På engleskole i Egypt

– Kirken driver et stort arbeid for å markere kopternes tilstedeværelse i Egypt, forteller religionshistoriker Nora Stene på Universitetet i Oslo. – Og i sentrum for dette arbeidet har den plassert barna. Fra de er bitte små trekkes de inn i kirkens kulturelle liv – som kirkemedlemmer med høy status.

Nora Stene har drevet omfattende, antropologisk feltarbeid blant koptisk-ortodokse kristne i Kairo, og også blant koptiske emigranter i London. Hun forteller at mens mange kristne samfunn i Midtøsten er i ferd med helt eller delvis å forsvinne, har det koptiske fellesskapet vist usedvanlig evne til å overleve og bevare identiteten sin, ikke bare i dag, men gjennom sin nesten 2000 år lange historie – forfølgelser og til dels sterkt ytre press til tross. I Egypt er kristen misjon forbudt. Barn er gruppens eneste rekrutteringsgrunnlag.

– Kopterne ønsker at barna skal vokse opp nært knyttet til kirken. Men det er ingen selvfølge. Majoritetssamfunnet krever tilpasning, og barna regnes som spesielt utsatte, sier hun.

Søndagsskolen

Det er her «skoler for kirkelig ortodoks opplæring», ofte kalt søndagsskoler, kommer inn. Søndagsskolebevegelsen startet i det små for hundre år siden. I dag går mange hundre tusen barn på søndagsskole i Egypt, ja, kanskje opp mot én million: Alle koptiske barn og unge oppfordres til å delta i undervisningen fra de er tre-fire år og fram til 18–20-årsalderen.

– Søndagsskolen sees på som selve framtidshåpet for den koptiske kirken. Den skal gjøre barna bevisste deres koptiske identitet, lære dem opp i den kristne, koptisk-ortodokse tro og gi dem en motvekt mot islamsk påvirkning, sier Nora Stene.

Fredag er søndagsskoledagen i Egypt; da har barna fri fra skolen og søndagsskolelærerne fri fra sitt ordinære arbeid. Søndagsskoletilbudet er i like stor grad rettet mot jenter som mot gutter. Alle skal med: De barna som ikke kommer av seg selv, blir gjerne hentet hjemme. Spesiell oppfølging blir gitt til barn fra fattige familier. Barna tilbys leke- og fritidsaktiviteter, og hver enkelt får en lærer som skal følge med på hvordan det går med ham eller henne.

– Å bli søndagsskolelærer er en æresbevisning. Søndagsskolelærerne har høy prestisje i den koptiske kirken. De to siste patriarkene er selv fra søndagsskolen, og det er patriarken som formelt er den øverste lederen for søndagsskolearbeidet. Kvinner kan ikke bli prester, men kan komme høyt opp i søndagsskolehierarkiet. Søndagsskolen gir jentene kvinnelige rollemodeller, påpeker religionshistorikeren.

Barn er lik engler

«Men vet du ikke at det er fordi barn er som engler?» Akkurat dette svaret fikk Nora Stene ofte når hun under feltarbeidet sitt stilte koptere forskjellige spørsmål om barnas rettigheter og plikter i kirken, som: Hvorfor kan barna gå inn i heykalen, inn i det aller helligste alterrommet?

– Svaret ble uttalt med en selvfølgelighet og en overbevisning som fikk meg til å spørre hva som ligger bak. Hva henviser denne englelikheten til? Er det uttrykk for et bestemt syn på barn og barndom i den koptiske tradisjonen?

Kopterne har et eget begrep, tufola, som er arabisk for barndom. – De oppfatter barndom som en fase hvor mennesket befinner seg nærmere den opprinnelige ideen for menneskeheten. Ethvert barn er i den paradisiske tilstanden som Adam og Eva var før syndefallet, påpeker Stene. 

Akkurat som hos oss, finnes det også blant kopterne oppfatninger av barn som søte og sårbare, og med behov for spesiell opplæring.

– Men englelikheten henspiller verken på skjønnhet eller sårbarhet, men på rituell renhet. Å være som englene vil si å være nær Gud, å være jomfruelig, uberørt av seksualitet og å være uskyldig og uvitende om synd. Barn før puberteten betraktes derfor som både renere og nærmere Gud enn det voksne er. Barn er en av Guds velsignelser til menneskene. I sin renhet kan barna velsigne folk de har omkring seg.

Spedbarn til nattverd

Dette gir seg flere utslag i det rituelle livet i kirken:

Under liturgien har barn, både jenter og gutter, rett til å bevege seg overalt i kirkerommet, til å krysse grensene mellom manns- og kvinnesiden, og altså gå inn i det aller helligste alterrommet.

– Retten til å delta i sakramentene er svært viktig, ikke bare i dåpen, men også konfirmasjonen, nattverden, skriftemålet og sykesalvelsen. Barna ansees å være fullt ut i stand til å motta disse sakramentene, og også å ha de samme behovene som voksne for den kraften og beskyttelsen som disse ritene gir, påpeker Stene.

Den koptiske kirken døper spedbarna, og lar dem umiddelbart etter motta konfirmasjonens og nattverdens sakrament. Små babyer får en dråpe vin som presten legger på tungen deres.

– Å motta nattverden er noe de troende ikke kan ta lett på, eller gjøre som en impulshandling. Forberedelser i form av bønn og faste er nødvendig. Men barna er i en tilstand av renhet, og deres tilgang til nattverden er uansett sikret. Tidligere var det nesten bare barn som mottok nattverden, men med de små som forbilde, oppfordres de voksne nå til å gå til nattverd hver uke.

Barnediakoner

Så snart barna kan føre en liten samtale, i 4-årsalderen, kan de gå til skriftemål. Voksne plikter å gå regelmessig til skrifte for å motta syndsforlatelse. For barnas del er det gjerne det veiledende aspektet ved skriftemålet det legges vekt på, og også at barna skal venne seg til å delta.

At gutter allerede ved femårsalderen kan innvies til diakoner, er også et uttrykk for barns høye status. – Oppfatningen av barn som renere og nærmere Gud enn voksne, gir guttebarn spesielle oppgaver som rituelle aktører: Noen prester foretrekker barnediakoner som hjelpere under liturgien, og fordi de er uten syndig begjær, regnes de som spesielt godt egnet for oppgaven å være prestens hjelpere inne i det aller helligste alterrommet. Når en ny patriark skal velges, noe som skjer ved loddtrekning, overlates valget til Gud ved å gi oppdraget å trekke det avgjørende loddet, til en liten gutt.

Nora Stene har også studert de liturgiske bønnene som bes over avdøde barn, og funnet at i disse bønnene nevnes ikke synd og overtredelse, verken for gutter eller jenter, slik bønnene over de voksne gjør. Tvert imot framhever forbønnene barnet som jomfruelig og verdig til å oppnå paradistilværelsen, i likhet med kirkens helgener. Det samme gjenspeiles i avisenes dødsannonser for barn, som gjerne innledes med «Den ubesmittede engelen N…».

Englelikheten går tapt

– En helgen har oppnådd evig renhet. Men et barn, etter hvert som det vokser til, er på vei bort fra sin medfødte englelikhet. Seks-sjuåringer i søndagsskolen kan ennå samles i «engleklassen», men etter som barna nærmer seg puberteten, nærmer de seg også de voksnes sfære. Fordi englelikheten bare varer et visst antall år, trenger de opplæringen de får på søndagsskolen. Rustet med kunnskap om det rette læren, skal de unge kopterne kunne ‘bevare Jesus i sine hjerter’ gjennom hele livet.