Dødelige sykehusbakterier sprer seg

Multiresistente bakterier er i løpet av de siste årene blitt en enda større trussel i Norge.

BAKTERIETRUSSEL: I løpet av de siste fem årene er opptil femten prosent av bakteriene på visse avdelinger på norske sykehus blitt multiresistente, forteller Dag Berild. Foto: Yngve Vogt

For to år slo Dag Berild fast i Apollon at antibiotikaresistente bakterier årlig tar livet av 50 000 europeere og amerikanere.

Nå advarer Berild, som er professor i infeksjonsmedisin ved UiO og HiOA og overlege ved Infeksjonsavdelingen på Oslo universitetssykehus, om at situasjonen siden da er blitt enda mer alvorlig.

– Effekten av dagens antibiotika blir stadig mindre. Da øker antibiotikaresistensen. Årsaken er den overdrevne bruken av antibiotika. På visse avdelinger ved norske sykehus er opptil 15 prosent av bakteriene blitt multiresistente. For fem år siden var prosentandelen nær null, forteller Dag Berild.

Verstingene

De fleste forskere anslår at dødeligheten dobles når visse bakteriegrupper blir  motstandsdyktige.

Dagens største trusler er en type gule stafylokokker kalt MRSA og ESBL-produserende bakterier. Begge bakterietypene florerer både i og utenfor sykehusene.

ESBL, akronymet for Extended Betalactamase producing bacteria, er blitt mye vanligere de siste årene. Disse bakteriene har dessverre den uheldige egenskapen at de danner enzymer som spalter nesten all antibiotika. Da virker ikke medisinen lenger.

Sverige har allerede nå 8000 årlige ESBL-tilfeller på sykehusene.

– Antallet øker raskt. Vi har dessverre ingen samlede tall fra norske sykehus, men her på Ullevål sykehus får vi ukentlig inn pasienter med denne bakterien, forteller Dag Berild.

Disse pasientene må behandles med en type bredspektret antibiotika som i stor grad endrer den normale bakteriefloraen.

– Hvis denne medisinen ikke virker, er vår siste sjanse å ta i bruk reservepreparatene våre, som vi har stående bakerst i skapet. Uheldigvis fører disse medisinene til rask resistens.

Hvis heller ikke reservemedisinen virker, er det lite å gjøre.

– Da er vi ille stedt.

Behandlingen mot resistente bakterier er en komplisert og kostbar affære. Pasientene må isolerespå egne rom for å hindre spredning av bakteriene. Personalet må bruke munnbind og engangsklær. Alt blir destruert etter bruk.

Smittes fra utlandet

Mange av dagens sykehuspasienter som er smittet av resistente bakterier, har vært på reise til områder med mye resistens, men bakteriene kan ramme alle.

– Selv om mange blir smittet i utlandet, kan vi også fremelske resistens med overdreven bruk av bredspektret antibiotika her hjemme. De farlige bakteriene rammer nå stadig flere norske pasienter som ikke har reist til risikoområder i utlandet.

Resistente bakterier spres lettere på sykehus enn utenfor fordi pasienter ligger tett og fordi immunforsvaret er svekket. Norske sykehus er likevel fortsatt blant de sikreste i verden.

– Risikoen for smitte er langt større på utenlandske sykehus, slik som i Sør-Europa, USA eller

Østen. Vi har mange pasienter som er blitt kolonisert av resistente bakterier fra utenlandske sykehus. Folk burde derfor være skeptiske til helseturisme. Det kan bli en alvorlig affære.

Mange smitteveier

Verdens mest resistente bakterier er funnet i sølepytter i New Delhi. De har havnet der gjennom avføring.

En vanlig måte å bli smittet på, er å spise grønnsaker i utlandet, som har fått overført resistensgener gjennom gjødslingen.

I deler av Asia trengs det ingen resept for å få tak i antibiotika. Du får det på markedet.

– Mange land bruker dessuten store mengder antibiotika på dyr.

Motstandsdyktige bakterier kan smitte fra dyr til mennesker. Ett eksempel er Danmark. Hvert tiende danske svin har LA-MRSA-bakterien. Dette er en variant av MRSA som lett får fotfeste hos dyr. Hver fjerde danske som var innlagt med MRSA, hadde LA-MRSA.

Dag Berild kan likevel vise til noen gode nyheter:

– En del europeiske land har de siste årene gjort mye for å redusere bruken av antibiotika. For noen år siden brukte Belgia to og en halv gang mer antibiotika enn Nederland. Nå er både bruken og resistensen gått ned i Belgia. Sverige har vist at forekomsten av ESBL kan reduseres ved å minske bruken av bredspektret antibiotika. Både Verdens helseorganisasjon og den norske regjeringen har lansert en handlingsplan mot antibiotikaresistens. Men selv om det er store, globale initiativer på gang, er resistensproblemene svært vanskelige å løse, forteller Dag Berild og legger til at Oslo universitetssykehus nå har begynt å prioritere forskning på rasjonell antibiotikabruk og antibiotikaresistens.

Av Yngve Vogt
Publisert 18. aug. 2016 14:01 - Sist endret 25. aug. 2016 15:08
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere