Lurt å øke bakteriemangfoldet i tarmen

Immunforsvaret til HIV-pasienter blir bedre med økt bakteriemangfold i tarmen. Forskere ser også en mulig sammenheng mellom tarmflora og hjertesvikt.

TARMFLORA: Marius Trøseid (t.v.) og Johannes Roksund Hov forsker på hvordan bakteriemangfoldet i tarmen påvirker sykdommer andre steder i kroppen. Foto: Yngve Vogt

Tarmen inneholder ti tusen milliarder bakterier. Det er mer enn antall celler i kroppen din. Antall mulige bakteriearter er mange tusen.

– Pasienter med betennelse i tarmen har et mindre bakterielt mangfold i tarmen enn friske mennesker. De siste tre årene er det forsket mye på om manipulering av tarmfloraen kan brukes i medisinsk behandling. Vi har allerede mange observasjoner som viser at tarmfloraen påvirker sykdommer, men vi leter fortsatt etter de absolutte bevisene, forteller forsker Johannes Roksund Hov på Institutt for indremedisinsk forskning ved UiO og Oslo universitetssykehus.

Sammen med infeksjonsmedisiner og overlege Marius Trøseid, som er førsteamanuensis på Institutt for klinisk medisin ved UiO, undersøker han hvordan endringer i tarmfloraen kan gi et bilde av hvor alvorlige sykdommer er.

– På sikt kan veldefinerte bakteriekulturer være gunstige for behandling av en rekke  sykdommer, forteller Trøseid.

Hjelper HIV-smittede

Trøseid har nylig undersøkt hvordan immunforsvaret til HIV-pasienter kan styrkes ved å manipulere tarmfloraen. Her har han samarbeidet med Tine, som har spesiallaget probiotika, en mikstur av gunstige melkesyrebakterier og bifidobakterier, som er en viktig bakterietype i tarmen.

I forsøket deres fikk halvparten av HIV-pasientene probiotika. Den resterende halvdelen fikk placebo, også kalt narremedisin uten virkning.

Det viste seg at probiotika hadde en betennelsesdempende effekt hos HIV-pasienter. Både CRP, som måler mengden betennelse i blodet, og D-dimer, som måler faren for blodpropp, gikk ned hos dem som fikk probiotika.

Trøseid har også vist at HIV reduserer det biologiske bakteriemangfoldet i tarmen.

– Vi fant en direkte sammenheng mellom biodiversitet i tarmen og antall immunceller i blodet.

Frisk tarmflora kan sammenlignes med regnskogen. Regnskogen er artsrik, mens artsrikdommen er betydelig mindre i furuskog. Tarmfloraen til HIV-pasienter er som furuskog.

Immunforsvaret har en type celler som kalles CD4. Det populære kallenavnet er T-hjelpeceller. De stimulerer makrofager, som er storspisende celler, til å drepe sykdomsfremkallende bakterier og virus.

Og her kommer Apollon til det store poenget:

– For hver ekstra bakterieart i tarmfloraen, hadde HIV-pasientene 0,9 flere CD4-celler per milliliter blod, altså nesten en immuncelle for hver bakterieart. Det betyr at antall bakteriearter i tarmen kan gjenspeile antall immunceller i blodet, forteller Marius Trøseid.

Møysommelig genanalyse

For å skille mellom bakterieartene i tarmfloraen, holder det å analysere ett enkelt gen som forskerne har kalt noe så lite spenstig som 16S rRNA.

Likevel er det en svært omfattende jobb å registrere bakteriemangfoldet i en tarmprøve. Selv i en ørliten avføringsprøve finnes det mange millioner bakterier.

For hver enkelt tarmprøve tar det en hel dag å utvinne DNA-et. Da får forskerne milliarder på milliarder av små DNA-biter. Alle bitene er satt sammen i en bestemt kombinasjon av de fire byggesteinene i arvematerialet vårt: Adenin, Tymin, Guanin og Cytosin, med de populære forkortelsene A, T, G og C.

For å kunne tolke de enorme mengdene DNA, må forskerne ty til flere dagers tunge, statistiske beregninger på landets raskeste datamaskin, tungregnemaskinen Abel ved UiO.

Forskerne er nå også i gang med verdens største tarmflorastudie hos HIV-pasienter, i samarbeid med Rigshospitalet i København. Der skal de samle inn tarmprøver fra tusen HIV-pasienter.

– Mange HIV-pasienter har økt risiko for sykdommer i lever, lunge og hjerte. Vi ønsker å undersøke om endret tarmflora kan spille en rolle for behandling av disse komplikasjonene, forteller Trøseid.

Hjertesvikt

Forskerne undersøker også sammenhengen mellom tarmflora og hjertesvikt. Håpet deres er å kunne helbrede hjertesvikt ved å behandle tarmfloraen. Forsøket er et samarbeid mellom Oslo universitetssykehus, Sykehuset i Nordland og Hospital Universitario Sul Fluminense i Rio i Brasil.

Pasientgruppen er delt i tre. Den ene gruppen får antibiotika som virker lokalt i tarmen. Den andre gruppen får en bestemt type probiotika. Den tredje gruppen får ingenting.

– Tanken er at et probiotikum skal fortrenge en type bakterier som er skadelig for hjertet. Mange pasienter tar probiotika uten at det finnes dokumentasjonpå at det virker. Probiotika er storindustri. Mange tar det som kosttilskudd. Tenk om noen probiotika likevel skulle være skadelige eller usunt? Det er derfor nærmest en plikt for oss å forske på dette, poengterer Johannes Roksund Hov.

Fremtiden

Veien videre er tarmbelagt med gode hensikter.

– I fremtiden ser vi for oss at legene kan ta en tarmprofil av pasienter både for å skreddersy behandlingen og for å sjekke om den virker.

Et enda mer spennende scenario er å behandle sykdommer med fecestransplantasjon. Det betyr at pasienten får overført tarminnholdet fra en annen pasient. Medisinsk sett er dette en forholdsvis enkel affære. Avføringen sendes via en sonde gjennom halsen og magesekken og et stykke nedover i tynntarmen.

I første omgang kan transplantasjonen være aktuell for pasienter med leversykdommen primær skleroserende cholangitt.

– Dette er en alvorlig sykdom, som rammer étt av ti tusen mennesker. Det finnes foreløpig ingen medisiner mot sykdommen. Etter gjennomsnittlig 10 til 15 år svikter leveren. Da må pasienten ha ny lever, forteller Johannes Roksund Hov, som også er tilknyttet Norsk senter for primær skleroserende cholangitt ved UiO. Her forskes det på kronisk betennelsessykdom i gallegangene. Sykdommen er den vanligste årsaken til levertransplantasjon i Norge.

En av teoriene er at sykdommen skyldes bakterielekkasje fra tarm til lever. 80 prosent av pasientene har inflammatorisk tarmsykdom, som betyr at de har en kronisk betennelsestilstand i tarmen.  Det er nettopp for disse pasientene det kan være relevant med fecestransplantasjon.

– Vi ser for oss en studie med transplantasjon av noen titalls pasienter. Vi må velge feces fra friske donorer. Ettersom effekten er forskjellig fra donor til donor, må vi ha så få donorer som mulig. Ellers er det ikke mulig å sammenligne resultatene. Donorene bør ha alminnelig god helse. Donorene må dessuten testes mot alle mulige smittsomme mikrober, bakterier og parasitter.

Fecestransplantasjoner blir likevel bare for de få utvalgte.

– Jeg betrakter fecestransplantasjon omtrent som organtransplantasjon. Det må være gode grunner til å gjennomføre en slik behandling, påpeker Johannes Roksund Hov.

Av Yngve Vogt
Publisert 18. aug. 2016 14:01
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere