.

Av Trine Nickelsen
Publisert 7. sep. 2015 16:49
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere